Underskriftskampanje for å kreve forhandlinger om lønnsavtale for utøvere i DKS.

Underskriftskampanje for å kreve forhandlinger om lønnsavtale for utøvere i DKS.

Oppsummering
Utøvere krever at Fylkeskommunene og KS svarer på kravet fra CREO, om en lønnsavtale, og møter dem til reelle forhandlinger. Med et reelt ønske om å inngå en avtale om lønns- og arbeidsforhold i DKS (Den Kulturelle Skolesekken)  

English summary
The performers demand that the County Council and KS respond to CREO's demand for a wage agreement and meet them for negotiations. With a genuine wish to come to terms with wage and labor conditions for performers in DKS (Den Kulturelle Skolesekken)  

 

Bakgrunn 
Før Rikskonsertene ble avviklet var det mulig for kunstnere å ta lønn som lønnsmottaker i Rikskonsertene og DKS systemet. Som følger av omleggingen er ikke dette mulig lenger. Dette svekker ordningens anseelse, og dermed også kvalitet.   Rikskonsertene ble fra 2015 gradvis avviklet av regjeringen under løfte om en ny etat med utvidet mandat som skulle styrke ordningen med den kulturelle skolesekken.

Regjeringens melding om styrking av Den Kulturelle Skolesekken (regjeringen.no)  

 

Et problem eksponeres av omleggingen
Kulturtanken var opprinnelig tiltenkt å være forhandlingsmotpart til alle kunstnerorganisasjonene da det ble opprettet etat. Dette viste seg ikke formelt mulig, da noen ikke hadde tatt høyde for at en etat ikke kan ha arbeidsgiveransvar. Videre ble en helt sentral oppgave i organiseringen av ordningen ødelagt.

Kulturtanken sitt første mandat er (kulturtanken.no)

- Styrke den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten i DKS-tilbudet innen alle kunstretninger og være en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i DKS-ordningen.

Men som følge av omorganiseringen har ikke Kulturtanken mandat til å uttale seg om arbeidsgiveransvar. Det har følgelig oppstått et vakum i diskusjonen om de omreisende kunstnerenes arbeidsvilkår og ansettelsesforhold påvirker kvaliteten av tilbudet. 

Fra en utøvers perspektiv skal det ikke så mange ledd til i en tankerekke for å forklare at tilrettelegging av arbeidsvilkår og kvalitet henger tett sammen. En trygg utøver er en utøver som kan fokusere på å formidle kunsten til barna. Her er vilkårene for frilansere for dårlige for at mange av de beste kunstnerene vil bruke tiden sin på å reise rundt uten sykelønn og pensjonsoppsparing. Ordningen mister anseelse. Kvaliteten på ordningen forringes over tid.

Her må KS og Fylkeskommunene tette igjen hullet fra omorganiseringen. Dette er delvis gjort gjennom en fremforhandlet sentral avtale for oppdragstakere (ASA). Denne kom noe for sent på plass. Dette er imidlertid ikke noe som er tatt læring fra, fremdeles ligger organiseringen for langt etter den forhastede omleggingsprosessen. Å organisere betyr «å etablere», ikke å «rydde opp». Signaler om at det er vanskelig å etablere noe, når omleggingen er uforsvarlig gjort, burde også sendes til toppen.

 

Videre problemer som følge av omorganiseringen
For at en kunstnerorganisasjon skal kunne forhandle med KS på vegne av sine medlemer, må organisasjonen være tilsluttet en hovedsammenslutning (f eks LO eller Unio). Her er det kun et fåtall kunstnerorganisasjoner som har mandat til å forhandle i den nye organisasjonsformen mellom KS og kunstnerorganisasjonene. Regjeringens ambisjon om å «styrke de ulike kunstuttrykkene» kan dermed sies å ikke være oppfylt. Snarere tvert om. Omleggingen har svekket fagforeningene. Dette har ført til en urovekkende svekkelse av demokratiet, da fagforeningene er demokratiske strukturer som samler og bærer frem meningene fra sine medlemmer om hvordan deres arbeid gjøres på best mulig måte. Vi ser altså her på en direkte svekkelse av organisasjonssystemet som DKS skal organiseres gjennom.

Dette er ikke til å leve med, dette må Fylkeskommunene og KS rydde opp i gjennom å være pådrivere for å få til varige løsninger på reelle problemer som ordningen er utsatt for etter omleggingen. CREO har allerede krevd forhandlinger, nå må vi se handling for at denne nye organisasjonsformen skal tas på alvor.

Dette kan KS og Fylkeskommunene starte med å vise ved å få på plass en sentral avtale for lønnsmottakere (SFS). Det har gått over 2 år, og fremdeles har det ikke vært noen forhandling om en avtale for lønnsmottakere (SFS).
Vi utøvere krever at dette hullet tettes omgående. Og at Fylkeskommunene spesielt tar til ordet for sitt åpenbare ansvarsområde som arbeidsgivere. Regjeringen sin ambisjon startet med å løfte kvaliteten. Dette er vi alle samlet om. Men kvalitet handler om helhetstankegang. En sentral avtale for lønnsmottakere er en del av helheten i ordningen. Vi krever lønnsavtale nå!

 

Tirsdag 1. Oktober 2019

Hans Martin Austestad

Signer dette oppropet

Ved å signere godkjenner jeg at Hans Austestad kan overlevere signaturen min til dem som har innflytelse på denne saken.


ELLER

Du vil motta en e-post med en link for å bekrefte din signatur. For å sikre at du mottar e-postene våre, vennligst legg til info@opprop.net i adresseboken din eller i listen over trygge avsendere.

Betalt annonsering

Vi vil annonsere dette oppropet til 3000 mennesker.

Lær mer ...

Facebook