La sosionomene få gjøre jobben sin, Sosionom REIS DEG

Til
Helse- og omsorgsminister Bent Høie
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Stortingspolitikerne

Overleveres ved markering
Eidsvolls plass 17.juni 2014

Opprop fra norske sosionomer ved «Sosionom REIS DEG» og våre støttespillere

1. HELFO sine retningslinjer for refusjon etter takst 201b
2. Autorisasjon for sosionomer og barnevernspedagoger
3. Stans nedbygging av sosionomtilbudet ved norske somatiske og psykiatriske sykehus, styrk det tverrfaglige sosialfaglige tilbudet
4. Inkludering av sosialfaglige profesjoner, som sosionomer, innenfor eldreomsorgen
5. Redegjørelse for manglende inkludering av de sosialfaglige yrkesgruppene i psykososialt forebyggende arbeid i skolen

1. «Sosionom REIS DEG» krever at sosionomene blir inkludert på HELFO`s liste over behandlergrupper som kan kreve refusjon etter takst 201b. Sosionomene

Norske sosionomer ved «Sosionom REIS DEG» ber helseminister Bent Høie og stortingspolitikerne om snarest mulig å sørge for å ta alle nødvendige grep slik at refusjonsordningen til HELFO i forhold til
takstgruppe 201b også vil omfatte sosionomer og andre sosialfaglige grupper. HELFO sendte nylig ut presisering i forhold til hvilke behandlergrupper som kan kreve refusjon i forhold til behandling etter takst 201b. Retningslinjene er allerede gjort gjeldene. Sosionomene var ikke med på listen.

Dette er svært alvorlig både for oss som yrkesgruppe, og tilbudet til mennesker i rus og psykiatribehandling. Retningslinjene strider mot prinsipper om tverrfaglighet i behandlingstilbudet.
Presiseringen av retningslinjene omfatter store deler av de fagområder vi har vårt virke, og rammer oss direkte som yrkesgruppe, og behandlingstilbudet til våre brukergrupper og pasienter sterkt. Sosionomer har en lang tradisjon og kompetanse innen psykiatri og rusfeltet, å svekke disse tjenestene ved å fjerne den spesialiserte sosialfaglig kompetansen vil være å gå tilbake i kvaliteten på behandlingstilbudet for tunge pasientgrupper. Vi ber helseministeren svare på om det er hans hensikt at vi ikke skal få gjøre jobben vår, slik at pasientgruppene ikke får det helhetlige tverrfaglige behandlingstilbudet de har rett på?

Vi viser til
Tverrfaglig Spesialisert Behandling som ble innført som eget fagområde ved Rusreformen i 2004, som skulle ivareta pasientens behov for både helse- og sosiale tjenester. Dette er senere forsterket i Prioriteringsveilederen fra 2012 utgitt av Helsedirektoratet. Hvordan ser helseministeren for seg at man skal oppfylle kravet om tverrfaglighet og sosialt endringsarbeid som en del av behandlingstilbudet dersom sosionomene, som har spesialisert sosialfaglig kunnskap om analyse og forutsetninger for sosiale endringsprosesser forsvinner? Sosionomer legger alltid til grunn et helhetlig faglig fokus som også innebærer analyse av pasientens sosiale kontekst og sosiale nettverk- fra starten av behandlingsopplegg, underveis i behandlingsløpet og for det livet som skal mestres og leves etterpå. Et tverrfaglig tjenesteapparat som inkluderer et slikt nødvendig sosialfaglig perspektiv er derfor avgjørende for å kunne hjelpe mennesker i sårbare livssituasjoner slik at de mestrer sine utfordringer og klarer å leve et fullverdig liv.


2. Krav om autorisasjon for sosionomer og barnevernspedagoger

Sosionomer ved «Sosionom REIS DEG» og alles som støtter oss krever at sosionomer og barnevernspedagoger får, eller blir innlemmet, i en autorisasjonsordning med autorisasjon snarest. Sosionomer og barnevernspedagoger har sitt virke på mange arenaer i samfunnet, også innen helsevesenet, de arbeider med de samme gruppene mennesker som annet helsepersonell, og ellers i samfunnet med mennesker i svært sårbare livssituasjoner. Innen alle områder i barnevernet og i arbeid med barn og unge bør det være særlig krav til kvalifisert autorisert personell. At vi som yrkesgrupper etter mange års krav, søknader, og positive signaler fra politisk hold ikke har fått autorisasjon er for oss ikke holdbart.

En autorisasjon vil medføre en styrket rettsikkerhet for pasienter og brukere, men også anerkjennelse av at sosialfaglig arbeid er et eget fagfelt som krever en bestemt kompetanse for å kunne praktiseres forsvarlig. Med autorisasjon venter vi at rett på veiledning og faglig oppdatering blir en rettighet og et krav for oss som følger av autorisasjonen. Vi anser veiledning og fagutvikling som avgjørende for å sikre god, forsvarlig og oppdatert tjeneste til mennesker i sårbare- og avmaktssituasjoner, som psykisk syke og barn. Igjen viser vi til Samhandlingsreformen og intensjoner om tverrfaglighet; slik helsetjenesten nå organiseres vil det være vanskelig å sikre at mål om tverrfaglig helhetlig behandling kan oppfylles om vesentlige yrkesgrupper som i dag er en del av behandlingstilbudet ikke får autorisasjon.

Som en forlenging av kravet om autorisasjon vil vi også be kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om å se på muligheten for heve nivået på videreutdanninger innen sosialfaglige felt. Mange av videreutdanningene er tverrfaglige, og store deler av stoffet i disse overlapper derfor med kunnskap vi har fra våre grunnutdanninger. Det er derfor tidvis begrenset hva de medfører av kompetanseheving.

3. Stans nedbygging av sosionomtilbudet ved norske somatiske og psykiatriske sykehus, styrk det tverrfaglige sosialfaglige tilbudet

De siste årene har noen sykehus mistet sosionomstillinger eller satt dem vakante. Dette er ikke pasientvennlig, dårlig samfunnsøkonomisk tenkning- og det gagner ikke helseforetakene.
Alle har en psykisk helse, en sosial og økonomisk bakgrunn, en historie, en boligsituasjon, et forhold til rusmidler - og en personlighet, også sykehuspasienter. Disse faktorene er det vi kaller psykososiale forhold. Sosionomene bistår med å ivareta den psykososiale helsetilstanden, og har kunnskap om rettigheter og muligheter som finnes hos Arbeids- og velferdsetaten (Nav), kommunen og andre instanser.

Sykehussosionomene bidrar med tidlig psykososial intervensjon, fokus på mestring og igangsetting av andre psykososiale tiltak som fører til at pasientene fungerer bedre utenfor sykehuset. Det fører til færre reinnleggelser fordi de kopler på akkurat det psykososiale hjelpetilbudet pasienten trenger i kommunen. Sosionomen bør være en naturlig del av det tverrfaglige teamet rundt pasientene i somatikk og psykiatri. Gjennom å redusere ikke-medisinske påkjenninger utfyller de den medisinske hjelpen annet helsepersonell yter. Sosionomer legger alltid til grunn et helhetlig sosialfaglig fokus gjennom et helt behandlingsløp. Et tverrfaglig tjenesteapparat som inkluderer et slikt nødvendig sosialfaglig perspektiv er derfor avgjørende for å oppfylle kravet om et helhetlig faglig behandlingstilbud, og kunne hjelpe mennesker i sårbare livssituasjoner slik at de mestrer et liv med psykiske og/eller somatiske utfordringer enten disse er kortvarige eller kroniske.

Alle med varig og omfattende bistand i helsevesenet og tjenesteapparatet for øvrig, som kronikere og familier som får et barn med kompliserte tilstander, bør ha tilgang på en sosialfaglig koordinator mellom sykehus og tjeneste- og hjelpetilbydere i kommunen. Uten sosionomer ville sykehusene ikke kunne yte en helhetlig behandling. Med samhandlingsreformen er sosionomtjenesten på sykehuset avgjørende for at formålet med reformen skal oppfylles. Vi ber helseministeren, politikerne og lederne i helsevesenet å sørge for at sosionomtilbudet i sykehusene bygget ut og ikke ned, og at det sosialfaglige perspektivet og sosialfaglige yrkesutøveres kompetanse inkluderes og styrkes innen sykehussektoren.

4. Manglende psykososialt fagperspektiv innen eldreomsorgen-Inkludering av sosialfaglige profesjoner som sosionomer i eldreomsorgen, i hjemmebaserte tjenester og institusjoner for eldre

Framtidens eldreomsorg vil øke betraktelig grunnet vår demografiske statistikk. Èn sentral konsekvens av denne statistikken er at omfanget av omsorgs- og helsetjenester til eldre vil øke og kreve øket innsats fra landets kommuner. Både hjemmebaserte tjenester, sykehjem og andre institusjoner for eldre vil måtte bygges ut som en følge av dette. Samhandlingsreformen er et av flere eksempel på kommunenes økede forpliktelser i forhold til deres eldre befolkning. Studier viser at ansatte med et sosialfaglig fagperspektiv er nesten fraværende innen eldreomsorgen – noe som medfører at belastningen på nære pårørende og familie kan bli for stor og føre til at flere i en familie blir brukere av helsetjenester. Sosialfaglig analyse og intervensjoner- både på det forebyggende og problemløsende nivå er en nødvendighet for å kunne forebygge og å hjelpe den økende andel eldre med kroniske lidelser og aleneboende – med den isolasjon som ofte følger med alderdommen for de fleste.

Sosionomene ved «Sosionom REIS DEG» spør helseminister Bent Høie om hvordan han vil benytte og styrke sosialfaglig kompetanse til å møte oppgavene og utfordringene med den varslede økningen i antall eldre i Norge? Det vil være behov for mange tjenester og tilbud som må bygge på sosialfaglig kompetanse som forebygging av ensomhet og suicidforebyggende arbeid, noe som underbygges av forsking som viser en økning i suicidforekomst. Studier på disse feltene
beskriver manglende sosial kontakt og nettverk som predisponerende faktorer for utvikling av selvmordstanker, eller gjennomføring av selvmord hos eldre. Andre forhold som vi har spesialisert kunnskap om fra arbeid med andre grupper er å forebygge, avdekke og gripe inn der det er mistanke om overgrep og mishandling. Mishandling og overgrep mot eldre er det lite forsket på i Norge, men det dokumenteres stadig nye tilfeller, hvor dette både skjer i hjem og institusjoner.

Sosionomene vil være en viktig aktør i forhold til oppfølging innenfor hjemmebaserte tjenester for både pleietrengende og demente pasienter og deres familier.  Sosialfaglig utdannede innehar mye av den kompetansen som vil bli påkrevd, men satsning på kompetanseøkning inne det sosialfaglige utdanningssystemet må starte så snart som mulig slik at det kan utvides til områdespesifikk dybdekunnskap. Vi ber helse- og omsorgsministeren og kunnskapsministeren sørge for at det settes i gang arbeid for å opparbeide nok kunnskap og kompetanse til å arbeide sosialfaglig med disse områdene i eldreomsorgen.


1-4. Sosionomer i helse- og sosialtjenester, i somatikk, psykiatri og eldreomsorg

Helse- og sosialtjenesten i Norge forutsetter at behandlingsapparatet er der når mennesker er i en spesielt sårbar livssituasjon- noe som forutsetter at sosionomenes sosialfaglige ekspertise er en del av tjenestetilbudet. Vår ekspertise er å analysere, forstå og løse aktuelle problemer og utfordringer ved å samarbeide på tvers av og med ulike systemer innenfor tjenesteapparatet, med brukeren hennes familie og hennes sosiale nettverk. Vi ønsker å være der hele veien i en behandlingsprosess i et samspill med brukeren og hennes sosiale nettverk, også når livet må bygges opp på nytt etter en behandling, både for brukeren, familien og deres viktige og nære relasjoner utenfor familien. Sosionomtilbudet må derfor styrkes i alle ledd, også i kommunene som koordinerer og bistår pasienter med sammensatte behov når de kommer hjem og trenger oppfølging og bistand i forhold til ulike hjelpetiltak og rehabilitering. Vi vil ikke gjøre andres jobb, vi vil bare få muligheten til å gjøre vår i samarbeid med de viktigste aktørene rundt pasienten innenfor hennes sosiale kontekst.

5. Forebyggende psykososialt arbeid i skolen

Norske sosionomer ved «Sosionom REIS DEG» ber kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og helse- og omsorgsminister Bent Høie om en redegjørelse for hvordan de vil benytte sosialfaglig kompetanse i det forebyggende psykososiale arbeidet i skolen?

«Sosionom REIS DEG» ble oppmerksom på pressemeldingen fra kunnskapsdepartementet 28.5.2014 med tittelen «Skolen er en viktig arena for forebygging av psykiske vansker». Her lanserer helse- og omsorgsministeren de siste tiltakene for dette arbeidet, sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. I pressemeldingen heter det at om man skal lykkes med å forebygge psykiske lidelser må en starte tidlig før problemene vokser seg store, og at det er behov for å styrke det forebyggende arbeidet blant barn og unge i skolen hvor man når alle. Regjeringen styrker derfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 200 millioner kroner i 2015 til over 300 nye helsesøsterstillinger for å gjøre skolehelsetjenesten mer tilgjengelig, og i 2014 har regjeringen satt av 100 millioner kroner som kommunene kan bruke til å ansette psykologer for å jobbe forebyggende med ungdom, i tillegg til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Vi sosionomer undrer oss over at det skal settes inn psykologer i forebyggende arbeid, da forebygging retter seg mot antatt friske barn. En styrking av psykologtilbud er uansett sårt tiltrengt fordi de som allerede er syke som må vente alt for lenge på behandling. Men forebygging av sosioemosjonelle og psykiske vansker er områder vi har særskilt kompetanse på, og vi synes det er bekymringsfullt at denne kompetansen ikke blir benyttet på en så viktig arena, hvor behovet for sosialfaglig kompetanse er dokumentert gjennom forskning.

Tiltakene bygger på «Rapport 9/2014 Psykisk helse i skolen». I rapporten fremgår det at det er opp til den enkelte lærer hvordan elever med psykiske vansker blir møtt og fulgt opp. Mer enn 40 prosent opplyser at de mangler kompetanse til å oppdage og følge opp elever med psykiske vansker, og omtrent en av tre opplever at de mangler tid og ressurser. Funnene tyder på at lærere ønsker å hjelpe elever som sliter psykisk, men er bekymret for at det arbeidet vil ta ressurser og fokus fra skolens grunnleggende oppgave; å bidra til læring. Flere lærere ønsker bedre støttefunksjoner på skolen, med tilgjengelig skolehelsetjeneste, tilgang til tverrfaglige team, tilrettelegging for samarbeid mellom lærere og kurs og opplæring. Videre heter det i rapporten at forebyggende innsats vil kunne bidra til å øke barn og unges mestring både faglig og sosialt, og at dette arbeidet nødvendig for at skolen skal kunne oppfylle opplæringslovens krav om systematisk helsefremmende arbeid rettet mot elevene. Undersøkelsen tyder på at lærere og skoleledere har behov for mer kompetanse, ressurser og bedre tilrettelegging for å kunne gjennomføre dette.

Sosionomer har kompetanse om forebyggede psykososialt arbeid, og i å oppdage og følge opp elever med sosiale og psykiske vansker. Sosialt arbeid i skole er et satsningsområde innen fagfeltet, både i grunnutdanning og med egen videreutdanning om nettopp sosialt arbeid i skolen. I programplanen for videreutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus heter det at; aktiv innsats rundt elever med skolen som samarbeidsarena vil kunne forebygge uteblivelse og frafall fra skolen. Forskning viser at antallet elever med sosioemosjonelle vansker øker i norsk skole, og at skolen viderefører eller øker allerede eksisterende sosiale forskjeller.

Det at skolen er med på å videreføre og også øke allerede eksisterende forskjeller må vi ta på stort alvor, noe som fremgår av FoU rapport nr.9/2009 «Et liv jeg ikke valgte» Om unge uføre i fire fylker. I forskningsarbeidet fant de ut at omsorgssvikt og psykososiale vansker viser seg å være blant hovedårsakene til uførhet blant unge voksne (FoU rapport nr. 9, 2009). Den samme rapporten viser også til underrapportering av omsorgssvikt i ressurssterke familier, da barna av utdannede foreldre i mindre grad opplevde å bli trodd. Med sosialfaglig kompetanse som en lovpålagt del av et utvidet tverrfaglig skolehelsetjenestetilbud, eller ved skolen, vil det være langt større mulighet til å identifisere og følge opp barna som er utsatt for omsorgssvikt eller som viser tegn på psykososiale vansker på et tidlig tidspunkt. Et annet problem er tillært hjelpeløshet som følge av overbeskyttelse, hvor barn hjemmefra ikke får tilstrekkelig trening i å møte og mestre nye utfordringer. Dette stiller dermed enda høyere krav til skolens oppgave med å styrke barnas sosiale kompetanse. Kravet til skolen blir også høyere i forhold til å motvirke både at uførhet går i arv eller at det skapes nye førstegenerasjons uføre. Disse oppgavene og kravene må føre til en innføring av sosialfaglig kompetanse i skolen, som en del av å snu utviklingen med at flere unge blir uføre. Å ikke investere i dette er samfunnsøkonomisk ulønnsomt, ved at mange unge aldri får et fotfeste i arbeidslivet. Men enda viktigere er at flere barn kan unngå å få livet ødelagte som følge av omsorgssvikt, mishandling, og/eller seksuell misbruk.

For å redusere andelen unge uføre og sikre tidlig intervensjon mot omsorgssvikt, og redusere omfanget av psykososiale vansker må det investeres i forebyggende sosialfaglig arbeid i lokalmiljøet og skolen fra første trinn med fokus på familie og oppvekst. Det er oftest for sent å gripe inn når NAV kommer inn i bildet. Rapporten påpeker et behov for kompetanseheving i alle ledd. Vi sosionomer ser at en økt satsning på et tverrfaglig team med sosialfaglig personell som en sentral del i skolen vil kunne tilføre mye av denne kompetansen som etterspørres. Både sosionomer og de andre sosialfaglige yrkesgruppene har spesialkompetanse på disse områdene. Dessuten vil det styrke det sosialfaglige arbeidet ved skolen at man har en sosialfaglig ansatt som kun innehar en rolle og er uavhengig av undervisning. For en del barn kan det oppleves vanskelig å gå til sosiallærer om dette også er en av lærerne deres i undervisning. Å ha en sosionom ved skolen vil frigi ressurser og avlaste det pedagogiske personellet slik at de kan få mer tid til skolens grunnleggende oppgave; å bidra til læring. En sosionom vil også være en ressurs med sine kunnskaper om andre tjenestetilbud og hjelpetiltak, og i samarbeid mellom hjem og skole. Vi mener at det bør være lovpålagt med sosionomtilbud ved hver skole, med krav om at den som ansettes må ha sosialfaglig grunnutdanning. Med denne kunnskapen ber vi kunnskapsminisiter Røe Isaksen og helse- og sosialminister Høie om en redegjørelse for deres vurdering av kompetansebehovet for å møte de sosiale og psykososiale utfordringene og behovene i skolen.

Sosialt arbeid er vårt fag, sosionom er vårt navn. Vi har spesialisert fagkunnskap om analyse av og forutsetninger for forebygging og behandling av psykososiale og sosiale problemer. Vårt sosialfaglige perspektiv er en nødvendig del av det tverrfaglige tilbudet for å forstå og forebygge marginalisering av mennesker i sårbare livssituasjoner. Vårt langsiktige mål er at et sosialfaglig perspektiv skal være en del av alle områder hvor det arbeides med mennesker i sårbare livssituasjoner fra forebygging og behandling, til ettervern og i velferdsforvaltningen.

Alle kan på et tidspunkt i livet få behov for en sosionom, støtt oss nå, så er du med på å sikre at vi er der for deg om du skulle trenge det.

 

 

Facebook