Nei til motorvei i midtmarka friluftsområde
Vi sender inn fellesklage, underskriftskampanje, til fylket for vedtaket som Fjell Kommunestyre vedtok 12.12.2019. Vedtaket handler om å splitte opp et stort friluftsområde på over 26 kvadratkilometer, tilsvarende arealet av Oslos indre bykjerne, med en 4-feltsveg mellom Kolltveit og Ågotnes. Den inneholder store veikryss på Kolltveit og Ågotnes, samt tre bruer over vatn og vassdrag. Den ene broen er 40 meter høy. Strekninga har ei total lengde på 9,7 km. Hordaland fylkeskommune har tidligere motsatt seg planene - men planen er endret litt på, vedtatt og nå er den ute igjen på høring.
Planene bør ikke realiseres, av en rekke årsaker:
- Vedtaket 12.12.19 er basert på gamle og utdaterte konsekvensutredninger. Blant annet fra Statens Vegvesen sin planrapport i 2008, hvor valgt trasé ble kostnadsestimert til 645 millioner kroner. I 2018 var hadde tilsvarende overslag økt til nær 2 milliarder kroner.
- Det er to kulturminner som automatisk er fredet på området. Riksantikvaren har gitt dispensasjon fra kulturminnelova på de områdene, det er vi uenig i!
- Tall fra Statens Vegvesen sin planrapport (2008), viser en negativ nytteverdi på 547 millioner kroner. Med nye kostnadsanslag vil nytteverdien ha blitt enda mer negativ.
- Miljødirektoratet har etter befaring i området i 2013 vurdert Midtmarka, som den planlagte veien vil gå tvers gjennom, som et naturområde med «svært viktig verdi».
- Planene legger ikke tilstrekkelig til rette for myke trafikanter og syklister. Vegprosjektet belager seg hovedsakelig på bilisme.
- Det er heller ikke tilstrekkelig tilrettelagt for friluftsliv i området - det foreslås krysningspunkter ved broene/kulvertene langs traseen, men det er ikke tatt hensyn til de mange turstiene i området, hvor planlagt veitrasé vil gå.
- Utslipp av CO2 og andre klimagasser under konstruksjonsfasen er ikke tatt med i konsekvensvurderingen.
- En rekke vassdrag vil bli ødelagt. I Kommunens egne planer står det at det er byggegrense på 30 meter mot vassdrag og naturverdier som vegetasjon, bekker, våtmark og terrengformasjoner skal tas vare på som grønne drag i landskapet. Her legges veien i et vassdrag. Vi er alle like for loven, en tomt som ligger nærmere enn 30 meter til vassdrag må søke om dispensasjon.
- En rekke arter i Norsk rødliste for arter lever i området
- Svartstrupen lever i området og er oppført som "Sterkt truet (EN)"
- Lomvi lever også i området og står oppført som kritisk truet i artsdatabanken
- Heipiplerke rundt Hamrahaugane er listet som «Arter av særlig stor forvaltningsinteresse». Videre er det en ørretbestand i Krokvatnet, samt en rekke hjortetråkk som krysser området som er regulert for ny vei. Mer spredt bebyggelse i naturen på lang sikt, istedenfor fortetting på relevante steder.
- Mer spredt bebyggelse i naturen på lang sikt, istedenfor fortetting på relevante steder.
- Vedtaket ble fattet 4måneder på overtid. Det nye kommunestyret i området hadde kommunestyremøter både før og etter 12.12.2019 da dette ble vedtatt. Men grunnen sammenslåing av tre kommuner til én var det i Desember 2019 fire kommunestyrer. Vi hadde sett det mest rettmessig å ta denne saken opp i det nye kommunestyre, slik mange av de andre store prosjektene i kommunen ble.
--------------------------------------------------------------------------------------------
Vedtatt plan om motorvei på 9,7 km igjennom friluftsområdet på øyen Sotra strider mot en rekke lokale, regionale og nasjonale planer!
Eksempler fra lokale vedtak i Fjell Kommune som vedtaket strider imot:
1.Handlingsplan for energi, miljø og klima 2018-2020
2.Planstrategi for Fjell kommune 2016-2019
3.Handlingsprogram for Fjell kommune 2018-2021 (Årleg rullering)
4.Arealdelen til kommuneplanen 2015-2026
5.Kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020
Blant annet ser vi at kommuneplanens arealdel 2015-2026 og Kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020 gir føringer knytt til bærekraftig utbyggingsmønster, som bygger på ett samordna areal og transportplanlegging. Målet for disse vedtatte planene er færre bilreisende til blant annet arbeid. Klimatilpassing i arealplanleggingen ser vi også er svært viktige og gjennomgående tema i Kommuneplanens arealdel (KPA).
Eksempler fra regionale vedtak som vedtaket strider imot:
1. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet 2017-2028
2. Regional transportplan Hordaland 2018-2029
3. Regional plan for attraktive senter i Hordaland 2015- 2026
4. Regional plan for folkehelse 2014 - 2025 - flere gode leveår for alle
5. Det vedtatte målet om nullvekst i personbiltrafikken for Bergens regionen.
Arealbruk: Hordaland skal ha et bærekraftig utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet, stimulere til kortere og mer miljøvennlige reiser, og unngår nedbygging av verdifulle areal. Transport: Klimagassutslepp fra veitrafikk i Hordaland skal reduseres med 20% innen 2020 og 30% innen 2030 i forhold til 1990-nivå. Samla klimagassutslepp fra mobile kilder skal i 2030 være 30% lavere enn i 1990, dette gjeld også for Hordaland fylkeskommune. Næring: næringslivet i Hordaland skal ha lavest mulig utslipp av klimagasser og lavest mulig energibruk per produserte enhet. Forsking og innovasjon skal bidra til bærekraftig løsninger på klimautfordringene.
Eksempler på nasjonale planer som vedtaket strider imot:
- Parisavtalen. Denne stadfestes i klimaloven. Her er tre utdrag fra klimaloven:
1. Målet skal være at utslipp av klimagasser i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra referanseåret 1990.
2. Målet skal være at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalen 12. desember 2015.
3. Målet skal være at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter.
- Granavolden-plattformen inneholder blant annet: «Naturmangfoldet og livsgrunnlaget må sikres for kommende generasjoner slik at vi overlater naturen og miljøet til våre barn i minst like god stand som vi overtok det fra våre forfedre.» - Vedtaket er i strid med nasjonale føringer for boligbygging (fortetting), denne veien legger til rette for økt utbygging i utkantstrøk.
- Naturmangfaldsloven.
--------------------------------------------------------------------------------------------
Oppsummering:
Vi opplever at vurderingene av konsekvenser i forbindelse med veiprosjektet er svært mangelfulle, og at de negative konsekvensene er tillagt liten vekt. I saksdokumentet «Detaljreguleringsplan for ny fylkesveg 561 Kolltveit - Ågotnes» (Utvalsaksnr 95/18) er en rekke negative konsekvenser listet opp:
- Planen går gjennom store, urørte tur- og friluftsområde og beiteområde. Veganlegget vil skape ein barriere og redusere kvalitetane i desse områda.
- Ny veg bryt heilskapen i kulturmiljøet og reduserer kulturmiljøet sin verdi.
- På Morland er det registrert ei rekke nyare tids kulturminne, og ny veg vil i stor grad øydelegge desse.
- Ny veg vil fjerne ei rekke enkeltelement i kulturmiljøet som gjer at heilskapen i kulturmiljøet vert redusert.
- Tiltaket vil føra til påverknader i område der det ikkje er tekniske inngrep i dag. Dette vil til dømes gje ein barriereeffekt på hjort samt ei deling av eit større naturområde.
Det er ikke foretatt noen vekting eller «prissetting» av disse konsekvensene, samtidig er de positive ringvirkningene vagt formulert: Vegen vil vere med på å auke potensialet for ei god samfunnsutvikling som ikkje berre er fokusert på samferdsle, men også områdeutvikling i nordre deler av kommunen.
Det bør foretas en ny vurdering av behovet for det uopprettelige og ødeleggende naturinngrepet veiprosjektet vil medføre, hvor oppdatert kunnskap om verdien av naturtyper, kulturminner og friluftslivet i området tas med i betraktningen i tilstrekkelig grad. Konsekvenser av Co2-utslippene bør også tas i betraktning. Videre må potensialet for alternative løsninger for transport av gods- og persontrafikk til og fra regionen, især en økt satsing på bruk av sjøbaserte transportløsninger, være en del av vurderingen. 
Svartstrupen lever i området og er oppført som sterkt truet:
Navnet til dere som signerer oppropet vil bli sendt inn som en del av klagen på vedtaket. Takk på forhånd :)
Mer informasjon om vedtaket finner man her: https://www.oygarden.kommune.no/tjenester/plan-bygg-og-eigedom/kunngjeringar-og-hoyringar/detaljreguleringsplan-for-ny-fylkesveg-561-kolltveit-agotnes.11814.aspx
MDG Øygarden, Midtmarkas Venner, aksjonsgruppen «Nei til Motorveg i Midtmarka», Maria Thomassen, Andreas Breivik Ormevik og Arild Halvorsen. Kontakt personen bak underskriftskampanjen