Nei til 10 % fraværsgrense i videregående skole

På ET16 røpte Isaksen seg om at han ikke hadde tenkt over regelen som tilsier elevene kun har rett på 10 dager gyldig fraver, en kunnskapsminister som ikke vurderer grundig burde vel neppe ha tittel med kunnskap i seg, beklager om det treffer en nerve. Deriblant ble det sagt at han var klar over at det ville gå ut over noen, blant annet de svakeste, men at han måtte tenke på flertallet. Er dette riktig?

En nerve traff det hos meg når jeg fant ut jeg ville blitt nektet vurdering i alle fag både 1., 2. og 3. klasse, selv med over fire i snitt. Jeg trives ikke i klasserommet, lærere som er utbrent og sinte. For og slippe en situasjon der jeg ble sitte natt etter natt, blir jeg hjemme og lærer meg selv pensum, kom på prøver, leverte inn obligatoriske prosjekter og dersom det var viktig, stilte jeg til timer.

De det går ut over er de svakeste. Psykisk syke som står i en kø for time hos psykolog i opp til seks mnd.,for så og måtte gå regelmessig hos den samme psykologen i seks nye mnd. før psykologen har autorisasjon til og skrive erklæring på fraver. Innen dette året vil eleven sansynligvis ha mistet vurderingsgrunnlag for lenge siden, og en depresjon vil nok hatt gravd seg dypere og dypere inn hos vedkommende. I stedet for og skape et lovverk som nedpsyker psykisk syke, bør vi jobbe med og få de inn i skolen mer motivert enn noen gang, friskere enn noen gang, kortere ventetid hos psykologer i norge i dag. Ikke tro elever kan planlegge hvortid de skal få et angstanfall, skolepsykolog og helsesøster, evt. andre sosialarbeidere bør være tilstede hver dag, så lenge det er elever til stede.

En annen gruppe med generelt høyt fraver vil være elever som ikke får nok utfordringer i skolen, de som vet at det speler liten til ingen rolle om de er i timen klokken åtte eller ni fordi de kommer seg gjennom med greie karakterer uansett. Vi må se de og annerkjenne at vi er ulike, elever skal bli møtt med krevende utfordringer, de skal bli sett og ikke bare gli gjennom. Vi trenger lærere som ser elevene, noe som betyr vi trenger mindre klasser. Ildsjeler og en tilpasset skole.

Er planen med fraversgrensen at vi skal gi opp på desse menneskene? De som kanskje fungerer litt annerledes enn gjennomsnittet, men som fortsatt har enormt potensial. Skal vi hemme rehabiliteringen til psykisk syke, la de falle ut av hverdag og samfunn? Hvordan kan en kunnskapsminister innføre noe som ikke kommer en eneste elev til gode? I hvertfall ikke de med fraver. Det finnest mange andre grunner til at elever ikke møter på skolen, men og sette et uforsvarlig press over ungdom blant en generasjon kalt generasjon prestasjon av en mann som ikke har vært på en skolebenk de siste tyve år blir galt. Roten til problemene i Norsk skole ligger andre steder. Logikken med fraversgrensen blir litt som en problemløsning der man gir svaret for så og finne ut hva som egentlig var galt, hvordan skal man finne problemet om alle utfordringer er fjernet?

I en vestligkultur der valgfriheten er tatt inn i varmen, vil et tiltak som dette i praksis fungere særs dårlig, om ikke mot intensjonene bak, nemlig flere dropouts.

Fraversgrensen er et eksempel på maktovergrep der elevenes velferd ikke kan sees som en reel prioritering pr. dags dato.

Takk for meg!