Opprop fra en presset Yogabransje!

OPPROP FRA EN PRESSET YOGABRANSJE    

Yogabransjen står ovenfor store utfordringer mht. å overleve i dagens situasjon med nedstengning og en kompensasjonsordning som ikke treffer. Vi har som bransje vært nedstengt i perioden 12. mars tom 15. juni 2020, og nå senest fra begynnelsen av november 2020 og minst ut januar 2021 (ser det ut til i nåværende situasjon). Det er svært krevende, da faste kostnader ikke bare løper, men også stiger, samtidig som inntektene er mer eller mindre totalt fraværende. En stor andel av et yogastudios kostnader er faste kostnader. De faste kostnadene, som f.eks. husleie, forskuddsbetales, og utgjør en stor andel av kostnadene i bransjen.  

De fleste studioene har forsøkt flyttet undervisningen over i det digitale rom for å fortsette å kunne gi kundene et yogatilbud. Faktum er at det er mange som ikke ønsker å delta på online live undervisning. Dette medfører at kunder krever kursavgift refundert, da de ikke får det tilbudet de har betalt for. Forbrukerrådet er helt tydelig mht. dette; kunden har rett på tilbakebetaling hvis de ikke får den varen som er avtalt. Konsekvensen av dette er katastrofal, da kostnadene for samme periode allerede er betalt.  

Det å drive yogaundervisning er ikke en lukrativ virksomhet som genererer muligheter til oppbygning av kapital. De fleste yogastudioer lever fra hånd til munn. Dette står i stor kontrast til f.eks. treningssenterbransjen.  

Treningssenterbransjen vs. Yogabransjen Vi er for øvrig uenig i at yogastudioer blir plassert i samme «bås» som treningssentre når det gjelder hvordan man skal utøve sin virksomhet under pandemien. I motsetning til et treningssenter har et yogastudio bare brøkdelen av kundene. Et typisk yogastudio har rundt 150 kunder i motsetning til et treningssenter med 1000-5000 medlemmer. Yoga-kundene kommer til faste klasser en-to ganger i uken. Dvs. i løpet av en typisk dag er det 20-40 mennesker innom studio, fordelt på 3-4 klasser, altså rundt 10-20 deltakere per klasse, avhengig av størrelsen på rommet og studio. Deltakerne følger som sagt faste klasser, hvilket betyr at våre medlemmer ikke blandes fra dag til dag, men utgjør på en måte sin egen kohort. Medlemmene har også med eget utstyr og beveger seg ikke utenfor egen matte. Det har også vært en ekstremt lav terskel for å bli hjemme, nettopp for det er så synlig dersom man er den ene som bringer smitte med seg inn i klassen. Vi har derfor til dags dato ikke måttet kansellere en eneste klasse som følge av at noen har hatt smitte med inn. Et yogastudio drives altså mer likt et fysioterapi-senter med små, kontrollerte grupper. 

Hvem er Yogabransjen? Yogabransjen består for det meste av enkeltmannsforetak, AS uten ansatte og AS med få ansatte. Vi består av studioeiere, som lever av å både undervise og drive yogasenter, samt innleide/ansatte yogalærere som har det som deltidsjobb. Vi skaper vår egen arbeidsplass og vi gir arbeid til andre!   De aller fleste er uansett det man regner som små bedrifter. I Oslo finnes det ett yogasenter (AS med to ansatte og 10-15 instruktører på honorar) med rundt 11 millioner i driftsinntekter, resterende AS har en driftsinntekt på mellom 1 million og ca. 3 millioner. Enmannsforetakene har maks 1 million i driftsinntekt.  

Viktig bidrag til folkehelsen

Yogabransjen er en bransje som uten tvil bidrar til bedre folkehelse! Vi opplever daglig hvor viktig yoga er for alle som praktiserer hos oss. Dog er dagens situasjon med nedstengning og frykt for smitte svært krevende – for både kundene våre og oss.

Yogabransjen er en viktig og stor del av et folkehelsetilbud som favner vidt; fra opptrening etter lang tids sykdom, utbrenthet ol. der våre deltakere ved hjelp av yoga kommer tilbake til jobb, til forebyggende trening og trening for god fysisk og psykisk helse. Dette er også dokumentert gjennom mange kliniske studier. Vi er seriøse aktører som gjennom vårt virke ikke bare er et viktig bidrag til god folkehelse, men også til redusert sykefravær og få folk raskere tilbake i jobb. Og med det økte nivået av stress, muskel-skjelett plager ol. som mange nå opplever, er det ekstra viktig å få på plass dette tilbudet igjen.  

Samtidig er Yogaklasser (ikke Oslo) via fysioterapeut-klinikker og kommunale tilbud lov, da det anses å være en del av rehabiliterende virksomhet. Kravet er maks 10 pers og 2 meter avstand. Fysioterapeuter kan også holde treningsgrupper da det er friske trening. Dette er konkurransevridende, og påfører yogasentrene større tap gjennom kundeflukt fordi kundene våre har stort behov for å utøve sin yoga og går derfor der hvor det er åpent.  

Litt om driften

De fleste yogasentre leier inn eksterne yogalærere til undervisning. Disse fakturerer yogastudioet for sin undervisning. Mange yogainstruktører underviser derfor hos flere yogasentre.  

Det er et fåtall yogasentre som har ansatte. Hvis det er ansatte, er disse oftest medeiere i senteret. Det er altså få yogasentre som har ansatt sine instruktører da disse kun underviser en til kanskje fire timer i uken. Inntektsgrunnlaget hos et yogastudio er ikke så stort at man kan deltids-ansette instruktører.  

Et yogasenters omsetning består av:  

Faste inntekter

· Kursavgift/medlemskaps-avgift

· Utdannelser (et fåtall sentre i Norge holder utdannelser)  

Variable inntekter (avhengig av sesong mm)

· En-en undervisning (personlig trening, yogaterapi)

· Workshops, yoga-konserter ol.  

Workshops og lignende settes opp ved behov og anledning. Her er det varierende honoreringsavtaler; ofte tilfaller 70% av kursinntekten den innleide instruktøren som holder workshopen, mens yogasenteret sitter igjen med 30% av inntekten. Yogasentre følger oftest skoleferiene og har således lite eller ingen inntekt i skolens ferier. Dette fordi det rett og slett er veldig få kunder som ønsker å delta på kurs i sin hjemby i ferie og høytider.  

De fleste yogasenter har altså mulighet for inntekter i kun 36-38 uker av årets 52 uker. Dette i sterk kontrast til treningssentre som har inntekter i årets alle 52 uker. Enkelte yogasentre har åpent med redusert timeplan i skolens ferier. 

Utgifter

· Husleie, strøm, forsikring

· Lønn/Honorar til eksterne lærere

· Regnskapshonorar

· Dataprogrammer, lisenskostnader knyttet til ulike verktøy til websider, regnskap,

· Telefoni, internett

· Forsikringer; innbo, ansvar  

· Videreutdanning

Utgiftene til et yogasenter løper i årets alle 52 uker. Marginene er små. Så selv om utgiftene for enkelte sentre (kanskje ikke så relevant i Oslo, men ute i distriktene) er så lave at de faller utenfor kompensasjonsordningen, betyr ikke det at de overlever for det.  

Organisering '

Det er flere yogasentre som har valgt å etablere yogasenteret som AS uten ansatte. Disse faller utenfor kompensasjonsordningen. Det er mange studioeiere som har valgt å ansette seg selv og som sporadisk tar ut lønn pga. sesongvariasjonene, og det er mange som driver studio gjennom enmannsforetak.  

Hvorfor er det slik? Jo, fordi omsetningen til et yogastudio ikke er så høy og marginene er små.   I tillegg må nevnes at et yogasenter som startet opp i 2019 neppe klarer å vise til omsetningsfall til tross for god lønnsomhet og drift.    

Inntektsfall

Som følge av nedstengningen har mye av inntektsgrunnlaget falt bort. Mange sentre har måttet refundere rundt 50% av inntekten sin og opplever medlemsflukt på 50-75%. Når det er kursavgiftene/medlemsavgiften som utgjør hoveddelen av et senters inntektsgrunnlag så sier det seg selv at 50% reduksjon får store følger. Selv om bransjen har snudd seg rundt og de fleste tilbyr online-undervisning, så hjelper ikke det nok. Mange kunder ønsker ikke å følge online-undervisning og betalingsviljen for onlineundervisning er ikke stor. En-en undervisning og workshops/konserter og utdannelser har også falt bort. Yoga-konserter, som gir mye inntekt, kan vi heller ikke holde.  

Vi kan pr. i dag heller ikke planlegge nye eventer, da vi faktisk ikke vet om disse kan gjennomføres pga faren for nye nedstengninger. Dette vises ikke et eneste sted i beregning av våre tap da tap sammenlignes med fjoråret.    

Konkurs

Veldig mange risikerer nå konkurs etter andre runde med nedstengning fordi sparemidlene er oppbrukt og vi ikke har mer å gå på. Vi tåler i hvert fall ikke en langvarig situasjon eller en tredje runde. Dette er også situasjonen for veldig mange andre virksomheter i små næringer som også er blitt rammet av koronatiltakene. Det er dette kommunene og regjeringen burde ta med i beregningen når de etablerer og viderefører kompensasjonsordninger. Hittil har de desverre ikke gjort det.  

Det er heller ikke noe å hente ved å søke statsgarantert lån, her faller bransjen også utenom, og det er heller ikke noe poeng i å ta opp lån for å dekke utgifter som ikke er inntektsgenererende.    

Oppsummering

Ta vare på folkehelsen! Gjenåpne yogastudioer med samme betingelser som fysioterapi-klinikker og kommunale tilbud når det blir mulig.

Yoga og yogatrening er et ekstremt viktig tilbud å opprettholde for både unge, voksne og eldre friske og i rehabilitering, og ikke minst for å håndtere og/eller redusere stress, angst og depresjon.  

Ta vare på småbedriftene, gründerne som skaper sin egen arbeidsplass og som bidrar til mange arbeidsplasser og ikke minst bidrar til å ta vare på folkehelsen. Vi, som mange andre små bedrifter, trenger hjelp til å overleve med en kompensasjonsordning som treffer!  

På vegne av Yogabransjen, Anne Siri Langelandsvik, styreleder og medeier i YogaHaven AS, og Anita Abrahamsen, eier og hovedlærer Yogaloftet Oslo og Yin Yoga Instituttet

Anne Siri Langelandsvik, Styreleder og medeier i YogaHaven AS    Kontakt personen bak underskriftskampanjen