Innspill i endring av hundeloven.

Underskriftene her vil bli brukt opp mot høringsforslaget til departementet.

Det vi ønsker med vårt innspill er å sikre hundene en rettferdig prosess, slik blir det ikke om departementets forslag går igjennom.

Her kommer et sammendrag, dere kan lese det komplette høringsinnspillet under sammendraget.

Sammendrag:

Vi støtter høringsinnspillet fra Hund helt på Grensen AS (datert 13.09.21) i forbindelse med forslag til ny hundelov.

På denne bakgrunn ønsker de undertegnede følgende:

Vi ønsker følgende i forbindelse med endringsforslaget til hundelovens paragraf 18: 

- Tilføye at den hundesakkyndiges vurdering "skal tillegges vekt" ved politiets avgjørelse.  - Tilføye begrepet: "gis rimelig frist". 

- Tilføye: «det gis adgang til å be om fornyet hundesakkyndig vurdering ved eventuell prøving av avlivningsvedtaket i Domstolen». 

- Tilføye: «kostnader til hundesakkyndig vurdering dekkes av det offentlige der hvor hundeholder har lavere inntekt enn 2,5G».

- Fjerne følgende tekst: "Den sakkyndige vurderingen skal baseres på de faktiske forhold ved hendelsen, samt en medisinskfaglig vurdering og dokumentasjon av skade som er påført den skadelidte".  Dette avsnittet bør endres til:  "Rammer for den hundesakkyndige vurderingen reguleres i egen forskrift". 

- Private aktører som tilbyr mentaltester etter visse kriterier, har fullverdig hundesakkyndig kompetanse og bør således være en del av de sakkyndige virksomhetene som benyttes i forbindelse med avlivningssaker. 

- Vi støtter bruk av autorisert veterinær som sakkyndig i forbindelse med vurdering av om hundens fysiske helse var foranledningen til uønskede hendelser (18 bokstav f). 

Vi ønsker følgende i forbindelse med forslag til hundelovens paragraf 19: -Lovverket og tilhørende forskrifter bør ikke forby enkeltraser. -Sekundært; Lovverket og forskriften bør fastsette krav til hold av enkelte raser. Bestått mentaltest er et fornuftig krav å stille for hold av de raser som i dag reguleres av raseforbudet.

Høringsinnspill:

INNLEDNING/LESEVEILEDNING Nedenfor presenteres en innledende tekst bestående av grunnleggende basisinformasjon vedrørende vår virksomhet, Hund helt på Grensen AS, herunder presentasjon av eier og innehaver av virksomheten samt virksomhetens faglige fundament m.v.

Videre vil det blant annet redegjøres for bakgrunnen for utviklingen av mentaltester, mentaltestenes oppbygging og innhold, samt fordelene ved bruk av mentaltester m.m. En utdypning av det som er beskrevet ovenfor danner et viktig bakteppe for virksomhetens konkrete høringsinnspill. Våre høringsinnspill sorteres i kronologisk rekkefølge i samsvar med når de ulike temaene berøres i høringsnotatet.

INNLEDENDE OM VÅR VIRKSOMHET

Virksomheten "Hund helt på Grensen AS" har lang erfaring vedrørende mentaltesting av hund og virksomheten har blitt benyttet i en rekke saker, for å vurdere hunders mentalitet. Hund helt på Grensen AS har blant annet vært sakkyndig i den såkalte Fidosaken, og mer nylig; sakkyndig vitne i den store Bulldogsaken, både i tingretten og i lagmannsretten.

Norges første besøkshund i fengsel ble godkjent via mentaltesting hos oss i Hund helt på Grensen AS.

Flere veterinærer bruker våre tjenester for å avdekke mentale brister hos sine kunder (hunder) før de går videre i sine undersøkelser, og/eller velger metode for å gå videre med det veterinærfaglige aspektet knyttet til en hund. Eiere kommer ofte til veterinærer med sammensatte problemer hos sin hund, noe som gjør det relevant for en veterinær å undersøke hundens mentalitet, før man går videre å undersøker hundens fysiske helse.

Vi mentaltester rundt 200 voksne hunder og 25-30 valpekull i året. Vi er med dette en av de stedene i Norge som mentaltester flest hunder i året. Hund helt på Grensen AS har siden starten mentaltestet over 3000 voksne hunder og nærmere 300 valpekull, fordelt mellom en rekke ulike raser og blandingshunder. Vi har altså en bredspekret kompetanse hva angår mentaltesting av hunder.

De metodene vi bruker i vår virksomhet er solid utprøvd gjennom flere tiår og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Dette er testmetoder som Politiet i Norge og andre land bruker. Vi mentaltester hunder for alle som har et slikt ønske eller behov:

•"Mannen i gata" som har et problem eller to som må løses.

•Familiehunden som gjør ting man ikke var helt forberedt på.

•Eier som driver hundesport og vil vite mer for å utnytte alt potensiale.

•Oppdrettere som tester avlsdyr og kull de har hatt for å optimalisere sitt oppdrett.•Treningsgrupper som vil vite og lære mer.

•Veterinærer som ønsker å vite mer om sine kunder hunder før de går videre med veterinærfaglig utredning.

•Hundeklubber som vil ha oversikt over respektiv rase.

•Rasegrupper som ønsker kartlegge sin rase.

•I ulike politi og barnevernsaker.

PRESENTASJON AV INNEHAVER

Vår virksomhet strekker seg langt tilbake i tid. Innehaver og daglig leder; Snorre Skistad startet sin virksomhet tidlig på 1990-tallet. Skistad er en av få godkjente mentaltestdommere etter Terje Østlie og Barbro Börjessons modell og har således en solid teoretisk kunnskap knyttet til hund og mentaltesting av hunder.

Skistad har videre en omfattende realkomptetanse på hund. Han har tidligere vært oppdretter av ulike hunderaser, og har blant annet vært mangeårig medlem i Avlsrådet for Amerikansk Bulldog i Norge.

Skistad var dessuten med å starte sportshundklubben Norsk Weight Pull Club, og var klubbens første leder.

Skistad holder foredrag og kurs om mentaltesting av hund og har skrevet flere kompendier og håndbøker knyttet til emnet. For tiden arbeider Skistad med en ny utgivelse knyttet til disse emnene.

OPPLÆRINGSTILBUD I VIRKSOMHETEN

Virksomheten ønsker å dele sin kunnskap og tilbyr derfor opplæring innen mentaltesting av hund til de som ønsker slik kompetanse. Hund helt på Grensen AS til enhver tid rundt 25 personer i opplæring fra ulike hundemiljøer i Norge, alt fra europamestere i sine respektive hundesporter til jegere, samt spesialinstruktører inne ulike hundefaglige felt. Vår utdanning er både teoretisk og praktisk, og vi har eksamener med bestått/ikke bestått i alle ledd.

INNLEDENDE OM VIRKSOMHETENS FAGLIGE FUNDAMENT

Hund helt på Grensen AS baserer som tidligere nevnt, i stor grad sin virksomhet på Terje Østlie og Barbro Börjessons modeller og teoretiske fundament. Derfor er det på sin plass med noen setninger om deres virke og bakgrunn:

Terje Østlie har vært instruktør i Forsvarets hundetjeneste fra 1973 til 1999, og har ledet hundetjenesten i NATO’s Nordkommando i 19 år. Han har vært testleder ved Forsvarets hundeskole og hatt ansvaret for utvelgelse av tjenestehunder. Østlie har utarbeidet flere leksjonsopplegg for utdanning av instruktører i Forsvaret. Forruten ovenfornevnte er Østlie også brukshundsdommer og funksjonsanalysedommer. Han er i tillegg utdannet instruktør og dommer innenfor systemet til Norske Redningshunder (NRH).Sammen med sin kone Inger har Terje Østlie også holdt en rekke ulike kurs for å tilføre kompetanseheving, blant annet innad i NKK (Norsk Kennel Klubb).

Barbro Börjesson var instruktør for svensk brukshundklubb på 1960-tallet og lærer ved hundeskolen i Sollefteå (Arméns hundskola/Försvarets hundskola). Hun har vært mentaltestdommer siden 1979. Det er Börjesson som har utviklet utformingen av den mentaltesten som kalles MT. Hun har forfattet en rekke fagbøker innen tema hund og fikk Svenska Djurskyddsförenigens litteraturpris i 2006. Börjesson er i tillegg mangeåring oppdretter av schæferhund og har vært med på ulike Tv-serier om hund og adferd.

MENTALTESTENS FORDELER (DET FINNES INGEN ULEMPER)

Behovet for mentaltester på hund er stadig økende og Hund helt på Grensen AS har i lengre tid hatt tilbud om flere typer mentaltester for hund. Vi tilbyr blant annet valpetest type PAT og GV (Grunnvurdering av hund).

Ved å ta en mentaltest, vil man som eier få inngående kunnskap om sin hund, særlig dens mentale styrker og svakheter. På denne måten kan man optimalisere hundens trening opp mot det enkelte individet.

Hvilken treningsmetoder og kurs man velger må være opp til hver enkelt og vi i Hund helt på Grensen AS, anbefaler ingen konkrete metoder eller spesielle skoleretninger i så måte. Etter en mentaltest vil man med andre ord få noen "nøkler" som kan bidra til å løse de utfordringer man har knyttet til hunden og/eller hundeholdet.

Hva vi anbefaler etter gjennomført mentaltest; uavhengig hvem vi tester for, er basert på hvordan hunden gjør det i testen. Noen ganger anbefaler vi trening, noen ganger omplassering og andre ganger avliving. En hund skal aldri være til fare for seg selv eller andre og samfunnet skal og må være trygt!

EN INTRODUKSJON TIL MENTALTESTER

Etter andre verdenskrig startet Armens Hundskola i Sollefteå å utvikle en mentaltest for på den måten å velge ut de rette individene for ulike tjenester.Testene utviklet seg slik at man også fikk et grunnlag for å velge ut de rette avlsdyrene.

En mentaltest er systematisk lagt opp slik at man legger mer press på hunden jo lengre ut i testløypa man kommer. Man kan på denne måten se hvor hunden har sine styrker og svakheter. Dersom hundefører/eier selv går med hunden vil man også kunne vurderer deres relasjon og samarbeid. På den måten kan man også vurdere om hundens reaksjoner er naturlige, tillært eller innlært. Noe som jo også er viktige i forhold til hvorfor en hund har bitt eller gått til annen form for fysisk angrep.

Kort forklart går hunden gjennom en testløype bestående av flere ulike elementer. Vi observerer hvordan hunden besvarer «spørsmålene» vi stiller i testløypa og ut i fra det bedømmer vi fastsatte og definerbare egenskaper. En mentaltest består av 11 slike ulike egenskaper som alle er klart definerbare. Alle disse 11 definerbare egenskapene er delt inn i seks ulike grader i testprotokollen. Ved å bruke dette meget godt gjennomtestede og velutviklede systemet, vil man se hvordan hunden er satt sammen rent mentalt og man vil kunne si noe om hvorfor en hund faktisk har bitt eller på annen måte gått til fysisk angrep. Man kan også avdekke hvorvidt en biteepisode eller et angrep kommer av innlæring, tillært adferd, eller om det faktisk skyldes dårlig avl. Dersom uheldige episoder kan tillegges avlsaspektet, kan man enkelt gå tilbake i oppdrettet og se om det er en svakhet i linjene til den aktuelle hunden slik at man for fremtiden kan avslutte avl på disse individene og på den måten følgelig stoppe fremtidige tilsvarende uønskede hendelser.

En mentaltest er derfor et utmerket avlsverktøy og flere rasehundklubber, deriblant Norsk Rottweiler Klub og Norsk Schæferhund Klub har nettopp krav om en godkjent mentaltest for å få lov til å drive avl gjennom sine raseklubber. Hunder planlagt brukt i avl må altså bestå en mentaltest. Dette beskrives ytterligere i rasenes rasespesifikke avlsstrategi (RAS).

HØRINGSINNSPILL KNYTTET OPP MOT HØRINGSNOTATET (s. 76-79, og s.82).

Denne delen av vårt høringsinnspill er knyttet opp mot muligheten til å innhente hundesakkyndig vurdering i avlivningssaker. Høringsinnspillet gjelder temaer som i hovedsak berøres i høringsnotatet side 76 til og med side 79, samt side 82. I denne delen av høringsnotatet tar den innledende teksten blant annet for seg forarbeidene til den hundeloven vi har i dag; hundeloven 2003. Leseren gjøres kjent med flere av Høyesteretts uttalelser i forbindelse med utarbeidelsen av hundeloven den gangen. I tillegg gir teksten samme innblikk i tidligere uttalelser fra Justis- og politidepartementet vedrørende samme tema; bruk av hundesakkyndig vurdering i forbindelse med angrep/ biteepisoder/andre uønskede hendelser knyttet til hund. Hund helt på Grensen AS ønsker å gjøre oppmerksom på at det er viktig å være klar over at uttalelsene til både Høyesterett og Justis- og politidepartementet den gang, bunner i gammel og utdatert informasjon som ikke har gyldighet i dag.Det er gledelig at Landbruks- og matdepartementet er av samme oppfatning og departementet uttrykker videre i teksten at det foreligger i dag ny og forbedret kunnskap vedrørende hund og atferd m.v. Hund helt på Grensen AS mener derfor det er viktig og ikke minst riktig, at det er denne nye og utvidede kunnskapen som bør ligge til grunn for en ny og oppdatert hundelov. Hund helt på Grensen AS støtter Landbruks- og matdepartementet i at en hundesakkyndig vurdering vil bidra til sakens opplysning i de tilfeller der hund har gått til angrep på eller bitt et menneske.

Høringsnotatet side 77: Den hundesakkyndiges mandat. Departementet skriver:"...den sakkyndige kun skal hjelpe politiet med å belyse saken, og at det er politiet som fatter den endelige avgjørelsen i avlivningsvedtaket". Her vil vi i Hund helt på Grensen AS påpeke at det burde vært tilføyd ytterligere en setning: "den sakkyndige vurderingen skal tillegges vekt ved vedtak om avlivning". Det er selvfølgelig riktig at det er politiet som har vedtaksmyndigheten, men slik det er formulert fremstår det som den sakkyndige vurderingen er uten verdi.

Høringsnotatet side 77: Den hundesakkyndige vurderingens innhold. Departementet skriver videre:«Det bør utarbeides tydelige rammer for hvordan den sakkyndige vurderingen eventuelt bør utføres» og «Det bør også reguleres hva som skal inngå i den sakkyndige vurderingen slik at det blir en enhetlig praksis». Hund helt på Grensen AS vil her vise til at begge disse kriteriene allerede eksisterer ved bruk av en mentaltest som det sakkyndige redskap (se vår utypende informasjon i avsnittet om introduksjon til mentaltester). En mentaltest følger som tidligere nevnt en fastlagt løype bestående av hele 11 fastlagte og definerbare kriterier hvor hver av de 11 kriteriene vurderes i en skala på seks ulike verdier. Mentaltester som vi benytter i Hund helt på Grensen AS er tilsvarende tester som brukes i både Politiet og Forsvaret for utvelgelse av tjenestehunder. Departementet skriver:"...foreslår at den sakkyndige vurderingen skal baseres på objektivt konstaterbare faktorer som for eksempel beskrivelser av hendelsesforløpet, vitneutsagn og medisinskfaglig vurdering av skaden innhentet av lege". Her må vi i Hund helt på grensen AS få tillate oss å komme med en oppklaring. -En sak består alltid av to sider og et partsutsagn som beskriver et hendelsesforløp vil derfor være subjektiv, ikke objektiv slik departementet anfører.-Vitneutsagn som beskriver et hendelsesforløp vil kunne fortone seg ulikt i fra vitne til vitne, blant annet basert på fra hvilken vinkel et vitne observerer en hendelse. Vitner står også ofte et stykke unna selve hendelsen, og har derfor ikke mulighet til å iaktta alle detaljer, for eksempel en bilist. -Hva angår medisinfaglig vurdering av bittskade på person vil en lege kun vurdere selve skaden. På den måten kan man si noe om angrepets forholdsmessighet utfra skadens omfang. Hund helt på Grensen AS anfører at kriteriene departementet her foreslår, ikke sier noe om de bakenforliggende årsakene til at en hund angriper. På et slikt kriteriegrunnlag som departementet her forslår vil man derfor heller ikke kunne si noe om gjenntakelsesfare. Hundens mentale styrker og svakheter avdekkes ikke av de ovenfornevnte kriteriene. Hund helt på Grensen AS presiserer at en mentaltest er det redskap som er best egnet til å vurdere hundens mentale styrke og svakheter. En mentaltest bidrar i svært stor grad til å avdekke bakgrunnen til hvorfor en hund går til fysisk angrep, for eksempel om atferden kan tillegges avlslinjene. Hund helt på Grensen AS anbefaler derfor å benytte en av følgende mentaltester i prioritert rekkefølge:

-GV (Grunnvurdering hund).

-MT (Mentaltest hund).

-FA (Funksjonsanalyse hund).

Høringsnotat side 78: Frist til å kreve sakkyndig vurdering. Departementet skriver:"Dersom hundeholderen skal ha rett til å kreve at det innhentes sakkyndig vurdering er det hensiktsmessig at politiet gir hundeholderen en frist for å gi tilbakemelding på om hundeholderen ønsker en sakkyndig vurdering eller ikke". Hund helt på Grensen AS ønsker her at ordlyden presiseres og endres til: "en rimelig frist".

Høringsnotat side 78: Mulighet til fornyet vurdering. Departementet skriver: "Dersom det er innhentet sakkyndig vurdering etter anmodning fra hundeholderen, foreslår departementet at det ikke er anledning til å be om en fornyet vurdering". Hund helt på Grensen AS anfører at hund og eier bør gis anledning til å få prøvet avlivningsvedtaket via Domstolen. Ved en eventuell rettslig prøving av avlivningsvedtaket, bør det være anledning til å føre sakkyndige vitner; herunder kreve en ny hundesakkyndig vurdering.

Høringsnotatet side 78: Kostnader vedrørende den sakkyndige vurdering. Departementet skriver: "Når hundeholderen krever at det innhentes sakkyndig vurdering er det også naturlig at hundeholderen dekker kostnader for dette". Hund helt på Grensen AS vil påpeke at hunden ikke kan lastes hundeholders økonomi. For å sikre alle hunder en reell rett og en reell mulighet til hundesakkyndig vurdering, bør kostnadene til slik vurdering dekkes av det offentlige for hundeholdere med inntekt under 2,5G. Hund helt på Grensen AS anfører at det hverken kan, eller skal være slik at vi får en lovgivning som favoriserer hundens rettigheter ut i fra den enkeltes økonomiske situasjon. Alle hunder må sikres lik rett til sakkyndig vurdering, uavhengig hundeholders økonomi.

Høringsnotatet side 78: Anledning til å foreta hundesakkyndig vurdering. Departementet belyser hvem og hvilke virksomheter som skal kunne foreta en hundesakkyndig vurdering i avlivningssaker. Hund helt på Grensen AS er enig med departementet i at det bør være noen rammer og retningslinjer for hvilke virksomheter dette skal gjelde, da det, som i alle bransjer, finnes en rekke useriøse aktører på markedet.

Høringsnotatet side 78: Kompetansekrav hos den hundesakkyndige. Departementet redegjør for forslag til den kompetansen departementet mener skal kunne kreves av en hundesakkyndig. Departementet nevner her etologer, veterinærer med etterutdanning innen atferdsproblemer, samt atferdskonsulenter sertifisert etter Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyrs sertifiseringsordning (NAS). Hund helt på grensen AS er er enig med departementet i at veterinærer i stor grad bidrar til å avdekke i hvilken grad atferdsproblemer kan knyttes opp mot øvrig fysisk helse hos hunden. Vi i Hund helt på Grensen AS anser derfor en sakkyndig vurdering av veterinær som kjærkomment. Hund helt på Grensen AS fremholder mentaltester som det best egnede redskap og verktøy i avlivningssaker og påpeker nok en gang de velutviklede testenes potensiale i så måte. En mentaltest besvarer de problemer og spørsmål departementet adresserer i tilknytning til en angrepsepisode begått av hund. Ulike mentaltester tilbys blant annet gjennom private aktører, slik som vår egen virksomhet Hund helt på Grensen AS, samt Norsk Kennel Klub. Tidligere nevnte Terje Østlie trår nå over i pensjonistenes rekker, men det finnes andre godt kvalifiserte mentaltestere som har jobbet eller fremdeles jobber innenfor Forsvaret, Politiet og det private. Hund helt på Grensen AS anfører derfor at private aktører som tilbyr mentaltester etter visse kriterier, har fullverdig hundesakkyndig kompetanse og således bør være en del av de sakkyndige virksomhetene som benyttes i forbindelse med avlivningssaker.

OPPSUMMERT Hund helt på Grensen AS fastholder følgende i forbindelse med endringsforslaget til hundelovens paragraf 18:

- Tilføye at den hundesakkyndiges vurdering "skal tillegges vekt" ved politiets avgjørelse.

- Tilføye begrepet: "gis rimelig frist".  

- Tilføye: «det gis adgang til å be om fornyet hundesakkyndig vurdering ved eventuell prøving av avlivningsvedtaket i Domstolen».

- Tilføye: «kostnader til hundesakkyndig vurdering dekkes av det offentlige der hvor hundeholder har lavere inntekt enn 2,5G». - Vår virksomhet støtter bruk av autorisert veterinær som sakkyndig i forbindelse med vurdering av om hundens fysiske helse var foranledningen til uønskede hendelser (18 bokstav f).

- Fjerne følgende tekst: "Den sakkyndige vurderingen skal baseres på de faktiske forhold ved hendelsen, samt en medisinskfaglig vurdering og dokumentasjon av skade som er påført den skadelidte". Dette avsnittet bør endres til: "Rammer for den hundesakkyndige vurderingen reguleres i egen forskrift".

- Private aktører som tilbyr mentaltester etter visse kriterier, har fullverdig hundesakkyndig kompetanse og bør således være en del av de sakkyndige virksomhetene som benyttes i forbindelse med avlivningssaker.

HØRINGSINNSPILL KNYTTET OPP MOT TEMA FARLIGE HUNDER (s. 84).

Høringsnotatet side 84: Forbud mot enkeltraser.Departementet skriver at de ønsker å videreføre forskriftshjemmel knyttet til farlige hunder og at denne forskriften skal vurderes særskilt. Hund helt på Grensen AS støtter Norsk Kennel Klub i at raseforbudet bør oppheves (punkt 7.3.1.4 side 84).

Hund helt på Grensen AS henviser til at Sverige ikke har forbud mot enkeltraser, noe som også med fordel burde gjelde Norge. I dag finnes ny og oppdatert kunnskap som viser at en hunderase i selv ikke er årsaken til uønskede hendelser knyttet opp mot hund.

Hund helt på Grensen AS anfører at lovverket og tilhørende forskrifter ikke bør forby enkeltraser som sådan, men at lovverket istedet kan fastsette krav til hold av enkelte raser. En bestått mentaltest er er utmerket krav i så måte.

Hund helt på Grensen AS henstiller derfor departementet om å snu i sin vurdering hva angår hundelovens paragraf 19, om fortsatt raseforbud hjemlet i egen forskrift.

AVSLUTNINGSVIS

Vi i Hund helt på Grensen AS forstår at mentaltesting av hund er et særegent fagfelt og således kan virke litt uforståelig og vanskelig å sette seg inn i for personer som til daglig ikke driver med denne type virksomhet.

Avslutningsvis vil derfor vi i Hund helt på Grensen AS, med glede invitere Landbruks- og matdepartementet, til oss slikt at dere kan få se i praksis, samt lære mer om mentaltester dersom dere ønsker det. Ta kontakt dersom dette skulle være aktuelt.

Vi i Hund helt på Grensen AS imøteser forøvrig positiv mottakelse på vårt høringsinnspill. Til orientering.

Snorre Skistad    Kontakt personen bak underskriftskampanjen