Vi vil ha 70-80-talls museum i Sorenskrivergården
Hva med å ta en tidsreise tilbake til 70 & 80-tallet? Vandre rundt og utforske alle de saker og ting mange vokste opp med, eller lære om hvordan verden har endret seg på noen tiår? Skoleklasser får lokalhistorie til ettertanke, der de kan jobbe med oppgaver hvor hjelpen er å hente hos foreldre eller besteforeldre. Dette er litt av hva et 70-80-talls museum kan romme, og hva Sorenskrivergården kan brukes til, og med din underskrift markerer du overfor vårt bystyre at dette er noe du vil ha. For å oppnå en god bruk av Sorenskrivergården trenger en aktivitet som går året gjennom, og ikke kun i en kort sommersesong når turistene inntar byen. For å løse dette må man ha et prosjekt som engasjerer til vedvarende bruk. I byen har vi mange skoler, foreninger, fastboende og andre som kan engasjeres på en annen måte. Her til bruk for både læring i skolesektoren, men også som en form for annerledes museum.
Oljebarna privilegium er en tenkt temautstilling som er planlagt å være en tankevekkende utstilling som ikke bare setter fokus på nostalgi fra tiårene, men også en vei for læring som utfordrer besøkende, skoleklasser og andre. Dette er historie nedenfra og opp, der en fremfor å se på de store politiske hendelser i landet, ser på hvordan hverdagslivet til barna på 70 og 80-tallet ble formet i en tid der velstand og materialisme kom for fullt. Hva gjorde velstanden med denne generasjonen? Temautstillingen er ment som en ”trigger” for barn og ungdommer som oppfordres til å vurdere dette spørsmålet gjennom utstillingen. Vi lever i en tid med stor velstand, og bør ikke enhver generasjon være observant på at for stor rikdom fører til tap av engasjement der man burde være kritisk til det som skjer? Problemstilling: Skapte for stor velstand en likegyldig generasjon som kun tenkte på egen glede og suksess – fremfor vittigheten av å vøre kritisk og stå opp for det en mener er rett? Temautstillingen skal vise 70-og 80-talls barnas hverdagsliv fra den forsiktige start av velstanden, hvordan det utviklet seg gjennom tiden med stadig mer materielle gode i livet og den parallelle nedgangen i det politiske engasjement. Hensikten er å utfordre skoleungdommer til å sammenligne med deres liv i dag, og i dette perspektiv gi dem en påminner om at det å engasjere seg og være kritisk er en av de viktigste drivkrefter i et demokrati.
Bakgrunn De som ble født på slutten av 60-tallet og på 70-tallet kalles gjerne ”oljebarna”. Norge gikk i en tid med enorm økonomisk vekst og større rikdom en noensinne takket være funnene i Nordsjøen. Veksten og optimismen preget barna, og til forskjell fra generasjonene før, opplevde de en materiell velstand som barn før dem aldri hadde hatt. 70-80-årene ble en tid der mye av det de gamle oppfatninger om at ”staten sørget for alt”, ble vendt og en innså at et lands ledere ikke alltid hadde rett – en måtte tenke selv. Trenden bredte seg i hovedsak fra USA, og i Norge ble den på mange måter adoptert. Da 70-årenes barnekull kom, vokste de opp i en tid der nordmenns lommebøker stadig ble mer velfylt og man fikk en nedgang i politisk engasjement i forhold til tiåret før dem. Dette gode liv, vedvarte til den store økonomiske smellen i siste delen av 80-tallet, og markerte slutten for ”jappetiden”. I tiden gikk man fra en forholdsvise beskjedne elektroniske saker i huset som radio og sort/hvitt TV, til video, stereoanlegg, videokamera, mobiltelefoner, data spill og så videre. Sydenturer som hadde vært en luksus for de rike, ble mulig for de fleste. De gamle bilene ble erstattet med nye, og i kjølevannet fulgte nye dyre klær, dyrere mat og lørdagskos og så videre. Livet var riktig så godt – kanskje for godt?
Temautstillingen Utstillingen blir formet slik at man innreder Sorenskrivergården med et tidstypisk hjem fra 70-80-årene, der dette jo i seg selv er et nostalgisk og annerledes museum, Utstillingen består av en eller to guider, samt informasjonsmateriell. For å gjøre det hele mer levende, vil det være utstilt mye fra 70-80-årene som viser velstanden. Her har man ei stue med alle nye og dyre saker. Et rom har barnas velstand illustrert – egen tv, egen telefon, elektronspill, tv spill, plakater og blader osv. Kjøkkenet har det nye med mikrobølgeovner, fryser og matvarer. Utenfor står oppstilt en ny og flott bil. I et siste rom, ser vi hva slags politisk engasjement ungdommer hadde på 60-tallet, kontra den synkende interessen på 80 og 90-tallet av den yngre generasjon. Under guidingen fortelles det av historikere, og elevene kan spørre underveis. Til sist ender man opp til en film med varighet av 10-15 minutter, der en rekke tidsvitner – altså barn av 70 og 80- tallet forteller om sin hverdag i tiden. Elevene får med seg en egen oppgave til bruk på skolen i etterkant, som skal utfordre dem i tanken på hva tapt engasjement gjør. Signer om du er enig, og vi må få det på plass innen 5. oktober, så videresender jeg det til kultursektoren om vi får en del underskrifter.