STOPP BOVAER! VI KAN BEDRE!
STOPP BOVAER! Vi KAN BEDRE!
Hvis Stortinget mener alvor av å gjøre jordbruket mere klimavennlig og redusere metanutslipp er det aller beste alternativet å legge til rette for at det lønner seg å la drøvtyggere spise det de er best egnet for - nemlig grovfôr - og gjøre det de er ment å gjøre - bruke de lokale beiteressursene hele beitesesongen.
Hvis Stortinget er seriøse på at vi både skal imøtekomme klimahensyn og at sjølforsyningsgraden vår skal økes - så ligger løsningen her.
Beiting stimulerer artsmangfold, binder karbon, forbedrer jordhelsa og åpner kulturlandskapet. Ved å bruke grovfôr og beiteressurser blir både melk og kjøtt mere gunstig ernæringsmessig og gir helsegevinster for både folk og dyr. Samtidig bygges det beredskapsmuskler BIG time!
Metanhemmere tåkelegger mulighetene, sminker fasaden og gir minimale kjente fordeler. Tilførsel av kjemisk syntetiske stoffer i et biologisk system kan bety konsekvenser vi ikke har oversikt over enda. Vi anser Bovaer og andre kjemisk syntetiske metanhemmere som både unødvendig, uheldig og ubrukelig fordi vi beviselig har bedre alternativer med større gevinster.
Velg klokt og gå for det som gir flest fordeler.
Og lytt til forbrukerne! De vet hva de vil ha. Bovaer er ikke en av disse.
Vi krever derfor at Stortinget velger bort bruken av BOVAER, og andre kjemisk syntetisk fremstilte metanhemmere, til fordel for tiltak som gir langt større klimagevinster og som i tillegg styrker den nasjonale beredskapsevnen.
UTDYPENDE INFORMASJON OM GEVINSTER UTEN METANHEMMERE
KLIMA: Høsting av gras tidlig i sesongen og allsidig beite gir større metanreduserende effekt (20-28%) enn bruk av Bovaer og andre metanhemmere tilsatt i kraftfôr (maks 16 %).
Beiteland og pleiet kulturlandskap har også høy albedoeffekt som har gunstig påvirkning på både lokal og global oppvarming.
HELSE: Kjøtt og melk fra drøvtyggere som kun spiser gras og bruker beite med allsidige urter og planter har en gunstigere fettsammensetting mellom Omega 3 og Omega 6 enn dyr som er fôret på kraftfôr.
JORDHELSE: blir også bedre med å bruke gras i stedet for kraftfôr og ved å ha dyr på beite. Eng som slås til dyrefôr er den beste humusbyggeren og er en meget effektiv karbonbinder. I motsetning fører intensiv ensidig åkerdrift til at humusen i jorda brukes opp og karbonet som er bundet i humusen forsvinner til atmosfæren.
Møkk fra drøvtyggere er et verdifullt gjødselprodukt for å bygge jord og jordhelse. Fermenteringsprosessene som foregår i magen til kua bidrar til et rikt jordliv som igjen øker robustheten til jorda. Dette er gunstig for å kunne håndtere ekstremvær som tørke og styrtregn og minske tap av matjord og utvasking av næringsstoffer.
BIOMANGFOLD: Beiting og slått av kulturmark stimulerer artsmangfold, binder karbon og åpner kulturlandskapet.
BEREDSKAP: Matproduksjon som foregår på lokale ressurser og som fristilles fra tilførte, langreiste og importerte ressurser er matberedskap i praksis. Ved å nyttiggjøre seg alle de positive effektene grasfôring og beitebruk fører med seg vil en automatisk bygge beredskapsmuskler.
MANGLENDE FORSKNING OG FØRE-VAR-PRINSIPPET Det er lite forskning på bruken av Bovaer i Norske forhold. Og forskningsresultatene spriker fra at dette er helt trygt til at det er svært farlig. Konklusjonen er at vi ikke vet konsekvensene av dette fullt ut enda og vi ber derfor Stortinget om å praktisere føre-var-prinsippet. Å tilføre kjemisk syntetiske produkter i et biologisk system kan bli et dyrt eksperiment. Når vi tillegg vet at det kun gir minimale kjente fordeler, og at vi har andre, langt bedre tiltak vi kan bruke, anser vi det som direkte unødvendig.
FORBRUKERMAKT Melk med Bovaer har allerede vært testet ut hos forbrukerne. Det var ingen suksess. Folk er mer opptatte av ernæring og ren mat nå enn på lenge. Folk vil ha muligheten til å velge produkter som de vet er rene og ikke inneholder ting de ikke vet konsekvensene av fullt ut. Det hjelper lite med forskningsrapporter som sier det er helt trygt når noen av rapportene er kjøpt og betalt av firmaet som fremstiller Bovaer. Vi tror det er lurt å høre på hva folk sier og velge det som er virkelig klimasmart nemlig bruk av lokale ressurser uten tilsetning av metanhemmere.
INGEN RIS BAK SPEILET: Myndighetene legger opp til at det skal straffes hardere for å ikke bruke BOVAER enn for ikke å bruke de tiltakene som virker enda bedre. Vi foreslår derfor et nytt tilskudd for grasfôra melk og kjøtt som gjør det mulig å velge den beste måten å produsere melk og kjøtt på.
Bønder som velger å bruke grasfôring og intensiv, og allsidig beiting skal ikke miste retten til produksjonstilskudd. De skal heller ikke ha noen økt CO2-avgift fordi de i realiteten reduserer CO2-avtrykket sitt mere enn ved å fôre drøvtyggerne sine på kraftfôr tilsatt kjemisksyntetiske metanhemmere.
Det må lønne seg å tilpasse produksjonen til gårdens ressursgrunnlag. En eventuell volumnedgang ved grasfôring skal kompenseres fullt ut fordi dette i seg selv er et beredskapstiltak.
Beitedyr og drøvtyggere er motoren i et fremtidsrettet klimasmart jordbruk og det trengs langt flere beitedyr enn det er i dag. Derfor må det stimuleres til bruk av lokale ressurser. Når drøvtyggere får være drøvtyggere er de en del av løsningen og en klimavinner, ikke en klimaversting.
KOSTNADER Dette er ikke dyrt - uansett hva prislappen måtte bli. Dette er en ren investering for framtida.
KILDER
https://klimasmartlandbruk.no/arkiv/tidlig-slatt-skal-gjore-kua-mer-klimavennlig
https://agropub.no/fagartikler/beiting-gir-mindre-metanutslipp
https://ndla.no/naturfag-sf/fotosyntese/ae19d59d02
https://www.nlr.no/kunnskap/fagartikler/jord/default/mindre-dur-og-mer-mold
https://www.forskning.no/overvekt-partner-mat-og-helse/blir-fetere-av-plantefett/718766
Store Norske Leksikon
Mening, Mat og Mot ved Edel Urstad Kontakt personen bak underskriftskampanjen