Fjern formuesskatten!

Fjern formuesskatten!

Hvis dette er politisk umulig:

- Må bunnfradraget uansett heves til minst 10 millioner!

- Må fastsettelse av formuesverdier uansett kraftig ned!

- Må formuesskatten uansett fjernes for arbeidende kapital!

Les videre våre 20 argumenter mot formuesskatt og signer dette oppropet!

1. FORMUESSKATT INNKREVES PÅ VERDIER SOM ALLEREDE ER BESKATTET

Formuesskatten krever av verdier som er opparbeidet av allerede beskattede verdier, og kommer på toppen av skatt på lønn, pensjon, sykepenger, trygd, dagpenger, utbytte, renteinntekter og eventuell eiendomsskatt.  

2. FORMUESSKATTEN ER USOSIAL

Bunnfradraget er kun 1 760 000,- kroner. Det betyr at mange personer som har bolig med lav eller ingen gjeld må betale formueskatt.

Aleneforsørgere, arbeidsledige, pensjonister og syke, betaler formuesskatt dersom de har nettoformue over bunnfradraget, uavhengig av inntekt.

Formuesskatten er derfor usosial fordi personer med lav inntekt kan bli tvunget til å flytte fra bolig og boligområder med høy markedsverdi.  

3. FORMUESSKATT REDUSERER IKKE ULIKHET

Formuesskatten begrunnes med at den reduserer forskjellene og motvirker ulikhet i samfunnet. Personer og familier blir ikke løftet selv om eiendeler beskattes. Statens og kommunenes inntekter av formuesskatten er ikke øremerket til tiltak mot fattigdom. Formuesskatt mot ulikhet er en myte.  

4. FORMUESSKATTEN RAMMER VERGEHAVERE

Mindreårige og andre vergehavere med formue utløst av sykdom, skade eller forsørgertap betaler formuesskatt. Voksne i vergemål grunnet alder, sykdom, eller andre forhold, betaler formuesskatt av arv, sparing eller erstatning.  

5. FORMUESSKATTEN RAMMER SKADELIDTE

Formuesskatten rammer i særlig grad uføre, skadelidte og ofre etter ulykke, katastrofe, arbeidsulykke, terror, skade eller sykdom, herunder også mindreårige med skade, sykdom eller forsørgertap, fordi mange i disse gruppene har mottatt erstatninger som det er forutsatt av de skal leve av. Dette er personer som er henvist til å leve av det samme kapitalgrunnlaget som formuesskatten systematisk angriper og svekker.      

6. FORMUESSKATTEN UNDERGRAVER NORSK ERSTATNINGSRETT

Ved utmåling av erstatning etter personskade og yrkesskade gjøres det store fradrag fordi norsk lov forutsetter at skadelidte har fordel av å kunne investere erstatningen med årlig avkastning.   Når formuesskatten tapper skadelidte for de verdiene som erstatningsretten forutsetter at de skal leve av, blir avkastningskravet en uoppnåelig illusjon. Formuesskatten undergraver dermed norsk erstatningsrett.  

7. FORMUESSKATTEN TAPPER NORSK NÆRINGSLIV FOR VERDIER

Når personlige eiere og aksjonærer i norske bedrifter må betale formuesskatt, kan skattekravet langt overstige det eierne har i inntekt.

Skattekravet må da dekkes ved at eierne tar ut utbytte av bedriften. Utbytte utløser imidlertid også høy utbytteskatt på 37,84 prosent.

Denne samlede skattekostnaden tapper norske bedrifter for milliarder. Disse verdiene burde heller gått til investeringer, utvikling og nye arbeidsplasser.  

8. FORMUESSKATTEN DRIVER NORSK NÆRINGSLIV TIL UTLANDET

Bare personer bosatt i Norge betaler formuesskatt.

Personlige eiere med base i utlandet og virksomhet i Norge betaler ikke formuesskatt, og har dermed en stor fordel fremfor eiere i Norge.

Utenlandske eiere kan kjøpe norske eiendommer og bedrifter, eller etablere bedrifter i Norge, uten de samme skattekostnadene som norske konkurrenter.

Disse forskjellene kan bidra til økt utflytting av norsk næringsliv til utlandet.  

9. FORMUESSKATTEN DRIVER NORSK KAPITAL TIL UTLANDET

Bare personer bosatt i Norge betaler formuesskatt.

Dette gir personer med formue og kapital har rasjonelle grunner til å flytte til utlandet. Da øker sannsynligheten for at de tar med seg kapitalen til utlandet.

Norge kan miste ikke bare personene, men også den kapitalen som de samme personene tidligere forvaltet i Norge.        

10. FORMUESSKATTEN SVEKKER NORSKE EIERSKAP I UTLANDET

Personer som skatter til Norge betaler også formuesskatt av verdier i utlandet. Det fører til at virksomheter i utlandet som har personlige, norske eiere, møter samme konkurranseulempe i utlandet som de møter i Norge.

Dette er forhold som kan redusere norske investeringer i utlandet.

Når norske investorer, av hensyn til skattekostnaden, må forvente høyere avkastning enn utenlandske investorer, blir det dessuten mindre interessant for utenlandske bedrifter å invitere norske eiere til å investere.  

11. FORMUESSKATTEN GIR OFFENTLIG SEKTOR KONKURRANESFORTRINN 

Den norske staten og norske kommuner betaler ikke formuesskatt.

Personer med base i Norge har derfor den samme konkurranseulempen i forhold til virksomheter som eies av kommuner, fylker og staten som de har i forhold til virksomheter med utenlandske eiere.  

12. FORMUESSKATTEN TRUER ARBEIDSPLASSER

Bedriftens lønnsomhet og egenkapital svekkes tappes når det må betales utbytte og utbytteskatt slik at eierne kan betale formuesskatten. Disse kostnadene øker risikoen for avvikling og tap av arbeidsplasser.  

13. FORMUESSKATTEN HINDRER NYSKAPING 

Når det etableres en ny bedrift inngår verdiene i beregning av formuesskatt. For ikke-børsnoterte selskaper beregnes formuesverdien av bokført egenkapital. Selv om bedriften ikke har begynt å tjene penger, kan dette kan dette utløse store skattekrav, uten at bedriften har mulighet til å betale utbytte som dekker utbytteskatt og formuesskatt. Dette hindrer etablering av nye og lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser i Norge.  

14. FORMUESSKATTEN ØKER HUSLEIENE

Formuesskatten på utleieboliger (sekundærbolig) er mangedoblet i løpet av få år. Tidligere var formuesverdien for sekundærbolig en brøkdel av antatt markedsverdi. I dag er formuesverdien 100 prosent av antatt markedsverdi.

Eieren av en 1-roms leilighet med antatt salgsverdi 3 millioner kroner betaler derfor 30 000,- kroner i formuesskatt for å eie denne boligen. Denne skattekostnaden kan ikke føres som fradrag, og gir selvsagt økt husleie.

Kommunene, som ikke betaler skatt, krever «gjengs leie» for kommunale utleie. Det er samme leie som private, men uten de samme kostnadene.

15. FORMUESSKATTEN BIDRAR TIL INFLASJON OG HØYERE RENTE 

Mekanismer ved formuesskatten fremmer etter vår vurdering både inflasjon og høy rente. Selv om dette er sammensatte mekanismer, vurderer vi at formuesskatten fører til økte skattekostnader, mindre rasjonell allokering av kapitalen og høye lønnskrav. Dette igjen fremmer inflasjon og høy rente.  

16. FORMUESSKATTEN BIDRAR TIL URO OG BEKYMRING

Når formuesskatten skal betales av verdier som ikke er tilgjengelig som fri likviditet, legger det et stadig press på personer og familier.

Dette bidrar til usikkerhet om familiens økonomiske trygghet.

Personer og familier utsettes med dette for et vedvarende press som bidrar til uro og bekymring, selv om økonomien tilsynelatende er solid og god.

Skatt på løpende inntekter og realiserte verdier har en helt annen og mer forsvarlig innretning, fordi dette betales av tilgjengelige pengestrømmer.

Det er en helt annen situasjon å stadig måtte frigjøre penger fra kapital og eiendeler i forskjellige kategorier for å kunne betale formuesskatt.  

17. FORMUESSKATTEN HINDRER EN PERSONLIG HANDLINGSREGEL

Norske borgere og den norske staten er privilegert med de enorme verdiene som er skapt og investert gjennom pensjonsfondene innland og utland.

I statsbudsjettet for 2025 blir nesten 25 prosent av utgiftene finansiert ved avkastning, altså uttak, fra Oljefondet.

For første gang foretas det i statsbudsjettet for 2025 også overføringer fra Folketrygdfondet.

Finansieringen av statsbudsjettet med avkastning fra Oljefondet har bakgrunn i kloke vedtak av våre byråkrater og folkevalgte.

Handlingsregelen etablerer prinsippet om en kapitalbase som det høstes en årlig avkastning av. Samme prinsipp bør fremmes for personer og familier.

Formuesskatten svekker mulighetene for norske personer og familier til å bygge personlig økonomi med en handlingsregel etter mønster av staten.          

18. FORMUESSKATTEN BYGGER PÅ MYTER

Formuesskatten forsvares med argumenter som bygger på gammeldagse og utdaterte dogmer og myter om kapital.

Arbeidstager mot arbeidsgiver og arbeid mot kapital fremstilles som grunnleggende politiske motsetninger.

Taperen på slik fremstilling er folk flest, som blir utdefinert som kapitaleiere. Det er ingen motsetning mellom å være arbeidstager som ivaretar egne interesser overfor arbeidsgiver, samtidig som de også er eier av kapital, i form av egen bolig, annen eiendom og investeringer i aksjer og fond.

Vanlige arbeidstagere og folk flest taper på at den politiske majoriteten bare forstår personlig økonomi som summen av inntekter eller offentlig støtte.

Myten består i at kapital og privat formue anses å være politisk kontroversielt.

Myter og dogmer om kapital må erstattes med en kunnskapsbasert og mer oppdatert forståelse av kapital som avgjørende for å trygge velferdsstaten.

Dette handler ikke om begjær etter penger og mer forbruk.

Kapitalen må fortsatt reguleres, men ikke ved formuesskatt som bare inndrar kapital fra privat eierskap og hindrer samfunnsnyttige investeringer.

Ved tilrettelegging, standardisering og regulering kan kapitalen styres med politiske insentiver som fremmer • helse • miljø • sikkerhet • etiske retningslinjer • menneskerettigheter • arbeiderrettigheter • tiltak mot fattigdom • bærekraftmål • utdanning.

Hvis Norge sier farvel til utdaterte myter og dogmer om kapital og formue, kan Norge bli et land som kapitalen strømmer til, ikke fra som i dag.

Som stat er Norges velferd basert på avkastning av finansielle investeringer. Dette burde for lengst ha etablert Norge som en foregangsnasjon og finanssentrum for kapitalforvaltning og finansiell kompetanse.

Tiden er inne for å si farvel til myter og dogmer som hindrer dette.  

19. FORMUESSKATTEN BIDRAR TIL SIKKERHETSRISIKO

Nasjonale sikkerhetsmyndigheter peker på økt risiko ved at utenlandske aktører driver påvirkningsoperasjoner rettet mot det norske samfunnet.

• FORSVARET • POLITIET • NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

Det har vært oppmerksomhet om at slik påvirkning finner sted i sosiale medier og ved utenlandsk innflytelse på norske organisasjoner og personer.

Det bør få økt oppmerksomhet at formuesskattens bidrag til å svekke norsk eierskap og øke utenlandsk eierskap, gir risiko for at utenlandske aktører i økende omfang får kontroll over norske eiendommer og norsk næringsliv, med mulighet for å nå politiske mål i Norge med base i norsk næringsliv.

Det kan derfor hevdes at formuesskatten bidrar til økt sikkerhetsrisiko.  

20. FORMUESSKATTEN SVEKKER DEMOKRATIET

Demokratiet og rettsstaten gir muligheter til demokratisk deltagelse og å uttrykke og leve i samsvar med egen integritet og verdier.

Økonomisk avhengighet av staten, kommunen og løpende inntekter, binder opp tid og krefter og svekker personlig overskudd til demokratisk deltagelse.

Demokratiet styrkes når økonomisk uavhengige borgere har anledning til å sette seg inn i, og delta i utformingen av, politiske saker og samfunnsforhold.

Demokratisk deltagelse kan være tid til bygge kunnskap om politiske forhold og utredninger, deltagelse i offentlige høringer, deltagelse i sivilsamfunnets organisasjoner, deltagelse i politiske partier, mulighet til ny organisering og forsvarlig deltagelse i anstendig og kunnskapsbasert offentlig debatt.

Alt dette krever tid og krefter, men har stor verdi for demokratiet dersom engasjementet er forsvarlig, kunnskapsbasert og åpent om verdigrunnlaget.

Korte og raske utbrudd og stemninger på sosiale medier er en motsetning til slike demokratiske verdier. Det fremgår også av risikovurderingene i pkt. 19.

Når formuesskatten svekker borgernes økonomiske uavhengighet, svekkes dermed også borgernes mulighet til forsvarlig demokratisk deltagelse.

Formuesskatten bidrar derfor til å svekke demokratiet.

Skatteaksjonen.no v/ Jan Harsem    Kontakt personen bak underskriftskampanjen