Stopp utbyggingen i Soleveien / Hystadveien

01.12.19 Uttalelse i forbindelse med reguleringsplan for Soleveien/Hystadveien  

Byens folkevalgte har sagt nei, FAU-ledelsen sier nei, Sandefjords egen fortettingsstrategi sier nei, kommunens handelsanalyse sier nei, naboene sier nei i stadig større omfang og barnehageledelsen sier nei.

Det er kan hende å forvente – dog like fullt både irriterende og skuffende - at kapitaljagende utbyggere forsøker å overkjøre et nabolag fremfor å gå i dialog.

Mer overraskende er det at utbygger B16 Arkitekter & Landskap helt åpenlyst velger ikke å forholde seg til vedtak fattet i demokratiske organer i Sandefjord kommune.

Vi formoder også at det er en smule overraskende for våre folkevalgte at byens rådmann er helt i utakt med deres vilje og velger å støtte et prosjekt politikerne helt tydelig har sagt nei til.

For å være tydelig:

Politikerne har i tidligere behandlinger av denne saken vedtatt og sagt følgende.

1. Ren dagligvare tillates IKKE.
2. Hele boligmassen må reduseres betydelig. Og med betydelig menes minst 50 prosent, ifølge den politiske debatten knyttet til saken i forrige runde.

Utbyggeren har svart på følgende måte:

1. Dagligvare må vi ha.
2. Prosjektet kan reduseres med maksimum 16 prosent.  

Konklusjonen bør da være enkel: All den tid utbygger nekter å forholde seg til politiske vedtak, bør prosjektet avvises. Det kan ikke være Sandefjord kommunes, eller naboenes, ansvar å sikre økonomi i et byggeprosjekt.

Men selv om konklusjonen virker klar, all den tid det ifølge utbygger selv ikke er økonomi i prosjektet politikerne ikke vil ha, ønsker vi likevel som nabolag, velgere og innbyggere i Sandefjord å knytte noen kommentarer til eiendomsutviklerens siste forslag.

Vi tar det punktvis:

1)  Utenfor fortettingssone: Sandefjords nye kommuneplan for perioden 2019-2031

Sandefjord kommune vedtok i høst en ny kommuneplan med ny fortettingsstrategi. I den legges det vekt på at Sandefjord kommunes fortettingssone er sentrum. Dette fordi «økt tetthet i sentrumsnære områder gir store fordeler knyttet til arealforbruk, transport og byutvikling.» Vi kunne lagt til at det også er mer klimavennlig og helt nødvendig for å oppnå målene satt i Paris-avtalen at Norges byer fortetter i sine sentra– og ikke utenfor, slik det foreslås i prosjektet fra B16 Arkitektur & Landskap.

Samtidig konkluderer den nye kommuneplanen, helt korrekt, med at fortetting i etablerte boligområder gir utfordringer knyttet til eksempelvis bygningsmiljø, grønnstruktur og trafikk.  

Hystadveien/Soleveien ligger utenfor planens definerte område. I den forbindelse kan det være verd å minne om at kommunens egne kartlegginger også viser at Sandefjord har tilstrekkelig med boligreserver. Det er med andre ord ingen grunn til å bryte intensjonen vedtatt i kommunens egen fortettingsstrategi kun 2-3 måneder etter at strategien er vedtatt. Kartleggingene viser rett og slett at Sandefjord ikke har behov for å bryte sin egen fortettingsstrategi for boligblokkene som er beskrevet i dette prosjektet.

Vi minner igjen om at byens folkevalgte organer har vedtatt at «hele boligmassen må reduseres betydelig». På spørsmål om hva som menes med betydelig, har det politiske flertallet uttrykt et ønske om 50 prosent reduksjon. Minst. Utbyggers har foreslått en reduksjon fra 7300 BRA til 6170 BRA (16 prosent) og antall leiligheter er redusert fra 58 til 48 (18 prosent). Det er ikke en gang i nærheten av intensjonene i utvalgets tidligere vedtak, og viser forbløffende uvilje mot å følge politiske signaler.

Det kan også være verdt å nevne at utbygger tidlig i prosessen sa følgende i en prat overhørt av en person i vårt nabolag: «Vi søker om fire etasjer, så får vi tre». Det forteller mye om holdningen.

2)   Sandefjord kommunes handelsanalyse

Sandefjord kommune har en handelsanalyse (som det vises til i den digitale presentasjonen av forslag til ny kommuneplan). Den slår fast at handel utenfor sentrum kan svekke den sentrumshandelen vi er så avhengig av for å skape en levende by. Analysen slår derfor fast at det er viktig å styre utviklingen. Vi er glad for at politikerne allerede har sagt nei til dagligvare/næringsvirksomhet i dette prosjektet. Byen vår trenger et levende sentrum og vi har ikke behov for detaljhandel på Hystad, og nabolaget vårt har ikke behov for flere matbutikker. Kiwi, Rema og Meny ligger allerede her.

Det kan ikke være vårt ansvar, eller Sandefjords ansvar, at utvikler har gjort seg økonomisk avhengig av en butikk.  

3)    Brudd på den nye kommuneplanens krav til visuelle kvaliteter og tilpasning for byggetiltak i eksisterende boligbebyggelse

I den nylig vedtatte Kommuneplan 2019-2031 har byens folkevalgte slått fast at «ny bebyggelse skal ta hensyn til nærområdets eksisterende tomte- og bebyggelsesstruktur, bygningsvolum og –utforming».

• Vi velger her å sitere omfattende fra kommuneplanen, som altså skal være førende for all utbygging og fortetting:I punkt 2.2.3 a står det: Ved fortetting i områder dominert av småhusbebyggelse bør nye tiltak ha småhuskarakter og størrelse/volum tilsvarende eksisterende bebyggelse i nærområdet. I områder dominert av frittliggende småhusbebyggelse (dvs enebolig og tomannsbolig) bør det fortrinnsvis fortettes med samme boligtype.  
• I punkt 2.2.3 c står det at «flere av følgende formingsfaktorer bør hentes fra eksisterende bebyggelse i nærområdet (ved fortetting).       
  
  · Høyde       
  · lengde/bredde      
  · grunnflate      
  · volumoppbygging      
  · takform      
  · material- og fargebruk.  
  
  Videre konkluderte politikerne i planen med at «i nærområder med ensartet bebyggelse bør alle de ovennevnte formingsfaktorer hentes fra eksisterende bebyggelse». Forslaget fra B16-utviklerne bryter kommuneplanen på alle disse faktorene, med unntak av takform – som ble kastet inn nå i siste runde. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.  
  
  Kommuneplanen definerer for øvrig frittliggende småhusbebyggelse som «et område der minimum ¾ av nærområdet (til tomten som skal bebygges) består av eneboliger, eventuelt med sekundærleilighet eller tomannsbolig.»
  
  Vi kan med trygghet si at nærområdet på Hystad/Soleveien består av ¾, eller mer, frittliggende småhusbebyggelse.  

4)   Bruk av gamle trafikk-tall for å bagatellisere sikkerhetsutfordringer

Utbygger har gjennom hele prosessen lagt fem år gamle (2014) tall til grunn for sine trafikktall. Vi som bor i området kan informere om at trafikken har økt siden den tid. Bompenger på E18 og en betydelig utbygging langs nedre vei helt til Larvik er trolig årsak til det. I tillegg baserer utbygger seg på en tretten – 13 (!) år gammel Prosam-rapport med tellinger fra ni – 9 (!) – butikker i Oslo og Akershus for å beskrive hans antatte trafikkøkning knyttet til en dagligvareforretning.

Vi har i tidligere klage (datert 10.1.18) beskrevet utfordringene ved dette, og vil derfor ikke gå i detaljer om hvor problematisk det er å forholde seg til så gamle tall og så svakt funderte undersøkelser.

Vi ønsker imidlertid å minne om at Store Bergans FAU-ledelse protesterer på omfanget av leiligheter og den foreslåtte næringsvirksomheten og i den sammenheng viser til økt trafikk og farlig skolevei. FAU-leder Christian Røsjorde har skrevet under dette protestnotatet også – av samme årsak som forrige gang. Representanten for byens barn, Ivar Ramberg, er også bekymret for prosjektet.  

I forrige runde ønsket byens rådmann at dette prosjektet skulle hastes gjennom uten at nabolaget skulle få ytre sin mening (les: motstand). Hva som ligger bak uviljen mot å lytte til byens innbyggere vet ikke vi som har skrevet under dette notatet, men særlig tillitsvekkende er det ikke. Vi kan ikke se at rådmannen på noe vis har «arbeidet med planen med intensjonen om å følge de retningslinjer som er gitt i saken». Tvert imot, der politikerne helt tydelig har sagt nei, har rådmannen sagt «joda, dette går vi får». Vi forstår godt at rådmannen mener det er «utfordrende å imøtekomme de ulike interessene i denne saken», men da skulle man tro at en rådmann ville valgt å gå for interessene vedtatt av sin viktigste interessent: Byens folkvalgte.  

Slik tenker åpenbart ikke rådmannen i Sandefjord.  

Vi er derfor takknemlige for at vi har politikere som følger med i timen, som aktivt har lyttet til oss og som viser med tydelighet at det er våre folkevalgte, ikke byråkratiet, som bestemmer.  

Forrige gang signerte 130 naboer på underskriftsaksjonen. Det forteller det meste om motstanden i nærområdet. Tidligere leder av hovedutvalget for miljø- og plansaker har i intervju Sandefjords Blad vedgått at han angrer på flere boligplaner har vært med på å godkjenne. Det står respekt av en politiker som vedgår egne feil. La ikke dette bli nok et boligprosjekt å angre på i årene som kommer.  Vår nabolaget har levd med usikkerhet siden dette prosjektet ble lansert i 2015. Det er nok press fra utbygger nå. Det er på tide å si stopp en gang for alle.  

Vi som skriver under på dette er ikke eksperter på kommunale regler og forskrifter. Det kan derfor være at vi har uttalt oss utydelig eller at vårt notat har viktige mangler. Dersom noen i utvalget ønsker ytterligere informasjon, innspill, oppklaringer eller annet, stiller vi oss selvfølgelig til disposisjon for videre dialog.  

PS: Et lite hjertesukk helt til slutt. Vi som har skrevet under på dette notatet er i utgangspunktet ikke motstandere av en viss fortetting av dette området. Men dette forslaget er ikke fortetting. Dette er rasering av et nabolag. Dessverre har ikke utbygger på noe tidspunkt forsøkt å komme i dialog med nabolaget han ønsker å investere i.  I stedet er åpenbare påstander fremmet som fakta. Ulemper er forsøkt fremmet som fordeler. Det er synd fordi vår erfaring er gode løsninger ofte jobbes frem gjennom meningsbrytning, ikke dårlig skjulte trusler.  

Med vennlig hilsen

Håkon Borud    Kontakt personen bak underskriftskampanjen