Ikke legg igjen Sortlandssundet! Nei til industri/containerhavn i Ånstadsjøen.

Da skjer det igjen! Denne gangen har våre folkevalgte besluttet å igangsette utredningen av en ny industrihavn/containerhavn på 400 mål i Ånstadsjøen. Dagens terminalkai (hovedkai) på Sortland er til sammenligning 10,5 mål. Det er i forslaget til planprogram angitt utfylling opptil 430 meter ut i sjøen fra strandlinjen. Det er altså snakk om å legge igjen nesten halvparten av Sortlandssundet på tvers. 

Dette berører, i tillegg til oss som bor like ved bygrensen, hele Sortlands befolkning. En slik utfylling i sjøen vil sees og ikke minst høres fra store deler av Sortland by. Den vil medføre negative innvirkninger på både miljø og dyreliv i havet og på land, samt gi støyplager som vil strekke seg mange km i alle retninger til alle døgnets tider. Vi snakker om kontinuerlig støy fra havneanlegg og containerskip som vil jobbe dag og natt, for havneindustri tar ikke hensyn til fridager, nattero eller røddager. For å utdype kort snakker man om både slagstøy (fra lossing og stabling av containere), samt lavfrekvent støy fra motorer til båtene som ligger ved havn. Sistnevnte har vist seg å være svært plagsom på lang avstand. Begge disse støytypene høres mange kilometer i alle retninger og vil kunne medføre redusert livskvalitet og helseplager for innbyggerne i Sortland kommune. 

Erfaringer fra andre byer som har fått industrihavn viser store støyplager for befolkningen i et stort område rundt, og enkelte steder har byen til slutt måttet flytte industrihavnen til et mer egnet sted, langt unna befolkning. Det har ikke vært mulig å drive døgnkontinuerlig drift i henhold til gjeldende forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) og de støykrav som fastsettes der. 

En forsøker nå på verdensbasis å stanse naturødeleggelser og utrydding av dyre- og fuglearter. Eksempel på dette er FN`s bærekraftmål og FNs naturavtale (Kunming Montreal avtalen) som kom i desember -22. Denne har som mål å stanse og reversere tap av natur, og gi oss mer natur, innen 2030. På Sortland vil våre folkevalgte gang på gang at vi i denne byen skal gå motsatt vei. Man har i løpet av kun få år skremmende mange eksempler i byen vår på forslag og planer som medfører nedbygging og ødeleggelse av naturområder. For å nevne noen: Lapphaugen, Rundheia, Steinbruddet, Selnesstien/Selneselva, Granfelt i lysløypa, Karihaugen masseuttaket, vindkraftverket etc. 

Flere av planene vedrørende de overnevnte naturområdene er fraveket/midlertidig satt på pause. Dette takket være Sortlands innbyggere og deres kamper for å bevare naturen som vi alle trenger og som vi ønsker å identifisere byen vår med. Nå utredes det som vil bli den mest omfattende og største utbyggingen Sortland kommune har gjennomført i den senere tid. Nå skal vi fylle det fine Sortlandssundet vårt med sprengstein for å anlegge en gigantisk industrihavn som vil ødelegge alt liv i et mangfoldig økosystem til land og til havs. Og dette vil gi store negative ringvirkninger. 

Vesterålen preges av fjorder, fjell og vakre naturområder. Møtet mellom hav og land er hovedessensen i byen vår. Dette vil vi skal bestå. Vi vil ikke identifisere oss som en grå industriby. Vi vil ikke bytte frisk natur med et artsmangfold ut med frysecontainere som gjerne er stablet 5-6 i høyden. Om man anlegger industrihavn i Ånstadsjøen vil radiusen hvor dyreliv fordrives fra bykjernen atter en gang øke, og et nytt økosystem og artsmangfold vil bli ødelagt. Fuglelivet ved Ånstadsjøen vil bli utryddet og dette inkluderer blant annet flere rødlistede fuglearter i kategorien kritisk truet og sterkt truet. 

Vår bekymring er at ingen forstår konsekvensen av hva dette vil innebære for Sortland by, og at til og med politikerne ikke forstår hva langtidskonsekvensene vil bli. Vi snakker om en gigantisk industrihavn som er 40 ganger så stor som dagens havn og som vil tiltrekke seg enorme lasteskip fylt med containere fra hele verden. Alt dette midt i Sortlandssundet. 

Alle store containerskip som seiler i dag forbrenner tungolje. Dette drivstoffet er billig, og fører til store utslipp av klimagasser, partikkelutslipp, nitrogenoksider (NOx) og svoveloksider (SOx). Når containerskip blir liggende mange timer med motorene i gang ved lasting og lossing er dette et stort problem for nærmiljøet. Det har vist seg at selv om det er etablert tilbud om landstrøm, så er det bare et fåtall containerfartøyer som kan nyttiggjøre seg av dette og de fleste skipene blir derfor liggende med motorene i gang når de ligger til havn for å ha nok strøm om bord. I tillegg har ballastvann fra skip blitt anerkjent som en av de viktigste faktorer for forflytting av fremmede marine organismer rundt om i verden. Ballastvann pumpes inn i kystnære havneområder og transporteres med skipet til neste anløpshavn der vannet kan slippes ut eller byttes. Når ballastvannet tømmes i en havn eller i et kystområde, kan organismene i vannet etablere seg i det nye miljøet og ødelegge det lokale plante- og dyrelivet. Det er anslagsvis 7000 arter underveis i skips ballastvanntanker til enhver tid. Resultatet kan bli massiv utryddelse av livet i Sortlandssundet. Introduksjoner av fremmede arter ansees som en av de største truslene mot det marine biologiske mangfoldet. Slike invasjoner kan føre til dramatiske endringer i næringskjeder, sykdomsutbrudd og utryddelse av arter.  Skip i dag er raske, og det øker også sjansen for overlevelse av arter som befinner seg i ballastvannet.

Vi sier nei til industrihavn/containerhavn i Ånstadsjøen og ved å signere dette oppropet støtter du motstanden mot gjenlegging av Sortlandssundet og etablering av containerhavn i dette bynære området. 

Husk å bekreft e-postadressen etter du har signert. Etter at du har sendt inn signatur mottar du en e-post for å bekrefte signaturen (sjekk søppelposten). 

Bilde tatt fra Sortlandsbrua som viser Hurtigrutens farled. På bildet er en illustrasjon av den tiltenkte industri/containerhavnen satt inn.