rovdyr

Signerer på dette oppropet fordi dagens rovviltforvaltning helt synes å mangle en grunnleggende forståelse av økologiske sammenhenger i naturen. Tap av biologisk mangfold, vanligvis på grunn av habitatødeleggelser, er et problem over hele kloden, og Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til bevaring av biologisk mangfold. Slik noen kommentarer gir uttrykk for, skal mennesket kunne definere hvilke arter som er verdt å ta vare på, og hvilke som vi ikke "trenger". Eksemplene er mange, og stort sett veldig dårlige, for menneskets forsøk på å forandre naturlige økosystemer (se bare på kaninene i Australia, og kongekrabben i Norge). En arts verdi er vanskelig å vurdere, og kan i alle fall ikke kun vurderes ut fra om den tar husdyr eller ikke. Tvert om har rovdyr og rovfugl fått økt verdi som objekter for turisme, og det finnes mange eksempler på stor verdiskapning (målt ift arbeidsplasser og omsetning) rundt såkalt økoturisme. En natur der rovdyr er regulert bort, har mindre verdi ikke bare for økoturister, men også mange av lokalbefolkningen i norske bygder, som verdsetter en natur der det finnes mulighet for å se også store rovdyr.

Uanselige arter kan også inneha nøkkelegenskaper i det økologiske nettverket, eller egenskaper som kan vise seg å være viktige for menneskelige interesser (jf. soppen på Hardangervidda som ble utgangspunkt for en svært viktig medisin). Rovdyrene har sin naturlige plass i dette kompliserte nettverket. For bevaring av biologisk mangfold er alle arter viktige, uansett hvilke verdier vi mennesker setter på dem.

Myndighetenes forvaltning bygger i stor grad opp under argumentasjonen om at det er for mye rovdyr, og at mengden rovdyr er hovedproblemet for blant annet sauenæring og reindrift. Dessverre blir dette å rette baker for smed. Vi vet at de rovdyrene som finnes i Norge i dag, har sameksistert med sine naturlige byttedyr over tusener av år. Problemet oppstår når mennesket slipper ut potensielle byttedyr uten evne til å beskytte seg mot de rovdyrene som finnes i norsk natur (sau), med en forventning om at dette skal gå bra. Eller for Finnmarks vedkommende; at antall rein overstige beitekapasiteten, slik at et i utgangspunktet veltilpasset dyr som reinen, blir et letter bytte for rovdyr. Det er vel dokumentert at reinsimlas kondisjon er en av de sterkeste prediktorer for kalvens overlevelse. Er simla underernært pga dårlig beite, øker altså sjansen for at kalven dør, det være seg av sykdom eller rovvilt eller en kombinasjon.

Man vet også at enkelte saueraser klarer seg mye bedre enn andre, men disse gir samtidig mindre utbytte i kjøttproduksjon. Det er altså et profittspørsmål som driver fram en rovdyrforvaltning med virkemidler som knapt tåler dagens lys. I fellingen av store rovdyr settes yngletidsfredning og motorferdsellov til side, og det brukes millioner av kroner hvert år på å kartlegge og "ta ut" uønskede dyr med blant annet snøscooterpatruljer og helikoptere.

For Finnmark sin del så gjelder et bestandsmål for jerv på 3 ynglinger i året. Dette i et fylke på størrelse med Danmark! Til ytterligere ulempe for jerven er dens forvaltningsområde delt i to områder. I del A er det forutsatt at jerven skal kunne yngle og leve, mens den ikke er ønsket i B-området. A-området omfatter de indre delene av Finnmark, og sørøstre del av Finnmarksvidda. For jerven er de mest egnede yngleplassene imidlertid i bratte elvedaler nærmere kysten, nå definert som "B-område". Størstedelen av ynglingene av jerv i Finnmark i perioden 2001-2013 har naturlig nok blitt påvist i B-området, da dette er det mest egnede terrenget for jerveynglig. Jerven i Finnmark forsøkes altså forvist til et ynglehabitat den selv ikke foretrekker.

Et bestandsmål for jerv på 3 ynglinger forutsetter videre et antall individer på ca 19. Dette er altså dagens bestandsmål for jerv i Finnmark. Ser vi på historiske tall fra tidligere tiders premiestatistikk, ser vi at det på 1800-tallet ble utbetalt skuddpremie på 50-60 jerv i året, bare i Finnmark. Dette strider mot oppfatningen om at jervebestanden har økt "betydelig" i moderne tid, og setter også spørsmålstegn ved om et bestandsmål på 3 ynglinger i Finnmark kan være bærekraftig.