Nei til reservasjonsrett for fastleger

Quoted post


Gjest

#265 Tankepoliti

2014-01-24 08:54

Alvorlig talt. Dette er tankepoliti igjen. Leger må få lov å mene det de vil. Dette er i samme gate som å kreve at leger skal gjøre barmhjertighetsdrap.  Ønsker en lege å ikke delta i en abortprosess, så må man ha respekt for det.  Spesielt når det gjelder en yrkesgruppe med livsoppgave/kall å kurere andre mennesker. En annen negativ effekt er at antagelig vil dette "oppropet" for det meste ramme innvandrer leger, da disse tildels kan være mer religiøse / mer konservative / ha annet verdisyn. Dette minner om religionspolitiet i muslimske land.  Bare tull å snakke om "tilbakesteg".  Dette er storm i et vannglass, det gjelder trolig <1% av norske leger.  Å be disse skifte jobb er toppen av sneversynt egoisme.  Det bør åpenbart falle lettere å skifte lege enn å kreve at han skal bryte med sin samvittighet.  Respekt for vår viktigste yrkesgruppe!

 

Replies


Gjest

#270 Re: Tankepoliti

2014-01-24 09:32:40

#265: - Tankepoliti

Allmennleger har aldri hatt reservasjonsrett. Det er en utbredt misforståelse at de hadde det før, ikke har det lenger, og nå bare ønsker tilbake en tapt rettighet. De har aldri hatt reservasjonsrett.

Vi har reservasjonsrett i Norge, for sykehuspersonell. Reservasjonsretten er begrenset til selve den provoserte aborten. De som har reservert seg har ikke ellers anledning til å unngå disse pasientene. De må som andre ansatte gjøre de nødvendige undersøkelser, ta blodprøver, følge til toalettet, gi smertestillende, og tørke tårer, vaske rommet. Og ta de vanskelige samtalene.

I sykehus får ingen lov til å unndra seg kontakt med denne pasientgruppen. Men de har anledning til å reservere seg mot selve aborten. Det fastlegene nå ber om er en reservasjonsrett som langt overgår noe som finnes i sykehus, der aborten foregår.

Fastlegen har en veldig liten rolle i forbindelse med abort. Han skal sammen med kvinnen skrive under et dokument som kalles «begjæring om svangerskapsavbrudd.» På den står det ikke «jeg dømmer dette fosteret til døden», slik den store offentligheten synes å tro for tiden, men at legen har gitt kvinnen nødvendig informasjon. Fastlegene henviser egentlig ikke. En begjæring betyr at kvinnen bestemmer selv, ikke at legen trenger å være enig i hennes beslutning, eller å være informert om hvorfor.