Opprop mot planting av klimaskog!

En ny rapport fra Miljødirektoratet (M26-2013)  foreslår storstilt granplanting som et norsk tiltak for å begrense utslippene av CO2 til atmosfæren. Det planlegges å plante til 50 - 100 km2 årlig over 20 - 50 år. Tilplantingen skal i hovedsak foregå på Vestlandet og i Nord-Norge på åpne og gjengroende arealer som tidligere var en del av jordbrukets kulturlandskap. Det er høyst tvilsomt om dette vil ha noen positiv effekt på karbon- og klimaregnskapet. Derimot er det helt sikkert at de foreslåtte tiltakene vil gjøre omfattende skade på biologisk mangfold, landskapsverdier, lokal matproduksjon og reiselivsnæringen.

 

Rydding av tidligere løvskog, tilrettelegging for planting, veibygging m.m. medfører betydelige utslipp av CO2. Nyplantet granskog starter derfor med en såkalt karbongjeld, som det i vårt klima tar 30 - 45 år å tjene inn. I boreal granskog lagres dessuten 84% av karbonet i jordsmonnet, og med de mange inngrep og forstyrrelser som moderne skogbruk medfører, vil dette lageret bli vesentlig svekket. Spesielt i det torvrike jordsmonnet langs kysten vil intensivert skogbruksdrift medføre økte utslipp av CO2. Planen legger også opp til høyere hogstrate i stående skoger. Dette vil øke karbongjelden ytterligere. Internasjonal forskning tyder på at ny skog må stå i nærmere 200 år før denne karbongjelden blir dekket inn.

 

Granplanting på nye arealer vil dessuten gi et mørkere landskap som fører til redusert refleksjon av innkommende strålingsenergi. Denne såkalte albedoeffekten blir særlig redusert ved tilplanting av områder hvor bakken er snødekt deler av året. Treslagsskifte fra gjengroende løvtrær (som feller bladene om vinteren) til vintergrønne grantrær vil i sterk grad endre tilbakestrålingen. Det samme vil skje ved granplanting i åpne områder med lavvokst vegetasjon. Undersøkelser tyder på at redusert albedo i våre nordlige områder kan ha like stor betydning for klimaregnskapet som effekten av karbonfangsten fra nyplantingene, selv når det medregnes at frigjøring av aerosoler (finpartikler) gjennom fordampning i seinere vekstfaser bidrar i motsatt retning.

 

Rapporten tilrår planting av sitkagran i kystområdene. Denne arten ble svartelistet av Artsdatabanken i 2012 fordi den sprer seg hurtig inn i verdifulle naturtyper som for eksempel kystlynghei. Gjennomføres tiltakene i rapporten vil det føre til en omfattende fragmentering av kystlandskapet med små lommer av lynghei og myr innimellom. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet, og det vil gå hardt ut over villsaunæringen og annen lokal matproduksjon i kystlandskapet. Reiselivsnæringen, som langt på vei lever av kvalitetene i det norske landskapet, blir også hardt rammet av dette.

 

Rapporten peker på at store arealer langs kysten har grodd igjen og ikke lenger har noen biologisk verdi. Nyere forskning har vist at kulturhistoriske landskapstyper med rikt biologisk mangfold langt på vei lar seg restaurere selv etter langt fremskreden gjengroing, så sant frøbanken er intakt og får mulighet til å spire.

 

Atmosfærens økende innhold av CO2 skyldes utslipp fra fossilt brensel. Det er en illusjon å tro at mer skog skal kunne rense luften for oss. Vi vil derfor sterkt advare mot den foreslåtte plantingen av klimaskog - et tiltak med store negative konsekvenser for biologiske og kulturhistoriske verdier i landskapet, og for næringsinteressene knyttet til slike verdier.

 

Underskriverne av dette oppropet signerer som fagpersoner og representerer kun seg selv og sin faglige bakgrunn.  Oppropet er initiert av:

 

Anders Bryn,   forsker innen økologi

Ellen Svalheim,  kulturlandskapsforsker

Mons Kvamme, botaniker, fagkonsulent Lyngheisenteret

Heidi I. Saure, førsteamanuensis NLA Høgskolen i Bergen, PhD biologi

Vigdis Vandvik, professor Inst. for Biologi, UIB

Ann Norderhaug, tidl. forskningsleder kulturlandskap, Bioforsk


Anders Bryn, Ellen Svalheim, Mons Kvamme, Heidi I. Saure, Vigdis Vandvik, Ann Norderhaug    Kontakt personen bak underskriftskampanjen


ELLER

Din e-postadresse vil ikke bli publisert på vår side. Uansett, så vil forfatteren av underskriftskampanjen se all informasjon du oppgir i dette skjemaet.

Du vil motta en e-post med en link for å bekrefte din signatur. Vennligst sjekk innboksen din (og søppelpostkassen).
Facebook