HVALSTAD-AKSJONEN 2013

#4: Per Olaf Torkildsen - Botrening - langt fra folk! 

Raushet og vidsyn er noe av det viktigste vi lærer våre barn, i motsetning til hva dette oppropet forfekter. Hvorfor skal ikke vi bidra til å gi utsatte grupper ny sjanse? Hvorfor skal slike tiltak alltid plasseres "andre steder"? Dette blir for navlebeskuende. Vårt felles sosiale ansvar bidrar vi i første rekke til i de holdninger vi fører videre til våre barn.

Det trekkes i oppropet linjer til asylmottaket på Hvalstad. Jeg opplever daglig beboerne derfra tett på, forbi mitt hus og mine barn. Vi har ingen negative erfaringer med dem. Mine barn forbinder ikke asylmottaket med noe negativt. Med tre halvstore barn på vei ut i verden har jeg klart mine bekymringer og utfordringer. Omgang med tidligere straffedømte og/eller rusmisbrukere er ikke blant dem. Ei heller sneversyn, heldigvis.

Personlig har jeg ett ønske til de som står bak dette oppropet; La meg slippe å få purringer når jeg ikke signerer, slik jeg opplevde å få da jeg ikke signerte mot utvidelsen av asylmottaket i sin tid.