Vi sier Nei til Radikal kjønnsideologi i Midtre Gauldal kommune
- Opprop til alle i M.G.Kommune, men mest til våre foreldre, foresatte og besteforeldre.
Barna er fremtiden vår.
Nå må vi stå opp for dem!
Pride-ideologien/skeive teorier/foreningen FRI og deres «rosa kompetanse» har i dag åpen tilgang i våre skoler og barnehager med sine radikale kjønnsideologier til følsomme barnesinn.
Det synes som om foreningen FRI (foreningen for kjønn og seksualidentitetsmangfold) sitt mål er å skape en pedagogikk og en skole som bryter med trygge, veletablerte normer for kjønn og seksualitet, og ønsker å definere kjønn ut fra barnas skiftende følelsesliv.
Det er nøden for barna, de svakeste og mest forsvarsløse blant oss, som gjør at vi velger å skrive dette oppropet!
Det blir feil å skulle tie og samtidig se på hvordan politiske myndigheter og lovgivende organer applauderer og støtter kjønnsideologier, som mer og mer vinner innpass i barnehager og skoler- og som preger barna med tanker, argumenter, språk og refleksjoner. Noe de ut fra sin biologiske alder umulig kan ta inn over seg og forstå rekkevidden av. Barn er barn, de er avhengige av ansvarsfulle, trygge voksne rundt seg og har ingen mulighet til å se konsekvensene av slike valg.
Spesielt i farvannet av den nye læreplanen, som trådte i kraft i 2020, fylles nå barnehager og skoler med «foreningen FRI» sine kjønnsforvirrende budskap, med finansiering fra myndighetenes side gjennom barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir) og med faglig innhold utarbeidet av» rosa kompetanse». Barn motiveres og engasjeres sammen med sine lærere til å skape egne prideparader og delta i voksnes parader med alt hva det inneholder av forskjellige seksuelle appeller og uttrykksmåter. Barn har ikke samtykkekompetanse og vi må beskytte dem for den påvirkning de utsettes for! En av strategiene FRI har, er tydeligvis å innføre denne undervisningen mest mulig ubemerket uten at foreldre, foresatte og lærere er grundig nok forhåndsinformert. Mange foreldre ser derfor ikke i tilstrekkelig grad alvoret i situasjonen og hvor raskt denne utviklingen går. I etterkant kjenner de både på frustrasjon og engstelse.
Foreningen FRI har kjempet for å innføre et tredje kjønn i lovverket, noe som helt mangler biologisk eller vitenskapelig begrunnelse. Flere lærebøker innen naturfag og samfunnsfag revideres med den hensikt å formidle et liberalt syn på kjønn helt ned til de første klassetrinn. Barna lærer at det er ens egne tanker og følelser som er bestemmende for hvem du er og for de valgene du tar. Det kan jo være at du er født i feil kropp? I Aschehougs lærebok «Solaris» for 3.-4. klasse leser vi: «Du kan bli kalt han, hun eller hva du vil. Du bestemmer selv hva du vil bli kalt». Med andre ord: En gutt kan føle seg som gutt i dag, men om han om noen dager føler seg som jente, er dette normalt. Eller omvendt fra jente til gutt. Det er altså barnets impulsive følelser som er bestemmende for hvilket kjønn de har, og det er visst heller ikke i veien for at du kan ha flere kjønn. Kjønnet blir flytende og grunnleggende biologisk og vitenskapelig kunnskap settes ut av kraft. Mange barn og tenåringer oppfordres til å utforske eget kjønn og informeres om de muligheter som finnes for kjønnskorrigerende og medisinsk behandling, herunder kirurgisk inngrep og pubertetsblokkere.
Om ikke dette reverseres, vil vi med stor sannsynlighet de nærmeste årene oppleve ungdommer med store traumer og langt større psykiske problemer enn det vi ser i dag. Hjelpeapparatet vil trolig ikke makte å fange opp alle med det resultat at flere ikke vil få den hjelpen de har krav på. Trolig vil noen utvikle negative tanker og atferd da de vil få store problemer med å akseptere sin nye kropp og kjønn. Identitetskriser vil oppstå og mange ungdommer vil angre behandlingen og ønske den reversert, noe som vanskelig lar seg gjøre. I våre naboland, Sverige og Danmark, ser vi nå denne reverseringstrenden og myndighetene der fraråder nå ungdom kjønnskorrigerende behandling - mens vi her i Norge fortsatt gir grønt lys og kjører på.
Flere og flere transpersoner står fram og forteller om anger. De forteller at store ressurser var tilgjengelig da de ønsket å endre kjønn, mens de plutselig sto alene da de søkte hjelp i etterkant -med ønske om å komme tilbake til sitt medfødte kjønn. Det virker som etablert og anerkjent barne-og utviklingspsykologi snart ikke vektlegges.
Voksne er, tross alt, barnas forbilder. Barn er nysgjerrige og sluker ofte det som fortelles dem. Hvordan kan barn fra førskolealder og frem mot tenåring selv kunne vurdere dette? Etiske leveregler og tradisjonelle trygge rammer brytes ned og samfunnet blir normløst.
Hvor lenge skal vi opptre passive og bare se på de «overgrep» som gjøres mot de minste blant oss?
Vårt samfunn, der tradisjonelle verdier og normer elimineres, erstattes av «frihet» og «har du lyst har du lov»-mentalitet. Tilsynelatende godt kamuflert av argumentene om kjærlighet, respekt, toleranse og mangfold.
Da vil jeg komme med et motspørsmål: Hvilken kjærlighet, hvilken toleranse og hvilket mangfold?
Vi vil presisere at vi ikke drar homofile og lesbiske inn i denne debatten. Homo må ut av språkbruken som skjellsord. Vi peker kun på at vi aksepterer bare to kjønn som ikke kan forandre sitt opprinnelige biologiske kjønn. Dette synet ønsker vi at våre barn skal ha med seg etter endt skolegang i M.G. Kommune.
Vi kan ikke lenger nikke samtykkende og se på at pride-ideologien, med foreningen FRI og deres støttepartnere, vinner innpass i skoler og barnehager. Nå må vi som foreldre, foresatte og besteforeldre rope et varsko, og vi må reise oss sammen uansett livssyn og tro for å forsvare våre barn og barnebarn og vårt samfunn fra forvirrende og forførende ideologier. Det er galskap den påvirkning, forvirring og stress som barna våre nå utsettes for!
Trolig er det mye uvitenhet knyttet til disse temaene om pedagogisk opplegg, nye teorier og strømninger. Det er lett å skyve problematikken fra seg og tenke: «det er sikkert ikke så farlig, det går nok bra, eksperter og andre vet sikkert bedre enn meg». Hvorfor vet disse så mye bedre enn foreldre, besteforeldre og andre omsorgspersoner hva som er best for våre barn? Barna blir offer for en gruppes radikale kjønnsideologier, som har som mål å bryte med samfunnets grunnleggende normer og verdier. Verdier og lover som har fungert i 1000 år og som har gjort at Norge til et av verdens beste land å bo i. Dette feirer vi i år gjennom 1000-årsjubileet for kristenloven. Disse verdiene må vi fortsatt kjempe for å beholde.
Barn trenger forutsigbare rammer rundt sin hverdag og sitt liv. De trenger trygge voksne som forbilder, som er med på å skape og tilrettelegge for deres barndom og oppvekst. De må få lov til å være barn så lenge deres alder tilsier det! Sett deg inn i deres skolehverdag, miljø og lærebøker og still gjerne kritiske spørsmål til lærerne. Snakk med andre foreldre og besteforeldre. Mobiliser! Dann gjerne samtalegrupper og oppmuntre hverandre til å stå på for barnas beste. I stedet for å lære barna at kroppen må endres, så la oss skape et samfunn der vi aksepterer et stort spekter av måter å være jente og gutt, mann eller kvinne på.
Stiftelsen MorFarBarn.no sitter på masse nyttig og saklig informasjon om disse emner og er en nyttig og inspirerende støttepartner. Likeså foreningen Foreldre.net på Facebook. Bruk dem med fordel for å tilegne deg mer kunnskap. Personer med mye kunnskap om temaet er Kjell Skartveit, Øyvind Benestad og Truls Olufsen Mehus.
Denne informasjonen kan danne grunnlag for vedtak i foreldreråd og kommunestyre etter hvert som tiden er moden for det. Ta en grundig debatt om saken, slik at det blir gode vedtak til barnas beste.
Vi som underskriver dette oppropet, håper på at mange er enige med oss og vil støtte opp om denne viktige saken.
,.
Siri Hermo Kontakt personen bak underskriftskampanjen