ULO - Uføres Landsorganisasjons kamp for uføres rettigheter

FFO mener forslaget til Ap om å redusere AAP-ordningen fra fire til to år vil få dramatiske konsekvenser for de det gjelder.

– Vi ser ingen realisme i dette forslaget. Det er kun et dårlig skjult kutt i etablerte ordninger og et forslag som mistenkeliggjør en utsatt gruppe, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad.

Arbeiderpartiet foreslår å kutte AAP-ordningen (Arbeidsavklaringspenger) for alle født etter 1990 fra fire til to år. Vi er enige om at alle som kan jobbe bør komme i jobb så raskt som mulig, men det fordrer at de er klare for arbeidslivet.

I fjor fikk vi endelig gjennomslag for å senke taket for utdanning som arbeidsmarkedstiltak til 22 år. Slik kan flere yngre få gjennomføre en utdanning.

– Samtidig eliminerer en toårig ordning muligheten til å fullføre en høyere grad, sier Elvestad.

FFO mener at fremfor å kutte i AAP-ordningen, må vi heller realisere kravene til NAV om tettere oppfølging og individuelle planer for personer som er på ordningen. Elvestad påpeker at selv om ordningen varer i fire år, er det ikke nødvendigvis slik at man skal gå på AAP-ordningen i fire år.

– Hver enkelt må få tettere oppfølging fra NAV og riktige tiltak som gjør at de blir både helsemessig klar for arbeid og kvalifiserte, sier Elvestad.

Jobbgaranti uten hold

FFO ser også flere utfordringer med forslaget til Arbeiderpartiet. Etter to år vil de pålegge kommunene å skaffe tilbud om arbeidsplasser dersom den enkelte ikke har kommet i jobb i løpet av denne perioden.

– Jobbgaranti er fint på papiret, men vi er svært usikre på realismen i et slikt forslag, sier Elvestad

Min kommentar:

Jammen ikke lett å være ung og slite med helsa i dag. og har man en alvorlig sykdom og er uten barn er det lite hjelp og økonomisk støtte å få. Differensieringen mellom de som sliter litt og er passive til de som har alvorlige og livsvarige sykdommer viskes bort i kampen om å bli mest populær politiker som  lissom har en quick fix for en stor samfunnsutfordring. Endel unge/unge voksne går mange år uten sosial og økonomisk hjelp og endel har betydelige fysiske eller psykiske sykdommer som absulutte skulle hvert utredet av spesialister på fysiske eller psykiske sykdommer. Ledende politiske partier bør ta innover seg at vi som har alvorlige diagnoser sliter mye hver dag og har kansje mot alle odds hatt vilje til å prøve alt det gode og riktige i mange år før kroppen og sinnet går på en smell av en annen verden...

Tidlig hjelp til å komme i god aktvitet og evt. medisinsk utredning er avgjørende, og at ungdommen blir seg bevisst hva de egentlig ønsker og kan få ut av livet med jobb og familie o.l.. Noen sliter med moderate sosioøkonomiske problemer,rus og andre hører og leser vi sjelden om i avisa eller på nyhetene da de sliter mer med helsa enn det   nyhetsjournalister eller politikere kansje makter å ta innover seg. Ja det er krig og elendighet i verden, men du skal vite at endel i Norge har sin egen usynelige  stille krig hver dag som overgår hverdagslige problemer og lettvindt kjendiskokkeri om sykdom til gangs.

Det er mye uvitenhet,fordommer,fornekting,kunnskaløshet,kynisme når det gjelder mennesker som ikke er perfekte og helt A4, og måten man behandler sine svakeste på er et kjennetegn for hvor  høy den sivilisasjonen er. Vi lever i kansje verdens beste land, men har en vei å gå når det gjelder vårt møte med alvorlige og livsvarige sykdommer og vårt ønske om at disse skal få et best mulig liv, og ikke bli fratatt rettigheter og økonomi mer ann andre som vi har sett de siste årene. Vi kan alle bli syke og vi trenger alle hverandre om vår sivilisasjon skal utvikle seg godt og riktig i fremtiden.

Alle skal med og de siste skal bli de første.