Staten må vurdere Statskog`s planer om avskoging.

Endring_areal1.jpg

Staten må vurdere Statskog`s planer om avskoging. 

21. mars var verdens skogdag. Naturvernforbundet, WWF Norge, Sabima og Natur og ungdom lanserte da rapporten Skogkur 2030. Den viser hvordan vi må ta vare på  skogens naturtyper og artsmangfold i Norge. Rapporten inneholder også en grundig oversikt over 200 konkrete områder med store naturverdier som miljøorganisasjonene mener bør prioriteres for vern.

Samtidig planlegger Statskog å doble uttaket av tømmer i perioden mot 2050. De sier selv følgende på sine nettsider " Statskogs beregninger viser rom for å doble uttaket av tømmer i perioden fram mot 2050. På det meste kan det gi avvirkning på over en halv million kubikkmeter per år. Statskog avvirket 228 000 kubikkmeter tømmer i 2021"  

Avskoging er den største trusselen for alt naturmangfold på kloden (kilde (https://no.pedeorelha.com/article/whats-the-earths-biggest-threat-to-biodiversity. 

Arealendringer er videre den største trusselen mot naturmangfold. Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp. Kilde: https://www.sabima.no/hva-truer-naturen/arealendringer/

Professor i biologi Dag Hessen viste til nylig at alle ville dyr fra mus til elefant kun utgjør 4% av vekten alt levende liv på kloden. Endring av areal i naturen er en større trussel mot vilt dyreliv enn klimaet. (Gemini). Nevner i sammenhengen at norske rovdyr er truet og ulv og gaupe er sterkt truet. Samt en rekke andre arter. 

FNs naturpanel fastslår at tap av natur er like stor trussel som klimaendringene (https://www.nrk.no/natur/ny-rapport-om-naturens-tilstand-far-fn-til-a-sla-alarm_-_-vanvittig-skummelt-1.14538875)

Alt dette inngår i FNs bærekraftsmål og delmål.  Det angår også Norge. Det er flott at tre kan brukes til nye kilmatiltak men naturen må i varetas og spesielt gammel skog og det biologiske mangfoldet og økosystemene. Derfor må Miljødirektoratet og staten vurdere konsekvensene av Statskogs mål om å doble hogst av skog, om den er plantet eller ei. Og gammel skog må vernes. 

Det er seks år siden Stortinget vedtok at 10 prosent av norske skoger skal vernes, men uten å sette noen klar frist eller konkret plan for når målet skal være nådd. Fortsatt er mindre enn 4 prosent av det produktive skogarealet i Norge vernet.

FNs bærekraftige utviklingsmål som må nåes innen 2030

Her noen punkter på flere av FNs bærekraftige utviklingsmål og delmål som har relevans. FNs Sustainable Developments goals kom i 2015. Her er også mål som skulle vært nådd innen 2020.

Eksempel er mål nr 15 Livet på land med delmål 15.2 - innføringen av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger

 

FNs Bærekraftige utviklingsmål nr. 12

Ansvarlig forbruk og produksjon med delmål:

Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden.

Delmål 12.2 

Innen 2030 oppnå bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser. 

Kommentar: Statsskog`s planer om dobling av uttak av skog er ikke helt i takt med delmål 12.2. Skogdriften drives også med store maskiner som endrer areal og setter spor. 

Delmål 12.5)

Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk.

Kommentar: Hva er mulighetene for gjenbruk av treverk?

FNs Bærekraftige utviklingsmål nr. 13 Stoppe Klimaendringene

Klima og natur henger sammen. FNs klimapanel påpeker viktigheten av mindre nedbygging av skog og andre økosystemer. Trær opptar som kjent CO(2) og lagrer klimagasser i lang tid. Det samme gjelder myr.

Litt på siden av avskoging her gjelder dette generelt også i landbruket fordi et skifte til plantebasert produksjon fremfor storfe og beite også vil øke lagring av CO(2). «Dette er en melding til grunneiere som driver med kjøttproduksjon men som også eier mye skog». 

FNs Bærekraftige utviklingsmål nr. 15 

Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold.

Skog er viktig - Mennesker fortsetter med å ødelegge helsen til jordas økosystem på land, som hele jordkloden er avhengig av. Skogen dekker 30 prosent av jordas overflate, og gir mat og ly til over 80 prosent av alle dyr.

Redd livet på land – Selv om en rekke land har satt i gang tiltak for å sørge for en mer rettferdig bruk av naturressursene sine, er ikke disse tiltakene store nok. Alvorlighetsgraden av situasjonen jordkloden befinner seg i krever øyeblikkelig handling, for å stanse tapet av biologisk mangfold og beskytte livsviktige økosystemer.

Delmål 15.2

Innen 2020 fremme innføringen av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger, og i betydelig grad øke gjenreising og nyplanting av skog på globalt nivå.

Delmål 15.4

Innen 2030 bevare økosystemer i fjellområder, inkludert det biologiske mangfoldet der, slik at de skal bli bedre i stand til å bidra til en bærekraftig utvikling. 

Kommentar: Her er det uforståelig med jakt og beite i Norges nasjonalparker. 

Delmål 15.5

Iverksette umiddelbare og omfattende tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater, stanse tap av biologisk mangfold og innen 2020 verne truede arter og forhindre at de dør ut. Dette er også i tråd med EU`s habitatdirektiv.

Delmål 15.7

Iverksette umiddelbare tiltak for å stanse krypskyting og ulovlig handel med vernede plante- og dyrearter, og håndtere både tilbuds- og etterspørselssiden ved handelen med ulovlige produkter fra viltlevende dyr.

Delmål 15.9

Innen 2020 integrere verdien av økosystemer og biologisk mangfold i nasjonale og lokale planleggingsprosesser, i strategier for fattigdomsbekjempelse og i regnskap.

15.a)

Mobilisere en betydelig økning i finansielle ressurser fra alle kilder for å bevare og utnytte biologisk mangfold og økosystemer  på en bærekraftig måte.

15.b)

Mobilisere betydelige ressurser fra alle kilder og på alle nivåer for å finansiere en bærekraftig skogforvaltning, og sørge for virkemidler som er egnet til å fremme slik forvaltning i utviklingslandene, blant annet virkemidler for bevaring og nyplanting av skog. 

Kommentar:Statskog eier 4.3 millioner dekar skogsareal som er 6 % av all produktiv skog i Norge. Det er tre tiltak som også Statskog må ta hensyn til og det er endret areal, økosystemer og jakt på truede arter. Statskog tjener enorme summer også på jaktkvoter og stiller seg jo bak f.eks uttak av ulv fordi «cash is king»  Med å støtte jakt på truede arter bryter de også i mot FNs bærekraftige utviklingsmål nr. 15 som livet på land med delmål 15a,15c,15-4,15-5,15-7,15-9. 

Når det gjelder skogsforvaltning bør Statskog ha fokus på vernet skog og økosystemer og være obs på 15.2- Innen 2020 fremme innføringen av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger, og i betydelig grad øke gjenreising og nyplanting av skog. 

Dette målet er ikke nådd. 

15.c)

Øke den globale støtten til tiltak for å bekjempe krypskyting og ulovlig handel med vernede arter, blant annet ved å styrke lokalsamfunnenes evne til å benytte de muligheter som finnes for å opprettholde et bærekraftig livsgrunnlag.

Kommentar: Staten som grunneier kan godta eller avslå lisensjakt i Norge. Nå skjer det hvert år jakt på truede arter i skoger og områder eid av staten. Staten gjennom Miljødirektoratet og Statens Naturoppsyn godkjenner også lisensjegere. Dette gjelder også lisens til ulvejegere. Her godkjennes også jegere med lisens fra andre land. Disse kan ikke defineres som annet enn trofejegere og det bryter med 15c. 

Barth Eide uttalte under FNs Klimapanel på hvordan Norge kan bidra innen 2025 som følger «Norge må gjøre tre ting. Kutte der vi kan i Norge, hjelpe andre land med å kutte utslipp, og bruke mer bistandsmidler til å hjelpe lan inn i en bærekraftig økonomi. Han nevner her altså ingenting om å i vareta natur og naturmangfold. 

Men i spørretimen for ca et år siden fikk daværende Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) spørsmål fra Barth-Eide om regjeringen vil sette en konkret pris på å bygge ned natur. 

Under årets Miljøforsamling i Nairobi uttalte Barth Eide på vegne av regjeringen han håpet på en «Historisk beslutning» om å starte prosess for en internasjonal avtale mot plastforurensing.(Det omhandler også FNs bærekraftmål nr. 14 som er Livet i havet.

Det er viktig, men heller ikke her nevner han noe om endring av areal i naturen, naturmangfold på land som er FNs bærekraftige utviklingsmål nr.15 Livet på Land som omtalt over. Norge ligger ikke an til å nå bærekraftige utviklingsmålene om gjenoppretting av tapt natur, og er heller ikke på vei til å kunne nå disse delmålene. Vi er også langt unna å oppfylle målet som er satt for beskyttelse av økosystemer. 

Norge har prioritert å utnytte naturens ressurser fremfor å bevare økosystemer og naturmangfoldet. Våre myndigheter kritiseres for ikke å ta hensyn til naturen når nye bilveier og annen infrastruktur planlegges, og for at regelverket blitt svekket. Et eksempel er parker med vindturbiner. En vindturbin krever ca. en halv fotballbane areal og 800 meter vei. Det er ikke bra for lokal natur og økosystemer. 

Norge klarte ikke å nå noen av de såkalte Aichi-målene om biologisk mangfold, som skulle vært oppnådd innen 2020. De inneholder 20 konkrete mål for å begrense tapet av biomangfoldet i verden. 

FNs Naturpanel 

De største truslene mot naturmangfold. Ifølge FNs naturpanel er dette de fem største truslene mot naturmangfoldet i dag:

-Endringer i bruk av jord og land. Menneskene har tatt i bruk og forandret på 75% av jordklodens overflate, på land og hav.

-Menneskelig rovdrift på dyre- og plantearter. Vi har utnyttet naturen over evne, med skogdrift, landbruk, jakt og fiske som fører til tap av arter

-Klimaendringer ødelegger. Klimaendringene fører til tap av økosystemer, og ekstremvær og endringer som ødelegger dyr og planters habitat.

-Forurensning ødelegger. Kjemikalier og forsøpling fører til «døde soner» og ødelagt natur, særlig i havet.

-Spredningen av invaderende/fremmede arter fører til mye av utrydning av dyre og plantearter. 

FNs konvensjon om biologisk mangfold var en av tre viktige konvensjoner som ble vedtatt under miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992.

I forlengelse av avtalen ble verdens land i 2010 enige om en ti-årsplan med tjue mål for å «stanse tapet av biologisk mangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er robuste og leverer livsviktige økosystemtjenester til folk, og derved bevarer klodens livsvariasjon og bidrar til menneskelig utvikling og velferd og til bekjempelse av fattigdom.»

Disse målene blir også kalt AICHI-målene. Ingen av disse målene ble nådd innen fristen i 2020. Heller ikke de målene som angår Norge. 

«Naturavtalen og naturrisiko», utarbeidet av Deloitte for WWF.

I Februar 2022 lanserte WWF rapporten "Skogkur2030"

Den lanseres tirsdag med blant annet klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og hans forgjengere Vidar Helgesen (H) og Ola Elvestuen (V) til stede.

Kanskje enda viktigere er det at også næringslivet er tungt representert under lanseringen ved blant annet toppfolk fra både NHO, Virke og Finans Norge.

Det nevnes at mange norske næringer er direkte avhengige av naturen som skogbruket, jordbruket, fiskeriene og havbruket, men også for vannkraften og bygg- og anleggssektoren.

Gruvedrift, olje- og gassektoren, industrien og varehandelen slipper heller ikke unna en slik naturavhengighet.

 

Naturavtalen vil kunne påvirke norsk næringsliv på flere måter 

-Sjur Gaseide i forordet til rapporten Deloitte har utarbeidet for WWF.

Videre sier Gaaseide at både Norge og EU vil jobbe med å innarbeide målene i avtalen i egne lover og regler i tiden framover. EUs høye ambisjoner til arbeidet med natur, uavhengig av Naturavtalen, vil tilsi at Norge og norske bedrifter vil kunne måtte etterleve høyere krav til å bevare naturen, enn det som besluttes internasjonalt gjennom Naturavtalen. – Sjur Gaaseide, administrerende direktør i Deloitte Norge, i forordet til rapporten Deloitte har utarbeidet for WWF.

I rapporten står bl.a følgende:

Den store akselerasjonen – tap av natur går stadig raskere Tap av natur det siste århundret er knyttet til moderne menneskelig aktivitet. Ved hjelp av fossile energikilder og ny teknologi har vi utnyttet og endret naturen i et så forrykende tempo at det siste århundret har fått tilnavnet «den store akselerasjonen»6. Ser vi på tvers av et stort utvalg indikatorer, ser man at menneskets påvirkning på naturen øker eksponentielt i denne perioden (figur 3 og 4). Bare siden 1970 har også det årlige uttaket av naturressurser tredoblet seg. Vi utnytter ressurser som om de var uendelige. 

Før mennesket begynt å dyrke jord, hugge trær og bygge ned naturen systematisk, veide verdens samlede biomasse rundt 2000 milliarder tonn. På begynnelsen av 1900-tallet var denne vekten allerede halvert som følge av menneskelig aktivitet. Samtidig begynte vekten av menneskelige konstruksjoner som motorveier, bygninger, møbler og lasteskip å øke fra et svært lavt nivå. Mens vekten av naturens biomasse har fortsatt å falle, har vekten av tingene våre doblet seg hvert 20. år, og i 2020 ble disse to kategoriene anslått å veie om lag like mye8. Bare vekten fra plastproduktene våre alene anslås å veie mer enn alle ville dyr – både i vann og på land (9).

Det er ikke bare tingene våre som nå veier mer enn naturen i seg selv. I takt med den globale befolkningsveksten, utgjør vi mennesker og husdyrene våre den store majoriteten av vekten av pattedyr på jorda. Alle verdens ville pattedyr står nå bare for 4 % av den totale vekten. Globalt har tap av natur ført til at verdens ville dyrebestand er redusert med om lag 68 % siden 1970, og 1 million plante og dyrearter er i fare for å dø ut. Også i Norge er det en økning i antall dyrearter som står i fare for å dø ut. Over 2700 arter er nå på rødliste, inkludert villreinen og villaksen. 

Bare siden 2015 har antallet arter som påvirkes negativt av klimaendringer i Norge, doblet seg. Endret arealbruk, og da særlig den globale matproduksjonen, er den viktigste årsaken til at naturen er under press og at vi stadig mister mer av naturmangfoldet. I tillegg til de andre sentrale drivkreftene som nevnt over. 

LA IKKE STATSKOG TURE FREM UTEN Å BLI VURDERT ELLER KONTROLLERT. BEVAR NORSKE SKOGER OG NATURMANGFOLD.

 


Tor Ellingsen - ThrillOut Careboard    Kontakt personen bak underskriftskampanjen

Signer dette oppropet

Ved å signere gir jeg Tor Ellingsen - ThrillOut Careboard fullmakt til å overlevere informasjonen som jeg gir på dette skjemaet til de som har mulighet til å gjøre noe med denne saken.


ELLER

Du vil motta en e-post med en link for å bekrefte din signatur. For å sikre at du mottar e-postene våre, vennligst legg til info@opprop.net i adresseboken din eller i listen over trygge avsendere.

Merk at du ikke kan bekrefte signaturen din ved å svare på denne meldingen.




Betalt annonsering

Vi vil annonsere dette oppropet til 3000 mennesker.

Lær mer ...

Script executed with success this is not html: Array ( [type] => 2 [message] => Trying to access array offset on value of type null [file] => /home/petitions/public_html/sign_petition.php [line] => 31 )