#27: Engasjert lærer - Re:

Personlig ville jeg heller, som lærer/fagforening, kjempet for normert arbeidstid 8-16, høyere lønn og flere ansatte. Dette vil ta lang tid ja, men er dere ikke villig til å kjempe for fremtidens løsninger istedet for at alt skal tilpassers dagens løsninger? Litt forenklet sagt : Å kjempe for en løsning som gir arbeid på kveldstid synes for meg svært merkelig. Enhver annen arbeidstaker/arbeidsgiver ville synes det var å kjempe kampen i feil retning. Har selv bodd i utlandet i flere omganger og der er det ikke vanlig med kveldsarbeid for å opparbeide seg fri i skoleferiene. Vanlig arbeidstid 8-4 samt vanlig ferie som alle andre. Altså ikke nødvendighvis fri når eleve har fri. Noen nevner etterutdanning/kursing, dette kan utmerket taes i deler av dagens lange sommerferie istedet for på planleggingsdager i løpet av året. I norsk skole opplever jeg dessuten ofte at lærere er borte pga kurs/etterutdanning utove planleggingsdagene. Jobber selv som ringevikar på skole og blir ofte innkalt når det er slike dager.

#32: Engasjert - Re: Re:

Hvis ‘fremtidens løsninger’ er at jeg som lærer skal gå rundt med konstant dårlig samvittighet for alt arbeidet jeg ikke rakk mellom kl. 08 og 16, så takker jeg høflig nei. Jeg gjentar, det er ikke mulig, i hvert fall ikke om du jobber på ungdomstrinnet eller høyere, å få tilstrekkelig tid til retting i dette tidsrommet – så da hoper bunkene seg raskt opp etter hvert. Da tar jeg, og mine kolleger med meg, heller ekstrasjauene på kvelder og i helger mot å få den tiden avspasert i sommer-, høst- og vinterferie. Det er en ordning som er godt innarbeidet og fungerer både for lærere og elever.

Når det gjelder de øvrige punktene du nevner, så er det ganske vanlig å ha plandager i sommerferien allerede – selv har vi fire dager planlegging uken før elevene kommer, og de to siste ligger fordelt på ettermiddager utover året. Min erfaring fra ungdomstrinnet i en stor kommune er at dette er gjengs praksis, og at det er særdeles få av elevenes skoledager i løpet av året som rammes av slikt. At lærere ‘ofte’ får gå på kurs eller ta etterutdanning er også ganske fremmed for meg – tvert imot er det beinhard prioritering fra ledelsens side om hvem som skal få dra på de ulike kursene, og mange ganger får man nei fordi skolen ikke har råd til vikar.