ULO - Uføres Landsorganisasjons kamp for uføres rettigheter

Jeg er uføretrygdet, utregnet etter 50% stilling i lavtlønnet jobb. Har alt for liten inntekt, men med bostøtte og matpenger fra NAV gått såvidt rundt. Har gått litt ned i netto inntekt etter den nye ordingen. Men får nesten ingen bostøtte lenger pga for høy bruttoinntekt. Samme med matpenger eller annen sosialstøtte.

Har en sønn med Downs syndrom. Han har ung uføreinntekt og noe inntekt fra jobb i tilrettelagt arbeidsplass. Bor i kommunal leilighet, omsorgsbolig, og har ca 8500,- i husleie. Fikk bostøtte tidligere, men har mistet den pga for høy inntekt. En av de andre beboerne må flytte hjem til familien igjen, hun har rett og slett ikke råd til å bo der lenger.
Overgangen til uføretrygd og konsekvensene av den, virker særdeles dårlig gjennomtenkt. Har forstått det sånn at det ska lønne seg for oss uføre til å komme seg ut i jobb! Tanken jo godt ment, men hva med de som ikke kan komme seg ut i arbeid? Downs' syndrom går ikke over, amputerte ben gror ikke ut igjen, spykisk syke blir ikke alltid friske igjen.... osv.
I media blir vi framstilt som trygdemisbrukere. Det kan ta mange år, med sykmeldinger, arbeidsavklaringspenger, rehabiliteringspenger, uttallige undersøkelser, spesialistutredninger, prøving og feiling for å komme seg ut i jobb. I media virker det som om det er enkelt å få uføretrygd - bare å krysse av på et skjema....
Jeg foreslår at noen politikere, journalister, nav-direktører og andre offentlige personer får leve på våre inntekter noen måneder, et halvt år eller så. Tenker de hadde fått seg en vekker da!