Nei til Buchardts isfjellhotell i Tromsø

En skyskraper var opprinnelig navnet på en høy mast, eller et seil, på et seilskip. Uttrykket er nå nesten utelukkende brukt om spesielt høye bygninger, per definisjon høyere enn 500 fot eller ca. 152,5 meter. I Europa er det etter hvert blitt vanlig å bruke 150 m som definisjon. En bygning over 300m defineres som en superhøy skyskraper. Ofte har også bygninger som stikker opp fra resten av omgivelsene blitt kalt skyskraper. For eksempel Oslo Plaza, men etter den korrekte definisjonen av skyskraper er Oslo Plaza ikke en skyskraper.
På 1800-tallet var det uvanlig med mer enn seks etasjer; det ble for slitsomt for folk å gå trappene og vanntrykket i vannrørene nådde bare 15 meter opp i bygget. Utviklingene innenfor stål, armeringsjern, heiser og vannpumper gjorde skyskraperne mulige. Den første virkelige skyskraperen kom i Chicago, Home Insurance Building, og var 10 etasjer høy.
Inntil 4. januar 2010 var Taipei 101, i Taipei offisielt regnet som verdens høyeste skyskraper, med sine 508 meter. Denne datoen ble Burj Khalifa i Dubai offisielt innviet, og overtok ledelsen med sine 828 meter. Den høyeste bygningen i Norge, Oslo Plaza, som er 117 meter høy, er ikke egentlig en skyskraper, selv om både den og lavere bygninger av og til omtales som skyskrapere i mediene.
Norge er et av de få i-landene i verden som fortsatt ikke har noen skyskrapere. I Norge har det flere ganger blitt foreslått skyskrapere, men ingen har enda fått tillatelse til å bygge en skyskraper i Norge. Dette er på begrunnelsene at det ikke ser fint ut, det ikke er gunstig og at det ikke er nødvendig