LA BARNA KOMME HJEM TIL SIN KJÆRE MAMMA VIBEKE
Kontakt personen bak underskriftskampanjen
Tusen takk for deres mot!
2015-09-12 23:09:26Vibeke er dypt rørt over alle som støtter henne og barna og som har signert oppropet, ikke minst alle som har tatt seg tid til å legge igjen en kommentar. Tusen takk!
Men hvordan kan vi sammen klinke til så vi når ut til flest mulig med dette oppropet?
Jeg har et lite forslag! Fatt mot og del på facebook, instagram, twitter.
Vi har jo stor tro på at Vibeke med sin stødige og varme personlighet overbeviste dommerne i tingretten, så de fatter den eneste riktige beslutningen om at barna skal hjem til mamma fort som svint. Men om VI ikke har den minste tvil vedr. Vibekes omsorgsevne og at barna SKAL hjem, må vi ikke glemme at denne kampen utkjempes mot et maktapparat de fleste av oss ikke kan forstå eller kjenner rekkevidden av i vårt "demokrati".
Så kjære venn og støttespiller!
Vibeke er helt unik i hvordan hun til manges sterke advarsler og bekymring har banet vei og "talt Roma midt imot". Må hennes stemme runge over hele landet, så også andre i samme fortvilte situasjon blir hørt!
Et barnevern skal verne barn mot overgrep, vold og alvorlig omsorgsvikt. Utover det skal de bistå med hjelp og støtte samtidig som de møter barna og familien med respekt! Det er slik et barnevern skal være og ingenting annet! At de følger lovverket som gjelder i Norge og internasjonalt bør være en selvfølge. Basta!!! Jeg håper dere fortsatt henger med og leser for jeg er ikke helt ferdig ennå! Med et utrag av Arnulf Øverlands sterke appell "Du må ikke sove" håper jeg at DU fatter mot og deler dette oppropet! Uten deg hadde Norge vært mindre, så akkurat DU er en meget viktig person og kan utgjøre en forskjell! Så signer og del oppropet. Det tar deg kun 2 minutter!
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!
Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Inger Holgersen