ULO - Uføres Landsorganisasjons kamp for uføres rettigheter

Uførereformen ble vedtatt av et bredt politisk flertall i 2011. Formålet var å sikre en ordning som er fleksibel for dem som kan jobbe i perioder, samt «en god inntektssikring for dem som ikke kan jobbe», heter det i dokumentet arbeids- og sosialkomiteen nå har oversendt presidentskapet.
«I Stortingets behandling var det en forutsetning om at endringene ikke skulle føre til en reduksjon i de totale ytelsene for den enkelte», påpeker komiteen videre.
I den anledning vises det til innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen som fungerte da reformen ble behandlet.
«Flertallet understreker at forslaget sikrer nye uføre en uføretrygd om lag på nivå med dagens regler eller bedre», heter det blant annet i denne komiteens innstilling fra 2011.

– Ikke sparetiltak

Den nåværende arbeids- og sosialkomiteen skriver også i dokumentet til presidentskapet, at «uførereformen var ikke å oppfatte som et innsparingstiltak, men skulle forstås å være provenynøytral. Det vil si at statens utgifter skulle komme ut omtrent likt etter reformen som før reformen».
Likevel opplever både uføre med tilleggspensjon, uføre med tilleggsinntekt og andre uføre at de nå kommer dårligere ut enn før. Muligheten for bostøtte påvirkes også negativt av den nye beregningsmetoden for den nye uføretrygden, som nå har erstattet uførepensjonen.

«Komiteen mener det er av stor betydning at en reform med så stor grad av enighet, gjennomføres i tråd med vedtatte intensjoner, og at eventuelt utilsiktede virkninger møtes av eventuelle mottiltak», påpeker arbeids- og sosialkomiteen i den anledning.