Samvær? Ikke for enhver pris

Vi ser altfor mange eksempler på at våre barns rettigheter blir satt tilside til fordel for de voksnes krav om samvær. Idag er rettspraksis at foreldre, så og si uavhengig av hva slags valg de tar i forhold til utøvelse av sin foreldrerolle, kan påberope seg samvær med barnet. Daglig møtes vi av saker som spenner fra mangel på oppfølging i form av ordnede samværsavtaler og økonomisk støtte til barnets daglige behov, til omsorgssvikt og overgrep mot barn.

Etter lovverket er formuleringen at barn har krav på samvær med sine foreldre. Men skal dette gjelde også der hvor forelderen ikke gir barnet det de har krav på i form av trygghet, omsorg og kjærlighet? Eller verst av alt- i de saker hvor forelderen har påført barnet traumer i form av overgrep? Nei, mener vi. Et barn nyter ikke godt av samvær med en forelder som setter egne behov foran barnets velferd. 

Dette er et eksempel på hvor galt det kan gå når dagens lovverk utøves:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/voldtok-soenn-2-md-fikk-ha-samvaer-i-varetekt/a/23383344/

Vi krever at regjeringen tar tak i problemet, og justererer dagens lovverk slik at det er barnets rettigheter til en trygg og god oppvekst som trygges. Vi tillater ikke at foreldre skal få påføre egne barn traumer for livet!