Protest mot omdisponering av stort areal for industri på Sviland

Vi protesterer på omdisponering og planene om å etablere et svært stort område for kraftkrevende industri/ næring kategori 3 på Sviland. Vi ber om at dette grepet blir endret i forslag til kommuneplan for Sandnes 2023-2038.  

Våre bekymringer

Manglende medvirkning og opplysning av saken

Planene om å omdisponere et areal på 1600 daa til industri vil ha stor betydning for innbyggerne i lokalsamfunnet på Sviland. Vi som er innbyggere, har en forventning om at vi gis god og balansert informasjon og at det sikres reell medvirkning.

Mange av innbyggerne i bydelen hadde ikke registrert at det var et møte vedr. kommuneplanen den 10. mai. I innkallingen til møtet kom det heller ikke fram at kommuneplanen foreslår omdisponering av industri. Mange av innbyggerne i nærområdet er ikke kjent med disse planene.

I møtet ble det stilt mange relevante spørsmål. Vår oppfatning var at de forholdene som befolkningen og naboer var bekymret for ikke kunne besvares. Det er utarbeidet en konsekvensutredning for området. Denne peker på noen konflikter med omdisponeringen. Det reageres på at innhold i denne ikke ble presentert i folkemøtet. Slik vi oppfattet informasjonen som ble gitt, ble reelle og negative konsekvenser av omdisponeringen underkommunisert, om kommunisert i det hele tatt. Når det dreier seg om en arealendring av et så stort omfang, bør det sendes relevant informasjon til berørte parter og det må gis anledning til reell medvirkning.

Manglende alternativs vurderinger og behovsvurderinger

I saken fremstilles det som om det kun er industri som er alternativet til bolig. Området ble opprinnelig frigitt for å dekke regionens boligbehov. Når det viser seg at det ikke er et behov for bolig, vil det være nærliggende å tilbakeføre området til LNFR formål.

Konsekvensutredningen som er tilgjengelig via høringsdokumentene peker på et regionalt behov for næringsareal for kategori 3 på mellom 1500-3000 daa. I kommuneplanforslaget ligger det inne forslag om å omdisponere et areal på hele 1600 daa i vårt nærmiljø. Sviland er altså tiltenkt å skulle dekke mellom 50-100% av det regionale behovet. Næringsareal for kategori 3 innebærer konflikter i forhold til bokvalitet og utvikling av Sviland som en attraktiv bydel.

Vi mener det er urimelig og urealistisk at dette lokalsamfunnet skal ta et så stort ansvar i forhold til et regionalt behov. Det pågår nå arbeid med en regional plan for kraftkrevende industri. Vi mener behov og lokalisering bør avklares på et regionalt nivå før en gjør så omfattende arealendringer på Sviland.

Manglende avklaring av relevante konsekvenser/ problemstillinger

Trafikale løsninger

Det er i dag konflikt med mye trafikk og næringstrafikk gjennom Sviland. Det skisseres at arealet kan gi mellom 2000-5000 arbeidsplasser. I tillegg vil en ha anleggstrafikk i byggefasen og næringstrafikk når områdene blir etablert.

I konsekvensutredningen står det at «økt trafikk gjennom tettstedet vil gi negative konsekvenser i form av støy og økt risiko for trafikkulykker. All næringstrafikk bør skje fra nord, via Noredalsvegen. Det bør vies spesiell oppmerksomhet til trafikkløsninger i sentrum og rundt skole og barnehage».

Selv om størstedelen av trafikken ledes mot nord, vil en mindre del av trafikken også utgjøre et problem for trafikkbelastning/ trafikksikkerhet på Sviland. Vi kan ikke se at det er skissert noen løsning for dette. Vi stiller spørsmål ved hvilke løsninger som er aktuelle for å avlaste Sviland og for å sikre at trafikk av ansatte og næringstransport skjer fra nord.

Ettersom største delen av trafikken ledes nordover etterspør vi også detaljer på hvordan trafikksikkerheten for syklende som skal nordover, skal ivaretas. Noredalsveien er skoleveien til Svilands ungdomsskoleelever og det er flere av bygdas innbyggere som bruker sykkel som fremkomstmiddel til jobb i Sandnes/ Forus. Det er av vesentlig karakter for bygdas innbyggere at trafikksikkerheten for syklende nordover er ivaretatt. Dette er viktig både i et folkehelseperspektiv, og for helheten av bokvaliteten på Sviland.

Konsekvensutredningen sier at det vil være behov for ny transportinfrastruktur. Dette er en konflikt som må avklares før områdene omdisponeres. Vi tror det her kan være behov for veiløsninger som må avklares på kommuneplannivå. Vi kan heller ikke se hvordan løsninger for vei kan avklares når det ikke stilles krav om felles plan for de ulike delområdene.

Visualisering- landskapskonsekvens

Konsekvensutredningen peker på negativ konsekvens for fjern- og nærvirkning, og det pekes på at «man vil få større landskapsinngrep med fyllinger og skjæringer, store flater vil bryte med terreng og landskapsformasjonene». Det er ikke presentert visualisering av bebyggelsen, og vi mener at omfang / størrelse av bygg og konsekvens for landskap er sterkt underkommunisert. Vi reagerer på at det ikke gis noe informasjon om omfang og rammer for bygg. Slik planen ligger er det ikke mulig å forestille seg konsekvensene. 

Det sikres ikke tilstrekkelige tiltak for å redusere denne konflikten. Bestemmelsene stiller krav om terrengtilpasning, men vi kan ikke se at planen gir noen føringer av betydning som sikrer tilpasning til landskapet.

Dette er et område som er synlig på stor avstand, og det er lite vegetasjon. Bestemmelsene viser til Regionalplan Jæren og denne åpner for en utnyttelse på 100 % BRA. De delområdene som ligger inne i plankartet er svært store (2-300 daa), og det vil kunne etableres svært store volum. For å redusere konsekvensene må det gis begrensinger i forhold til oppdeling av tomter eller hvor store/ lange bygg eller flater som kan etableres.

Store bygg vil bli svært synlige og at det vil være vanskelig å innpasse disse i et kupert landskap. Det vil kreve betydelige areal å etablere beplantning som gir god skjerming, særlig dersom buffersonene ikke skal fremstå som rette linjer i landskapet. Det er nødvendig å avsette tilstrekkelige buffersoner i kommuneplankartet for å ivareta landskap og redusere negativ konsekvens av nær- og fjernvirkning.

Konsekvens for bokvalitet

I konsekvensutredningen står det at «ved omdisponering av Sviland fase 2 til næringsområde vil buffersoner og skjerming av boligområdet visuelt og fra støy være viktig.». Dette sikres ikke i forelagt plan.

På folkemøtet ble det vist til at avstand og buffer var sikret.  Det bufferen som er lagt mot eksisterende boligfelt er på kun 20 meter. Dette er svært liten avstand når det dreier seg om næring kategori 3 og de volumene planen åpner for. Det gis heller ingen krav i forhold til opparbeiding av buffer mot bolig. De volumene det dreier seg om for denne type industri vil overstige «en menneskelig skala», og de egner seg ikke som nabo mot boligfelt. For det nærmeste boligfeltet fremstår kommuneplanen som svært negativ i forhold til visuelle konsekvenser, og eksisterende boliger blir ikke ivaretatt.

Helhetlig løsning for bydelen

I møtet på Sviland skule 11. mai ble strategier for utvikling av kommunen presentert. Det ble blant annet pekt på strategier om å:

• Sikre gode leve- og oppvekstsvilkår i hele kommunen. Under denne strategien er det sagt at kommunen skal sikre tjenester i alle deler av kommunen i tilknytning til lokalsenter.
• Ivareta og videreutvikle naturgitte kvaliteter
• Tilby gode boliger i attraktive nærmiljø

Omdisponering av 1600 daa til næring er i sterk motstrid til strategiene som kommunen har definert. Kommuneplanens forslag om omdisponering oppfattes som om næring prioriteres uten at en tar hensyn til utvikling av bydelen. Senterområdet tas ut, og det foreslås ikke ny lokalisering.

Det legges ut et felt til butikk rett ved skolen, men vi kan ikke finne noen utredning eller vurdering av om dette er en god lokalisering. Konsekvensutredningen viser at boliger på Sviland allerede er preget av støy og støv fra eksisterende virksomheter. Etablering av et svært stort næringsområde vil være negativt for landskap og bokvalitet og bidra til økt trafikk. Vi er redd attraktiviteten for videre utvikling av lokalsenteret /lokalsamfunnet forsvinner når det etableres næring med dette omfanget.

Felles for de fleste som bosatte seg i det "nye" byggefeltet på Sviland, var at de gjorde dette grunnet planene som kommunen, med Sandnes Tomteselskap i spissen, hadde for bydelen. Salgsprospektet for boliger og tomter hadde lovnader om bybane/god kollektivdekning, dagligvarebutikk, gode oppvekstsvilkår og ellers alle fasiliteter en kan forvente i en nyetablert bydel. Da det ble signaler om at Sandnes Øst ikke lenger skulle prioriteres til boligutbygging, kunne en merke en misnøye her på Sviland. Mindre boliger og leiligheter ble hyppig lagt ut for salg. Vi frykter at planen med å erstatte videre boligutbygging med industri vil forverre denne trenden.  

Vi mener det er urimelig at et lokalsamfunn skal utvikles på grunnlag av næringsområde. Sviland fortjener også å bli vurdert i henhold til strategier og mål i samfunnsdelen. Som for andre lokalsenter i kommunen fortjener også vi at det foreligger en helhetlig plan. Nå er verken senterfunksjoner, veiforbindelse eller aktuelle areal for bolig avklart.

Samtidig med høringsprosessen ble Sandnes tildelt Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. I juryens begrunnelse blir det bl.a. trukket frem at byen og politikken har maktet å kommunisere godt og at kommunen har imponert juryen gjennom langsiktig og kunnskapsbasert utvikling. Juryen mener videre at Sandnes er et forbilde for andre kommuner i involveringen av barn og unge i kommunens utvikling. Bør ikke de samme mekanismene og prosessene også gjelde for den planlagte utbyggingen på Sviland? Vi mener innbyggerne på Sviland også fortjener like god kommunikasjon med de som styrer kommunen, og vi forventer at utviklingen er like langsiktig, forutsigbar og kunnskapsbasert som den er for sentrum. Og ikke minst at barn og unge i området blir involvert. Om hele det foreslåtte arealet blir satt av til næring, vil Sviland som bydel bli fullstendig rasert fra slik vi kjenner det i dag. Ved så markante endringer som det her legges opp til bør kommunen trø ekstra varsomt, og i større grad spille på lag med bydelen. Sandnes er altså kåret til Norges mest attraktive by, men vil den foreslåtte næringsutbyggingen på Sviland ende opp som medaljens bakside? 

 Innspill til planforslaget / forslag til vedtak i områdeutvalget

Det er urimelig å gjøre så store endringer i et lokalmiljø, med en så lav grad av involvering og medvirkning.

Plangrepet fremstår som svært uavklart, og konsekvens for trafikk, landskap og bomiljø er ikke ivaretatt.

Omdisponering til industri må stilles i bero til det foreligger bedre avklaringer av det regionale og lokale behovet for slike areal. Sviland kan ikke ta ansvar for en så stor del av det regionale behovet.

Lokalmiljø og bydelsfunksjoner og næring ses på i en sammenheng og vurderes samlet i neste kommuneplanrullering. Sviland må utvikles på grunnlag med de strategiene som ligger i kommuneplanens samfunnsdel.

Dersom det skal vurderes slike formål i Sviland bydel, må det begrenses til arealene i nord. Det er uakseptabelt med denne formen for industri sør for høydedraget mellom Sviland og Skjørestad.

Det må være krav om samlet områdeplan for et samlet næringsområde. Dette er nødvendig for å avklare terrengbearbeiding, større infrastrukturinvesteringer og vei- og transportløsninger.  

Protest mot industri på Sviland - oppsummering

Sviland krever å bli involvert før bygda endres til en industribygd.

Vi som bor her, blir ikke ivaretatt. Området kan ikke omdisponeres før konsekvens for trafikk, landskap og bomiljø er sikret. Det er uakseptabelt med industri sør for høydedraget mellom Sviland og Skjørestad.

Sviland kan ikke ta ansvar for en så stor del av det regionale behovet for næring kategori 3.  

Lokalmiljø og bydelsfunksjoner og næring må vurderes samlet i neste kommuneplanrullering. Sviland fortjener og må utvikles med utgangspunkt i de strategiene som ligger i kommuneplanens samfunnsdel.  

Jørn Vølstad, Annette Vatne, Ronny Heggheim, Andreas Lodden, Therese Immerstein Noraberg    Kontakt personen bak underskriftskampanjen