Skogholtet Tangen sentrum

Innspill til privat forslag til detaljregulering av felt B1 og B2, Tangen sentrum  

Vi viser til skisser fra Wir arkitekter og har følgende hovedinnvendinger:  

1.    Utnyttelsesgrad, som er 30 % over gjeldende reguleringsplan. Vi mener utbygging bør holde seg innenfor gjeldende reguleringsplan.  

2.    Høyde på bygningene, som er en etasje over gjeldende reguleringsplan. Vi mener fire og fem etasjer bryter med eksisterende bygninger og går inn for toppen tre etasjer mot eksisterende bygninger.

høyde_illustrajson.png

1.    Plasseringen av to av bygningene; nord/sør. De er tegnet på tvers av eksisterende gangsti, er ikke på linje med bebyggelse rundt som er orientert øst/vest - og stenger effektivt den eksisterende grønne korridoren øst/vest.  

2.    De mange store, flotte trærne i området bør registreres og bevares i størst mulig grad.   

Det er tydelig hvordan den grønne korridoren vil brytes når man sammenligner dagens situasjon med den nye planskissen:

grønn_korridor_nå_og_planlagt.png

Ytterligere kommentarer til skissen fra Wir Arkitekter:  

Til pkt. 2 i hovedinnvendingene over: Bygningene må tilpasses at de ligger i en overgangssone mot tilliggende eksisterende boligområder. Høyder må trappes ned mot nabobebyggelsene, og ha maks tre etasjer nærmest denne. Bygningene bør også ha en mer variert arkitektonisk utforming i menneskelig skala som gir noe tilbake til omgivelsene de er en del av.  

Dessuten har 50/60-talls rekkehusene på Tangen sjel. De er viktige for Nesoddtangens identitet og nyere historiske utvikling.  

For øvrig er det i skissen fra Wir arkitekter litt tynt med info utover bygningsvolum og sol/skyggestudier.  I denne delen av Tangen sentrum burde spesielt den overordnete grønt-korridoren vært mer førende - hvordan kan ny bebyggelse bygge oppunder og styrke denne, ikke bryte den. Kan bebyggelsen og uterom disponeres annerledes som et ledd i dette?   

Og burde ambisjonene for det sentrale byrommet vært høyere - grønn urban park framfor "gatetun? Har de landskapsarkitekt i prosjektet? Skissene viser kun tegninger av bygg (detaljerte) og ellers vage antydninger av noe bygulv. I denne planen burde bygulvet være like viktig som utformingen av bebyggelsen.  

I denne detaljreguleringen bør det lages nødvendige registreringer/utredninger og analyse for tema som torg og møteplasser, parker og blågrønnstruktur, kulturminner som identitetsskapere (også nyere tids bebyggelse), biologisk mangfold, landskap/fjernvirkning, bebyggelsesstruktur, barn og unge, lokalklima, miljø/forurensing osv.  

Disse bør legges til grunn for et forslag til utforming av ny bebyggelse og landskap. Det er kanskje spesielt viktig at man ser denne utbyggingen i en litt større sammenheng, ikke kun innenfor eiendomsgrensen.  

I detaljreguleringen burde det også vært enda mer fokus på samspillet mellom bebyggelse og gate – bebyggelsen skal bidra til å definere gaten/gaterommet og andre tilliggende offentlige byrom. Særlig hjørnet mot Blomsterveien ikke er godt løst, hjørner er viktige i bystrukturen. 

De myke trafikantene bør ha førsteprioritet i sentrumsområdet og ha et attraktivt og finmasket nett av forbindelser i alle retninger. Det er også behov for parker og bynatur innad i sentrumsområdet på Tangen, her bør også dette prosjektet bidra.

Et av de nyeste eksemplene på tettere blokkbebyggelse på Nesodden, bebyggelsen på Varden kan man si har feilet på noen av disse områdene. Den er avvisende, grå, monoton og har uteområder som gir lite tilbake til omgivelsene og allmenheten, og som dessuten er stengt inne (ute) fra naturen rundt med nettinggjerder.

Ny bebyggelse, svært sentralt på Tangen, bør ha høyere ambisjoner og gi noe tilbake til omgivelsene og stedet det er en del av. Bebyggelsen bør utformes slik at det oppnås variasjon i lengre fasadeløp gjennom fasadesprang, relieff virkning og bruk av ulike materialer og farger.  

Uterom bør være varierte og etableres med naturlige, brukbare, helhetlige og gode overganger til tilstøtende parkområder og byrom, dvs. at det bør være en helhetlig landskapsarkitektonisk utforming, og at overganger mellom offentlig og privat areal/funksjoner bør være gode og tydelig definert.  

Bebyggelsen i Wirs skisser ser noe grå og tung ut. Nesodden trenger mer farge og variasjon enn foreslått der. Se for eksempel:

Når livet ebber ut forsvinner fargene. Hva skjer med oss når omgivelsene våre blir fargeløse? Dagny Thurmann-Moe, Fakta og livsstil

– Gråfargen på bygninger kan gjøre oss deprimerte. Kaja Kristin Ness og Amund Aune Nilse, NRK.no


Ruth Lothe og naboer til området B1 og B2    Kontakt personen bak underskriftskampanjen

Signer dette oppropet

Ved å signere godkjenner jeg at Ruth Lothe og naboer til området B1 og B2 kan overlevere signaturen min til dem som har innflytelse på denne saken.


ELLER

Du vil motta en e-post med en link for å bekrefte din signatur. For å sikre at du mottar e-postene våre, vennligst legg til info@opprop.net i adresseboken din eller i listen over trygge avsendere.

Betalt annonsering

Vi vil annonsere dette oppropet til 3000 mennesker. Vi vil reklamere for dette oppropet overfor personer som ser på andre opprop på nettstedet vårt, men som ikke har sett på dette oppropet enda.

Facebook