Nei til innstramming i vilkårene for familiegjenforening i Norge

Tillegg:
Hva skjer med nasjonalfølelsen når man ikke har noen rettigheter i sitt eget land? 
For når man ikke kan bo i sitt eget hjemland for å være sammen med ektefellen/familien sin, hvilke rettigheter har man da i sitt eget land? 
Jo, man har rett til å skille seg. Men er det ikke tvangsekteskap at man må skille seg eller være gift med en norsk statsborger for å få/opprettholde retten til normalt fam.liv i sitt eget hjemland? 
Det er selvsagt utrolig synd at noen blir tvangsgift, og det er ikke greit, ikke engang ett tvangsekteskap er greit. Men hva med alle som rammes av at dere vil beskytte menneskene i denne situasjonen på denne måten? Hvor er skjønnet i disse sakene? 
Er ikke alle individuelle mennesker og burde bli behandles som unike mennesker? 
Synes absolutt at vi skal verne mennesker mot tvangsekteskap. 
Men det burde finnes andre måter å gjøre dette på. Ved at vedkommende melder seg anonymt til UDI, men møter opp personlig for å gi beskjed om at de vil søke, men at dette er proforma. Denne informasjonen må være konfidensiell, og saksbehandlerne må ha taushetsplikt om dette.

Og hva skjer med mennesket som bare ønsker å få leve et normalt familieliv med sin ektefelle/familie, når de mister håpet av denne behandlingen fra samfunnet og UDI?
Det spiller ingen rolle hva denne personen gjør i Norge. Personen har likevel ingen håp eller framtid i Norge.  
Selvoppfyllende profeti kan bli en skummel konsekvens. 
Det er lettere å sitte i norsk fengsel f.eks., enn å bli tvangsreturnet. Der får man både penger, varm mat og utdanning.