Vi som ønsker å bevare Rødsåsen!
Ved å signere støtter du denne klagen som vil bli sendt til Sandefjord kommune. Vi håper så mange som mulig også sender egne klager i tilegg.
Klage vedr byggesak Rødsåsen.
Vi leser med bekymring planene som er lagt ut for høring for utbyggingen av nærområdet vårt.Vi ber dere innstendig om å tenke dere nøye om før dere bestemmer dere. Blir dette gjennomført så kan det ikke reverseres…
Det er mange deler av denne utbyggingen som bekymrer oss og vi har prøvd å summere kort de fleste av de her:
Grønn lunge og folkehelse
Rødsåsen er uvurderlig i et folkehelseperspektiv. Det blir færre og færre slike friområder igjen, de fleste er allerede utbygd. Det man ser fra andre prosjekter er at de friområdene som bli igjen blir så små at de ikke lengre kan brukes som rekreasjonsområder- , tur eller lekeområder for litt større barn. Et slikt grøntområdet med god størrelse gir lett tilgang for å få våre minutter med daglig mosjon, og ikke minst at våre etterkommere også får samme mulighet.
Naturen
I Rødsåsen er det et stor naturmangfold med både dyr og vekster. Her kan man oppleve sjeldne dyr og mer vanlige dyr, som vi bør ta godt vare på. Kan nevne pinnsvin, hakkespett og flaggermus, rev, grevling, vi ser ofte rådyr og en sjelden gang også elg m.m. Her er eiker som er 1 cm fra å bli fredet og her er jettegryter som burde vært vernet. Vi ser at utbygger skriver at det tas hensyn til noen trær som fredes, men når det blir gravd helt inntil så spørs om disse vil trives/overleve og hva vil dette inngrepet i naturen bety for dyrene, for deres trivsel og overlevelse?
Barn og unge
Det området som nå skal asfalteres er det barna våre, både med barnehagen sin eller klassen sin, drar på tur for å nyte og lære om naturen. Uavhengig av om skolen flyttes eller ikke så vil også dette være en viktig del av skoleveien. Området brukes også til hyttebygging og lek på fritida, og til familieturer i helger o.l.
Trafikk
Framnesplatået har i forbindelse med Veraåsutbggingen blitt vurdert til at det ikke tålte økning i trafikk, og den ble dermed ledet helt utenom. Det har ikke blitt gjort noen utbedringer, men nå skal det være godt nok for en stor økning i biltrafikk? På Framnes er det også et generasjonsskifte og her bor nå veldig mange barnefamilier. En barnefamilie fører med seg mer trafikk enn de 3,5 kjøreturene pr dag, som utbygger har lagt til grunn som et snitt per hustand. Det var overaskende for mange å se statistikk som skal vise at det ikke er økt trafikk området. Denne statistikken tar dog ikke hensyn til covid-periode, at noen velger Ringveien/Hegna for å slippe Kilgata, at fergene har stått osv. Det skrives også at trafikkbelastningen vil bli fordelt på flere trasêer. Det høres jo fint ut, men i praksis så er det noen få veier som vil få en stor økning. Den enkleste og raskeste veien vil bli valgt, uten tanke om å fordele belastningen.
Det er også med stor bekymring vi ser for oss møte mellom små skolebarn og store anleggsmaskiner på små, trange veier..
Høyhus/Blokk
Høyhus/ blokk som planlegges i Rødslia hører ikke hjemme i et boligområdet som ellers består av ene- og tomannsboliger med normal høyde. Ut fra det vi ser på tegningene vil denne blokka være på minst 4 etasjer da parkeringen er tegnet inn på bakkeplan. Byggehøydene som utbygger søker om tilsier også at det kan bli enda høyere/ større enn 4 etasjer. Er dette noe som Sandefjord ønsker som standard for videre utbygginger? Hvor skal da grensen gå? Skal da også andre få bygge på husene sine med flere etasjer? Hvor går grensen for neste prosjekt? Dette er med på legge føringer for hvordan villaområder og boligfelt vil bli seende ut i framtida. Et så stort bygg gir også en følelse av overvåkning, og at andre ser inn i hager og i soveromsvinduer i mange hus. Det er det vel ingen som liker tanken på.
Overvann
Ved denne utbyggingen vil mye skog og store trær fjernes. Disse gjør i dag en viktig jobb med bl.a ta unna vann både ved smelting og nedbør. Allerede i dag så fører store nedbørsmengder/styrtregn til problemer med stor vannførsel som går over normale bekker/elver og de går over grøfter, ut i veibane og inn i hager. Dette fører bl.a til vannfylte kjellere og ødelagte avkjørsler. Selv om overvann-nettet skal forbedres, så er vi meget bekymret for om det vil klare å ta unna for det som kommer, hvis ikke skogen er der og hjelper til. Og trolig vil slikt styrtregn komme oftere i fremtiden.
Grunn
Det står i ROS-rapporten av grunnen hovedsaklig består av fjell, stedvis tynt dekke, men dette gjelder oppå selve årsen. Flere har erfart at man på Framnesplatået ikke skal grave dypt for man kommer til leire og litt lengre ned blir denne leiren til suppe. Hva med grunnforholdene der høyhuset skal bygges? Og hva vil skje med eksisterende bebyggelse når det skal sprenges og det vil bli enorme rystelser i grunnen? Før det kan gis tillatelse til spenging e.l. bør det være en god utredning av stabiliteten for hele området, ikke bare der utbygger skal føre opp nytt på fjellet.
0/0-veien
Hvem eier Gnr/Bnr 0/0? Må jo være ingen eller alle kommunens innbyggere?. Med hvilken rett kan utbygger benytte disse arealene og med hvilken rett kan kommunen gi denne tillatelsen?
Prosessen
Planforslaget ble lagt ut på høring med knappest mulig flertall, 7 mot 6 stemmer. Dette betyr i praksis at politikerne er svært delt og saken kontroversiell. Utfallet av denne saken vil direkte påvirke stemmer ved neste kommunevalg.
Det har vært mange “omganger” i denne saken. En stor endring fra sist er antall boenheter, som nå reduseres fra over 80 til ca 48 boenheter. Det høres ut som utbygger har kraftig redusert området som skal tas i bruk i forhold til forrige forslag, men det stemmer jo overhodet ikke. Dette forslaget berører i arealet like stort området som tidligere. Og hvorfor er det ca antall boliger? Bør ikke dette bestemmes helt og ikke ca?
Det er noe underlig at det i forslagsstillers ROS analyse konkluderes med at planområdet er "lite sårbart" i en rapport som de har bestilt, dette blir som Bukken og havresekken. Denne analysen tar ikke hensyn til vår sårbarhet, hva åsen betyr for oss som bor her nå, for dyr, for planter og ikke minst for de som kommer etter oss.
Både saksbehandlere i kommunen og politikere skal jobbe for det beste for kommunens innbyggere. I denne saken er det massiv motstand og den berører mange mennesker som vil få endret sin hverdag. Vi ber dere innstendig om å tenke dere nøye før dere bestemmer dere. Vi ønsker å bevare området og håper dere ser samme nytte av dette som oss. Er dere usikre så må dere heller utsette for sier dere nå ja, så er det for sent!
Vi skjønner at Sandefjord er et fint sted å bo og det er flott at mange vil bo i og nært byen vår, men det burde kunne være andre områder som kan brukes til bolig. Ikke minst nå som kommunen etter sammenslåting også har blitt større i areal.
Områdene rundt Rødsåsen har blitt og er veldig populære områder for barnefamilier nettopp pga at her er rolig, lite trafikkk, trygt for barna å ferdes, grøntområdet i Rødsåsen gir “pustepauser” fra hverdagsstresset og er viktig i et helseperspektiv. Mister vi en så stor del av den gørnne åsen samt at det bygges en stor boligblokk, vil hele området miste sin en stor del av sin “identitet” og fordelene med å bo her.
Det er nå dere kan gjøre en forskjell, og hjelpe oss å ta vare på dette området for våre etterkommere og for vår helse og trivsel. Stemmes utbyggers forslag gjennom så ødelegges området for all framtid.
Mvh vi som vil bevare Rødslia.
Anja Guttulrsød og Gry Søvik Kontakt personen bak underskriftskampanjen