Hvorfor skal ikke mennesker med komplekse traumesymptomer og dissosiative lidelser få tilgang til et adekvat og tilpasset behandlingstilbud?  #rettilretthjelp

Vi ser en endring i behandlingstilbudet for denne gruppen. En dreining mot mer strømlinjeformete korttidsbehandlinger av traumesymptomer, som kan passe for enklere PTSD tilstander, fører til at mennesker med komplekse traumelidelser oftere faller på utsiden. Tross alvoret og det høye smertetrykket er det mange pasienter som opplever å få avslag på sin henvisning på grunn av manglende kompetanse eller begrenset tilbud og kapasitet. Enkelte får tilbud om annen type behandling som foretakene har kompetanse på, men som ikke passer for denne gruppen. Det blir gjerne pasienten som må tilpasse seg behandlingen, i stedet for at behandlingen tilpasser seg pasientens behov.  

Omtrent halvparten av pasientene i psykisk helsevern har vært utsatt for fysisk vold, og/eller seksuelle overgrep i oppveksten. Inkluderes i tillegg grov omsorgssvikt som neglisjering og psykisk vold blir tallet enda høyere.

Mange utvikler en kompleks traumelidelse som følge av en slik oppvekst, forteller Ellen Jepsen, Psykiater, PhD  

Traumelidelser omfatter et helt spektrum fra posttraumatiske lidelser som i hovedsak er forårsaket av enkelthendelser eller få hendelser, til alvorlige dissosiative lidelser etter omfattende og langvarige traumatiske opplevelser fra tidlig i barndommen.

Konsekvensene av tidlig traumatisering inkluderer fremmedgjøring og utrygghet overfor seg selv og andre. Mange strever med å fungere i jobb og utdanning, er ensomme fordi de ikke våger å stole på andre mennesker og er i en vedvarende beredskap. Det er vanlig å streve med søvnvansker og mareritt, angst og utrygghet, gjenopplevelser av traumatiske hendelser, skam og skyldfølelse, indre følelsesmessig kaos, rus, selvskading, spiseforstyrrelser, fysiske smerter og somatiske lidelser. Mennesker med komplekse traumer har et høyt lidelsestrykk.

Alvorlig traumatiserte mennesker har ofte svært smertefulle liv, den traumatiske oppveksten preger dem dag og natt. Kronisk traumatisering rammer selve fundamentet i det å utvikle et trygt og samlet selv, og former fullstendig opplevelsen av hvem vi er og hvem vi er som en del av verden, forteller Arne Blindheim, Psykologspesialist Klinikk for krisepsykologi  

Å integrere omfattende traumatiske opplevelser, dempe og reparere de alvorlige konsekvensene og store skadene er et svært omfattende arbeid som krever kompetente behandlere og gode rammer. Dessverre er ofte verken kompetansen eller ressursene som kreves til stede. Det ser ikke ut til at psykisk helsevern klarer å ta innover seg hva som faktisk kreves.

Det å ha vært utsatt for tidlige og langvarige traumatiske hendelser 
som griper så alvorlig inn i hele mennesket,
heles ikke på 20 timer  

 

Hvem har egentlig spurt mennesker med alvorlige barndomstraumer
om de opplever å få hjelp som hjelper?

Hvordan oppleves det å få avslag på behandling når livssmertene er uutholdelige? Hvordan oppleves det å bli feildiagnostisert, feilbehandlet og feilmedisinert?
Hvordan oppleves det når helsepersonell sier du er for tidkrevende å hjelpe?
Hvordan oppleves det å få avslag med begrunnelsen at du er behandlingsresistent?  

Vi har spurt erfaringsfeltet og fått mange svar: «
Mange føler seg verdiløse og som en kasteball i systemet»  

 

Vi som arbeider i dette feltet, erfarer mange fortvilte traumatiserte mennesker og pårørende som tar kontakt og ikke føler de får hjelp. Vi møter også mange profesjonelle som ikke får gitt den nødvendige behandlingen fordi det er stort press på å ta inn nye pasienter, og derfor må mange avsluttes altfor tidlig.  Behandlere som har valgt å skaffe seg kunnskap om kronisk traumatisering og dissosiasjon føler seg ofte alene fordi denne kunnskapen og forståelsen ikke deles av kolleger på arbeidsplassen. 

En internasjonal oversiktsstudie ledet av norske forskere, indikerer at mangel på kompetanse og ressurser fører til mye lidelse som kunne vært unngått, i tillegg til store sosiale og økonomiske kostnader for samfunnet.  All behandlingsforskning som finnes så langt, tilsier at pasientene blir bedre når de får behandling rettet mot komplekse traumelidelser, inkl. dissosiative lidelser, med de nødvendige rammene som trengs. De er ikke «behandlingsresistente»  

Det er et stort hull i spesialisthelsetjenesten
som rammer en pasientgruppe med store lidelser, sier Gro Harestad, erfaringsformidler, brukerrepresentant og tett på erfaringsfeltet.  

Som en sammenligning kan nevnes at mennesker med psykoselidelser har behandlingstilbud ved flere spesialavdelinger og poliklinikker i landet. Pasienter med en dissosiativ lidelse kan få behandling ved Modum Bad, knyttet til Helse Sør-Øst, samt en liten avdeling i Midt Troms, ved Viken senter, knyttet til Helse Nord. Det finnes knapt en eneste spesialklinikk, kun enkelte spredte fagfolk rundt omkring som har kurset seg. Mange av disse får heller ikke hjulpet kronisk traumatiserte mennesker da de ikke har rammene som trengs.

Det er ikke akseptabelt at denne pasientgruppen
ikke får et verdig behandlingstilbud i Norge!

For å få rett til rett hjelp kreves omfattende nasjonal kompetanseheving, samt økte ressurser til en gruppe som i liten grad er blitt sett og forstått, men derimot blitt møtt med mye myter, fordommer og mangel på forståelse.  

BLI MED!  

Signer oppropet for å synliggjøre at denne pasientgruppen har rett på rett hjelp. Norge trenger flere kompetansesentre og traumespesialister for pasienter med komplekse traumer og dissosiasjon  

#rettilretthjelp
#retthjelphjelper
 

Oppropet er skrevet av:

Gro Harestad, Erfaringsformidler for Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) og Brukerrepresentant for Mental Helse

Arne Blindheim, Psykologspesialist, Klinikk for krisepsykologi, nasjonal kontaktperson for European Society for the Study of Trauma and Dissociation (ESTD)

Ellen Jepsen, Psykiater, PhD, nasjonal kontaktperson for European Society for the Study of Trauma and Dissociation (ESTD)

Marianne Straume, Psykologspesialist, Klinikk for krisepsykologi


Gro Harestad, Arne Blindheim, Ellen Jepsen og Marianne Straume    Kontakt personen bak underskriftskampanjen

Signer dette oppropet

Ved å signere gir jeg Gro Harestad, Arne Blindheim, Ellen Jepsen og Marianne Straume fullmakt til å overlevere informasjonen som jeg gir på dette skjemaet til de som har mulighet til å gjøre noe med denne saken.


ELLER

Vi viser ikke e-postadressen din offentlig på nettet.

Vi viser ikke e-postadressen din offentlig på nettet.







Betalt annonsering

Vi vil annonsere dette oppropet til 3000 mennesker.

Lær mer ...