Nei til nedleggelse av Åpen Barnehage i Sagene bydel!

Jeg er tobarnsmor og bor i bydel Sagene. Jeg vil her fortelle min historie og mine opplevelser i møtet med Vannvokterboligen familiehus.
Mitt første barn er født sent på året og fikk derfor ikke barnehageplass før hun var 1 år og 8 mnd. I denne perioden benyttet vi oss ofte av åpen barnehage, både i Vannvoktern og i Åsenhagen. Her var det sangstunder, felles måltider, frilek, erfaringsutvekslinger mellom foreldre, og ikke minst: samtlige av de som jobbet der var genuint interessert i hvert enkelt barn, barnets utvikling, dets samspill med andre barn og familienes ve og vel. Om noe føltes vanskelig, var dette et sted hvor man kunne lufte sine tanker. Mang en gang så jeg mødre som gikk inn på siderommet med en av dem som jobbet der for å få råd, støtte eller veiledning i hverdagen. Tilbudet var uforpliktende og åpent for alle barnefamilier i bydelen, ingen timeavtale var påkrevet om man måtte ha noe på hjertet. Det slo meg at dette var et kommunalt tilbud som betingelsesløst var til for brukerne.
Mitt andre barn ble født i august 2012, altså innenfor fristen til å få barnehageplass ved fylte 1. år. Dessverre var det ikke ledig plass i samme barnehage som storesøster, vi forlenget derfor permisjonen et halvt år.
Da minstejenta vel hadde fylt ett år, opplevde vi noe som snudde hverdagen på hodet. Lillesøster ble syk. Etter noen døgn på Ullevål var det klart at dette var en sykdom som ville følge henne og oss livet ut. Vi var på Ullevål noen uker for å lære å håndtere sykdommen før vi kunne reise hjem og starte vårt «nye liv». Vi anser oss for å være en ressurssterk familie. Vi har et godt nettverk og familie i nærheten, allikevel, dette ble i overkant mye. Ekstremt lite søvn, mye bekymringer og et barn som krever tilsyn dag og natt gjør noe med en.
Et tilfeldig møte med ped. leder i vannvokterboligen, som jeg kjente fordi jeg tidligere hadde benyttet åpen barnehage, gjorde at jeg fikk høre om tilbudet familiegruppa, et tilbud til familier med en ekstra utfordring. Hun inviterte oss dit, jeg tvilte på at dette var noe for oss, men terskelen for å prøve det var lav fordi jeg kjente dem som jobbet der fra tidligere. Til tross for min skepsis viste dette tilbudet seg å være av uvurderlig viktighet for meg og min familie. Hit kunne vi komme uansett dagsform og bli tatt varmt imot. Min datter kunne leke, samtidig som jeg kunne puste ut, bli sett, få anerkjennelse for det enorme ansvaret og arbeidsbyrden som nå var pålagt meg. Vi benyttet oss av dette tilbudet i ca 4 mnd. I løpet av denne tiden oppdaget jeg hvor viktig dette tilbudet var for mange familier. Her kunne man komme å få hjelp til så og si alt. En kvinne med minoritetsbakgrunn fikk opplæring i å kle barnet sitt for en norsk vinter, hun manglet ullundertøy, dette klarte de ansatte å fremskaffe. En kvinne fikk ikke spedbarnet sitt til å spise, hun fikk hjelp til mating av en av de ansatte, slik at ikke byrden og tålmodighetsprøven skulle bli for stor. Her var det norskopplæring, kulturbrobygging, nettverksbygging, hjelp å få til så og si alt.
Nå er jeg tilbake i jobb og minstejenta har begynt i barnehagen, hverdagen har stabilisert seg. Det hender forsatt jeg tar turen innom Vannvokterboligen og slår av en prat med de dedikerte menneskene som jobber der.
Nå har det kommet meg for øre at Vannvokterboligen familiehus og dagens tilbud trues med nedleggelse / omstruktureringer:

DETTE KAN IKKE SKJE!

I Vannvokterboligen finner det sted så mye god forebygging at tanken på at tilbudene i sin nåværende form skal forsvinne synes jeg er svært urovekkende.
Det er avgjørende for mange familiers fremtid at politikerne nå evner å se de klare linjene. Gjennom åpen barnehage søker de som måtte trenge det hjelp og støtte hos de ansatte, videre kan de inviteres til familiegruppa om det skulle være behov for det, eller få hjelp til å oppsøke andre instanser. Åpen barnehage er også en viktig utgangsport for familier, som etter en tid i familiegruppa «får hodet over vann» og orker å ta del i større sosiale sammenhenger. Hvordan skal disse familiene fanges opp og få hjelp og støtte om åpen barnehage legges ned og huset drives av barnevernet?
Jeg hadde ikke oppsøkt familiegruppa om barnevernet drev tilbudet. Jeg hadde heller ikke oppsøkt dette tilbudet om jeg ikke kjente til stedet og de ansatte gjennom åpen barnehage. Jeg vet at mange har det som meg.

Nettopp det at det nåværende tilbudet er et lavterskeltilbud, gjør at det er lett tilgjengelig, det favner bredt og vil fange opp mange problemer før de vokser seg store.
På bakgrunn av dette ber jeg innstendig om at samtlige tilbud i Vannvokterboligen familiehus opprettholdes i sin nåværende form!