Underskriftskampanje mot planforslag i Langmyrgrenda 1
Langmyrgrenda 1 ønsker å bygge 10 meter høyt leilighetsbygg. Dette vil forringe vårt nærområdet og inngangen til Langmyrgrenda. Mange i nabolaget er svært bekymret for det innsendte planinitiativet i Langmyrgrenda 1 av flere grunner.
Link til planforslag med illustrasjon/bilder: https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=&caseno=202215360
Om området
Områdene Kringsjå, Langmyr og Grinda ble planlagt på 50-tallet og reguleringsplanen S-808 ble vedtatt i 1959. Utbygningen av området skjedde på 60-tallet. Reguleringsbestemmelsene og plankartet viser en tydelig og gjennomtenkt strategi for å sikre et attraktivt bomiljø ved Nordmarka. Funksjonsblanding, byggegrenser, grøntareal, etasjehøyder, takvinkler og avstander mellom bebyggelsen er nøye angitt i plankartet. Dette førte til at det ble et villaområde med ensartet småhusbebyggelse.
I motsetning til mange andre områder i Oslo ble reguleringsplanen for området ikke erstattet av småhusplanen S-4220 i 1996. Dette fordi planen har åpenbare kvaliteter og håndhevelse av reguleringsbestemmelsene som i stor grad har hindret fortetning av området slik at funksjonene, strukturene og arkitekturen har blitt bevart.
Området fremstår i dag som et vellykket eksempel på hva god planlegging av et større område kan skape. I motsetning til områder som defineres av for eksempel småhusplanen hvor strukturer som ikke var like godt planlagt i utgangspunktet har blitt visket ut av en spekulativ utvikling, og et arkitektonisk formspråk med bokvaliteter på utviklernes premisser. Det er med god grunn at småhusplanen S-4220 er under revisjon og det er innført foreløpig byggeforbud hvor planen gjelder. Særlig i ytre by har man sett i perioden 2013-2017 at det har blitt mindre vegetasjon som et resultat av fortetning i småhusområder.
Langmyrgrenda er et relativt spesielt område hvor mange føler høy tilhørighet, og det er ikke uvanlig å stoppe og prate med naboen over hagegjerdet. Folk trives så godt i området at yngre generasjoner ofte ønsker å etablere seg, og bli værende. Dette har skapt et unikt nærmiljø.
De som bor i grenda har investert i å vedlikeholde og opprettholde hus og eiendom etter dagens standard, og dette er kanskje et av de få områdene i utkanten av Oslo hvor en del av historien i byggemassene fortsatt er nærmest intakt uten moderne arkitektur som bryter. Plan- og bygningsetaten har også avslått en rekke søknader opp gjennom grenda på fasadeendringer på bakgrunn av reguleringsplanen som legger vekt på flyt og helhet i utformingen av Langmyrgrenda, og det foreslåtte bygget vil bryte ved dette bildet. Prosjektet gir mer inntrykk av å hente profitt enn å ivareta områdets særegenhet, og dette går på bekostning av naboene og senker verdien på de nærliggende områdene.
Om bygningen
Forretningsbygget i Langmyrgrenda 1, tegnet av arkitektene S. Finne og J.C Nilsen ble oppført i 1962. Bygget er et godt eksempel på nordisk modernistisk arkitektur fra 60-tallet og bygget har høy arkitektonisk kvalitet og burde settes på gul liste av Byantikvaren.
Andre eksempler på bygg utført i samme stil fra samme tid i området er f.eks Sverre Fehns villa Schreiner og Korsvoll skole. Langmyrgrenda 1 ble opprinnelig brukt som dagligvarehandel, frisør og utstillingslokale med tilhørende kontorarealer. Mindre fasade og planendringer ble utført på slutten av 90-tallet for å tilpasse bygget til å være et aktivitetshus drevet av Oslo kommune.
Tomten har lenge vært et samlingspunkt for lokalmiljøet i form av lek, julemarkeder og det tradisjonelle Olabilløpet. I et område preget av småhusbebyggelse har de overnevnte aktiviteter vært et viktig og livlig innslag for området. Grøntarealene på den lille høyden på baksiden, blir også ofte brukt til lek av barna som bor i nærheten.
Om planinitiativet
De innsendte analysene, redegjørelsen og volumstudie fokuserer kun på et alternativ, som er å maksimere fortjenesten for utvikler og viser lite forståelse eller respekt for området eller eksiterende arkitektur. Forslagsstiller skisserer et prosjekt med 8 boenheter plassert ovenpå en lukket etasje med mørke næringslokaler. Typologien minner om nye boligprosjekter i bynære strøk.
Arkitekturen passer ikke inn i området og det tas lite hensyn til hverken reguleringsplan eller naboer. Et bygg på 10 m vil tårne over de andre bygningsmassene, se malplassert ut, og skille seg vesentlig ut fra resten av boligfeltet. Grunnfundamentet som utbygger ønsker å bygge oppå - for å skjerme boenhetene for støy og ha en uteplass for beboerne - er ikke bare ekskluderende arkitektur i et område hvor man ofte stopper og prater med naboer, men ødelegger også et helhetlig uttrykk i forhold til utforming med nivåer og hagegjerder.
På tomten de ønsker omregulert fra næringsbygg er det regulert til 1.etg over bakkeplan som nåværende bygning følger. Nåværende bygning er plassert på en slik måte at den skaper et harmonisk område med grøntarealer rundt det som er “inngangsportalen” til Langmyrgrenda. Det foreslåtte bygget vil tårne over de andre husene og ta vesentlig sol fra terrasser og hager på de nærliggende eiendommene, samt skape gjenboere til hus som er relativt skjermet og private. Det er heller ikke lagt opp til harmoniske boenheter med hage slik som i området, og grøntområdet på eiendommen minskes betraktelig noe revidering av småhusplanen ønsker forhindre. Det eneste som omtrent står igjen er gress-beltet mot Peder Ankers vei som er regulert til forhage.
Utnyttelsen som er vist, tilsvarer et BYA fotavtrykk på 69% av den delen av tomten som er regulert til næringsformål (ca.1739m2). Dagens utnyttelse er på 31%. I småhusplanen som prosjektet virker å lene seg på har det vært tillatt med en utnyttelse på 24%. Denne planen er som nevnt under revisjon og et av hovedpunktene i den nye revisjonen er å senke utnyttelsesgraden til 16%. Høyden på volumene virker også fremmed i området.
Det ligger en bekk i rør rett under eiendommen som man kan se antydning til når det er mye nedbør ifølge Vann- og Avløpsetaten. På tegningene er det tegnet inn garasjeanlegg under bakken og dette vil sannsynligvis føre til at det blir mer overvann i området.
Langmyrgrenda 1 er et flott særegent bygg til å ha blitt bygget på den tiden, og bør bevares og kunne brukes til noe nytt. Nå som Oslo Kommune har oppgradert lysløypen innover fra Grinda, er dette et naturlig lite knutepunkt som vil ha potensiale til å kunne være en møteplass for nærområdet og de som kommer for å benytte seg av marka, lik Damplassen på Ullevaal.
Konklusjon
Planinitiativet burde avvises da det viser liten forståelse for eksisterende reguleringsbestemmelser, og er svært lite innovativt i forhold til potensialet som ligger i å bevare eksiterende strukturer og skape noe unikt for lokalmiljøet. Tomten bør fortsette å være regulert som næringseiendom, og forbli en viktig funksjon i nærområdet som har stor verdi slik som det står idag. Det er viktig å verne om de historiske og grønne kvaliteten til eiendommen og nærområdet. En omregulering vil ikke bare permanent endre et særegent område, men også kunne åpne opp for ytterligere irreversibel utbygning i et område Plan-og bygningsetaten, samt Byantikvaren bør ta et grep for å bevare.
Skriv under og støtt saken!
Endre Evensen/Vilde Evensen Kontakt personen bak underskriftskampanjen