Si nei til ny språkvurdering i barnehagen

Regjeringen ønsker å lovfeste en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart. Ved å skrive under på dette oppropet viser du at du ikke støtter regjeringens foreslåtte endring av barnehageloven.

Vi mener det strider mot barnehagelæreres profesjonsetiske overbevisning om et helhetlig syn på barns dannings- og læringsprosesser. Forslaget i høringen tar til orde for at alle landets barn skal vurderes, for å sikre at barnehagen avdekker eventuelle språklige utfordringer hos enkeltbarn. Dette begrunnes med at noen barn starter i skolen uten å kunne godt nok norsk og derfor står i fare for å falle utenfor i undervisningen. Vi mener at barns behov for særskilt norskopplæring i skolen, ikke er en konsekvens av mangelfull vurderingspraksis i barnehagen. Tall viser at barnehagen fanger opp og iverksetter tiltak for langt flere barn enn de som får vedtak om særskilt norskopplæring ved skolestart.  

Språk er viktig, for nåtidig og fremtidig læring og deltagelse i fellesskapet, og det å støtte barns språktilegnelse og legge til rette for et godt og rikt språkmiljø er en av barnehagens kjerneoppgaver. Dette oppropet er derimot kritisk til om konsekvensene av en vurderingsplikt i praksis vil være med på å fremme barns norskspråklige utvikling.  Forskning viser at flerspråklige barn som regel følger en annen språkutvikling enn enspråklige barn. Det å tilegne seg et andre- eller tredjespråk på̊ et så godt nivå̊ at det kan brukes som undervisningsspråk, er en prosess som forskere hevder normalt kan ta mellom tre og sju år. Ved å beherske morsmålet er man bedre rustet til å utvikle språkferdigheter i et andrespråk. Dette må det tas hensyn til.  

Barnehagen verken trenger eller ønsker en lov som forplikter de ansatte til å vurdere barnas norskkunnskaper. Det barnehagene trenger er anerkjennelse for at arbeidet er komplekst. De økte kravene til vurderinger, kartlegginger og standardiseringer kan lede fokuset vekk fra et helhetlig, ressursorientert blikk på barnet. Samtidig kan det frata de som jobber i barnehagen den fleksibilitet og autonomi som er nødvendig.  

Kartleggingen som vil følge med en slik lovpålagt språkvurdering er problematisk, fordi den er med på å skape en innsnevret forståelse av barn og fordi kartleggingens intensjon er å identifisere mulige problemområder knyttet til barns ferdigheter, for så å sette inn forhåndsdefinerte tiltak. Språkutvikling er mer komplekst enn å lære seg å uttale nye ord og lyder. Det er derfor lite hensiktsmessig å konsentrere språkarbeidet i barnehagen om det som enkelt lar seg kartlegge. Det som skal til for at barn skal bli inkludert i samtaler er nok kvalifiserte barnehagelærere og ansatte. Ressursene bør brukes på flere og mer kompetente ansatte som kan tilrettelegge for dette, ikke enda et nytt krav om språkkartlegging og nye verktøy. 

Ved å skrive under viser du motstand mot lovfestet språkvurdering i barnehagen, og endring av barnehageloven. Vis politikerne at et innsnevret syn på mangfold og flerspråklighet ikke er veien å gå for et bedre barnehagetilbud.  

Dette er et utdrag av høringssvaret masterstudenter i Barnehagekunnskap ved Oslomet har sammenfattet, som leveres kunnskapsdepartementet. 

Masterstudenter i Barnehagekunnskap ved Oslomet v/Aina Wøien, Hedda Westerhagen Jakobsen og Susanne Solhaug    Kontakt personen bak underskriftskampanjen