Oppretthold minoriteters vern mot hatefulle ytringer og trusler i Norge!
Vernet mot hatefulle ytringer ble alvorlig svekket da lagmannsretten i Agder frikjente tre menn fra Kristiansand for å henge opp flagg og bannere med hakekors symbol og påskriften ‘Vi er tilbake!’ ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter (som var hovedkvarteret til Gestapo på Sørlandet under 2. verdenskrig og hvor det foregikk systematisk vold, henrettelser og tortur) den 09. April 2018 (som i 1940 var datoen hvor nazistene angrep Norge). Politiadvokat Ole Martin Paulsen bekreftet til Minority Protection Initiative og Antirasistisk Front at han har bestemt seg for å ikke anke saken til høyesterett.
Så lenge denne dommen har lovgivende kraft har minoriteter i realiteten mistet vernet mot hatefulle ytringer og trusler i det offentlige rom i Norge.
Derfor har vi i Minority Protection Initiative og Antirasistisk Front valgt å påklage saken for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen og FNs komité mot rasediskriminering.
Bruk din stemme i dag og støtt Minority Protection Initiative og Antirasistisk Front i å påklage dommen for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen og FNs komité mot rasediskriminering!
Frikjennelsen av de tre mennene, med ytringsfriheten som grunnlag, går i mot de grunnleggende verdiene, prinsippene og målet til det Europeiske og internasjonale menneskerettighets lovverket. Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har uttrykket flere ganger at ingen kan bli beskyttet av menneskerettighetene under den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) hvis man har brukt sin menneskerett til å ødelegge noen andres, i henhold til artikkel 17. Lagmannsretten sin dom står i strid med Artikkel 17 av EMK, Artikkel 20 av FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Artikkel 4 av FNs internasjonale rasediskrimineringskonvensjon.
Det er ekstremt viktig at hatefulle ytringer blir slått hardt ned på i Norge. Slike ytringer bør begrense den enkeltes mulighet til å delta i den offentlige debatten, og det er det som er formålet med innføringen i straffeloven av § 185. Hatefulle ytringer har alvorlige konsekvenser for samfunnet. Det finnes en rekke eksempler på at hatefulle ytringer er blitt brukt for å undertrykke, forfølge og diskriminere bestemte grupper i samfunnet.
FN-komiteen for eliminering av rasediskriminering har rapportert at hatkriminalitet har økt med 12 prosent fra 2018, og at 549 av de rapporterte hendelsene var rasemotiverte. Oslo politidistrikt har rapportert at, siden 2015, har hatkriminalitet økt med 115%. Komiteen uttrykte en dyp bekymring over økningen i hatefulle ytringer i Norge, spesielt mot muslimer, jøder, svarte, asylsøkere, samer og LHBT+. Komiteen kritiserte Norge for å ikke ha slått hardt nok ned i henhold til kriminaliseringen av hatefulle ytringer og anbefalte Norge å bruke alle midler for å bekjempe hatkriminalitet i landet.
Denne dommen gjør det vanskelig for Norge å bekjempe den økende hatkriminaliteten i landet.
Dommen gir høyreekstremister en oppskrift på hvordan de kan unngå straffebeleggelse under § 185. Dommen sender ut et signal til Norske borgere om at såkalte “ideologier” med hat mot minoritetsgrupper som sin kjerne har fått juridisk beskyttelse i det offentlige rom.
Inntil denne dommen blir konfrontert vil det norske lovverket være for svakt til å bekjempe og beskytte mot nye verter for gammelt hat.
Ytringsfriheten er en umistelig verdi. Men ytringer som sprer hat mot andre mennesker kan likevel ikke tolereres. Noen ytringer er og skal forbli forbudt under Norsk lov og dette må tas til følge.
Det blir farlig om vi her til lands, etter tre terrorangrep utført av norske høyreekstremister det siste tiåret, nok en gang og i ytringsfrihetens navn skulle "åpne dørene på vidt gap for den blåøyde naivitet som vi ble advart mot etter 22. juli 2011". (Bangstad, Hamidi, Kohn, Al-Obaide og Steen).
Les mer på www.minorityprotectioninitiative.com og https://www.facebook.com/afstavanger/.
Innlegg fra antirasistisk front:
Antirasistisk Front reagerer kraftig på frifinnelsen av de tre som heiste naziflagg og banner med: ”Vi er tilbake” utenfor Arkivet i Kristiansand 9. april 2018. Arkivet var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet under krigen.
Vi ser frem til å få vurdert saken i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg og overfor FN sin rasediskrimineringskomite. Straffelovens paragraf 185 er helt klar. Det er etter norsk lovverk ulovlig å fremme hat mot noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale etniske opprinnelse, religion, seksuelle legning eller nedsatte funksjonsevne.
Norge har signert FNs rasediskrimineringskonvensjon av 1965, og i konvensjonen står det i klartekst at rasistiske organisasjoner skal forbys.
Nasjonalsosialismen som ideologi fremmer en aggressiv rasebasert nasjonalisme og den retter seg spesielt mot minoriteter. Resultatet av nazismen sitt inntog i Norge under 2 verdenskrig var at antall jøder ble redusert fra 2100 til 559.
Tankegodset har drept Benjamin Hermansen, Arve Beheim Karlsen, 77 mennesker i regjeringskvartalet og Utøya og sist nå adopterte Johanna Zhangjia Ihle-Hansen. Harald Klungtveit, forfatter av boken "nynazister blant oss" sier det på mange måter er absurd at nazismen som ideologi framstår farligere i Norge i dag enn noen gang siden krigen.
Gruppen som ble frikjent av Agder Lagmannsrett har medlemmer tiltalt for vold og drap i nazismens navn. De fornekter holocaust og tilslutter seg 100 % til Hitlers nasjonalsosialistiske prosjekt.
Vi er helt sikre på at dommen endres fra frifinnelse til tiltale med anken vi nå forbereder. At nazismen ikke representerer hatefulle ytringer mot enkeltgrupperinger er en absurd påstand fra Agder Lagmannsrett og det er helt historieløst.
Minority Protection Initiative Kontakt personen bak underskriftskampanjen