Bli med og si til myndighetene: "Bruk føre-var-prinsippet, begrens transporten av uorganisk farlig avfall langs den norske kysten."

Hva ville du ha sagt om du visste at det planlegges å transportere store mengder giftig avfall forbi ditt kjøkkenvindu? Skulle du ønske at du ble informert på forhånd slik at du fikk ytret din bekymring?  

Er det greit, i 2019, å tenke på prislappen framfor trygghet?  

Staten er for tiden på utkikk etter en ny lokalisering for lagring av uorganisk farlig avfall. Store deler av avfallet kommer fra Østlandet og utlandet. De to mulige lokaliseringene som gjenstår er Brevik i Telemark og Raudsand i Møre og Romsdal. Miljødirektoratet har konkludert at Raudsand virker lite egnet ut fra konsekvensutredningen, men aktørene søker på konsesjon etter konsesjon. Et deponi på Raudsand i Nesset kommune, snart Molde kommune, vil bety at tusenvis av tonn uorganisk farlig avfall vil bli fraktet årlig langs store deler av den norske kysten. Dette bekymrer oss.  (På http://www.giftfrittnesset.no/ finner du en del relevant informasjon om akkurat denne saken)

Bli med og si at i 2019, forventer vi at det tas valg som i større grad ivaretar miljø, sikkerhet og framtid. Vi aksepterer ikke unødvendig og urimelig frakt av farlig avfall. Vær med og vis folkelig motstand mot deponi i Raudsand. Denne saken kan ha stor betydning for miljøet langsmed kysten i et tusenårsperspektiv. Føre-var prinsippet må komme først, samt et ønske om å gi barn og barnebarn muligheten for å leve i et sunt og friskt naturmiljø.  

Miljøpåvirkning: Frakt og lagring av uorganisk farlig avfall  

Det er ikke hensiktsmessig eller forsvarlig å frakte så mye farlig avfall så langt som disse planene legger opp til. Ulykker hender med jevne mellomrom. Bare i 2017 var det 72 grunnstøtinger i Norge, og det er gått flere skip på grunn i Raudsands nærområde bare det siste halve året. Flere båter og lengre frakt gir økt sjanse for ulykker. Farlig avfall bør transporteres kortest mulig og helst hanskes med der det blir produsert og av de som produserer det. Ansvarliggjøring av industri bør være noe miljønasjonen Norge strekker seg etter. Økt transport gir også økt utslipp av CO2.

Det tilkjennegis stor usikkerhet i forhold til om berggrunnen og geologien i området er egnet til deponering av farlig uorganisk avfall, og det er ikke mange månedene siden det var rystelser i fjellet i nærområdet. Å legge et deponi i et forkastningsområde bør ikke være et alternativ. Fjorden utenfor Raudsand er allerede tungt nok forurenset. Bedrifter som enten bruker havets ressurser eller regionens omdømme som levebrød kan ikke leve med denne risikoen.  

Føre-var prinsippet  

Føre-var prinsippet er noe de aller fleste har hørt om; dette skal være med og verne den stemmeløse/svake part (les: naturen) i saker som angår for eksempel forurensing og fremtidig ulempe for natur og mennesker. Definisjonen fra store norske leksikon sier; «Det innebærer at man skal unngå vesentlig skade på naturen og miljøet når man fatter beslutninger, og at manglende kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å unnlate å treffe tiltak.»  

Hvor skal man benytte føre-var-prinsippet om ikke i en sak hvor tonnevis av giftig avfall (i året) skal fraktes med båt langs store deler av vår kyst? I tiår fremover! §112 i Norges grunnlov lyder; «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten» .  

Kritikk mot konsekvensutredning  

Flere har kommet med skarp kritikk av konsekvensutredningen, bl.a. har Sjømat Norge uttalt at konsekvensutredningen er «ufullstendig som grunnlag for en kommunal utredning». Geir Gaarder, naturforvalterkandidat i Miljøfaglig Utredning, uttrykte sin bekymring for kvaliteten på konsekvensutredningen i leserinnlegg i Aura Avis.

Vi stoler ikke på at konsekvensutredningen er god nok, og noterer oss at også NVE sin høringsuttalelse i saken peker i samme retning. Vi mener det ikke er rom for feil i denne saken, til det er konsekvensene for alvorlige og irreversible.  

Miljøverndepartementet uttalte i fjor at de ikke har fått nok informasjon om geologiske, hydrologiske og geotekniske forhold i deponisaken, departementet viser også til at behandlingsmetoden for det uorganiske avfallet er lite utprøvd og det er ikke klart om behandlingsmåte for flyveaske og avfallssyre er i tråd med avfallsregelverket. Miljødirektoratet mener det er urealistisk å få anlegget på plass. Likevel har ikke klima-og miljøminister Ola Elvestuen tydelig utelukket Raudsand som alternativ.  

Dette ønsker vi å si:

Kjære statsminister og klima- og miljøminister,  

Vi har registrert at det søkes om å deponere uorganisk farlig avfall på Raudsand i Møre og Romsdal. Vi ber dere ta hensyn til §112 i Grunnloven og føre-var-prinsippet og ta de valgene som representerer minst risiko. Vi ønsker ikke at skip med farlig avfall skal seile langs kysten. Vi vil ikke risikere en miljøkatastrofe ved forlis. I 2019, forventer vi at det tas valg som i større grad ivaretar miljø, sikkerhet og framtid. Vi aksepterer ikke unødvendig og urimelig frakt av farlig avfall. Denne saken kan få stor betydning for miljøet langsmed kysten i tusenårsperspektiv. Føre-var prinsippet må komme først, samt et ønske om å gi barn og barnebarn muligheten for å leve i et sunt og friskt naturmiljø.  

Vi håper at dere er med å ta framtidsrettede valg som kan vise vei både nasjonalt og internasjonalt. Farlig avfall bør transporteres kortest mulig og helst hanskes med der det blir produsert og av de som produserer det. Ansvarliggjøring av industri bør være noe miljønasjonen Norge strekker seg etter.  

Med vennlig hilsen,

Vanessa Hagen og Hanne Iren Dahlen    Kontakt personen bak underskriftskampanjen