BEVAR GRANHEIM LUNGESYKEHUS, juli til september 2019.

granheim-1.jpgGoogle foto.

Av Tore Jørgen Rødølen, Follebu, pensjonert avd.overlege Granheim

Det er kommet forslag om nedleggelse av Granheim Lungesykehus og flytting av virksomheten til sykehuset på Lillehammer. Forslaget er kun økonomisk begrunnet. Fagmiljøet har ikke vært involvert, og den øverste fagmedisinske ansvarlige for lungemedisin i området og for virksomheten på Granheim var så vidt jeg skjønner, overhodet ikke invitert til orienteringsmøtet.
Å gjøre så drastiske inngrep i et svært viktig lungemedisinsk tilbud uten faglig ryggdekning eller vurdering virker ikke spesielt betryggende. Det gjør ikke saken bedre når man i hovedsak mangler svar på hvordan man har tenkt at miljø, fasiliteter og muligheter som man har på Granheim skal erstattes på Lillehammer, og hvordan dette skal fungere.
Granheim Lungesykehus har justert sitt tilbud i hht sentrale føringer. Dette har resultert i spissing av tjenesten i retning av mer fokus på utredning og igangsetting av behandling, og stenging av rehabiliteringssenger. Hvor fornuftig dette har vært kan diskuteres. At lungepasienter skal utredes er det liten tvil om. Dette har alltid vært en sentral del av Granheims virksomhet, og det er her bygd opp et svært godt fagmiljø og mye avansert utstyr over lang tid. Dette vil være lett å rive ned, men svært vanskelig å bygge opp igjen et annet sted.
Jeg har også stor forståelse for at det blir mindre behov for rehabilitering av pasienter hvor man har fått effektiv behandling gjennom medisiner eller kirurgi. Dette er dessverre ikke tilfelle for de aller fleste lungepasienter. Medikamenter er viktige og kan lindre symptomer, men har kun marginal effekt og ingen helbredende eller sykdomsbremsende virkning på Kols-pasienter.
Rehabilitering med bl.a. opptrening, livsstilsendring, opplæring og stabilisering av tilstanden blir derfor spesielt viktig for denne pasientgruppen, og har stor betydning for framtidig livssituasjon og for å redusere belastning på helsevesenet med akuttinnleggelser. Det er derfor svært viktig å bevare Granheim, hvor det både er avansert utredning og et godt spesialisert lungerehabiliteringstilbud.
Så til økonomien: Granheim lungesykehus har med gjeldende finansieringsordning i mange år gått med overskudd som dreneres inn til dekning av underskuddet ellers i SI. Det er derfor uforståelig at nettopp denne virksomheten blir foreslått nedlagt av økonomiske grunner.
Det kommer også som en overraskelse at en flytting til sykehuset på Lillehammer skal gi en stor gevinst. Flytting i seg selv er kostbart. Kanskje er det også på Lillehammer at man har hatt størst problem med å drive godt økonomisk?
Overføring av hele virksomheten til en ren sykehuspost lar seg i praksis ikke gjøre. Mulighetene og miljøet her vil være slik at rehabilitering blir mindre interessant og antagelig borte, og man må bruke mer penger på spesialisert lungerehabilitering andre steder. Gjestepasienter og inntekter fra dette vil falle bort, selv om behovet for spesialisert lungerehabilitering på landsplan er stort, og andre sliter med lange ventelister.
Manglende spesialisert rehabiliteringstilbud særlig til ustabile pasienter, kan fort føre til økt belastning på akuttavdelinger.
Et annet spørsmål er hva man skal gjøre med eiendommen Granheim. Jeg har vanskelig for å se at det står kjøpere eller andre virksomheter klare til å ta over, så tomme lokaler her kan fort bli en økonomisk hodepine i lang tid framover.
Min konklusjon er at forslaget om nedleggelse/flytting er lite gjennomtenkt. Det er ikke faglig forankret, og kan bety en betydelig svekkelse både av fagmiljøet og tilbudet til lungepasienter. Økonomisk gevinst på sikt virker usikker.
Jeg vil derfor sterkt oppfordre om å bevare Granheim Lungesykehus.


Aksjonsgruppa mot nedlegging av Granheim Lungesykehus    Kontakt personen bak underskriftskampanjen