Nei til torskeoppdrett i Slemmen, 6360 Åfarnes
Nei til torskeoppdrett i Slemmen, i søknaden kalt Slemmet, 6360 Åfarnes
Romsdal Torsk AS er et nyetablert selskap eid av Gadus Gruppen. Gadus Gruppen har søkt om å opprette store torskeoppdrettsanlegg i åpne merder i flere kommuner, og har møtt massiv motstand blant annet i Ålvundfjord og i Sunndalsfjorden ved Mjølkill og Grova.
Romsdal Torsk AS søker nå om å opprette et torskeoppdrettsanlegg i bukta utenfor bygda Holm, 6360 Åfarnes, ved Slemmen. Anlegget er planlagt med åpne merder -10 bur i to rekker, samt forflåte. Biomasse produksjon 2340 tonn. Dette vil si at anleggets størrelse blir cirka 200x500 meter, noe som utgjør et areal på cirka 100.000 m2, altså cirka 100 mål. Dette blir dermed et enormt stort anlegg like utenfor bygda. I tillegg til dette kommer forflåte og båter.
Vi mener planene må stoppes fordi de medfører stor risiko for naturmangfoldet og økosystemet i Slemmebukta og omliggende områder. Det er vesentlig fare for at virksomheten vil påvirke livet i fjorden og langs strendene, samt medføre risiko for sykdom og genetisk påvirkning av lokale stammer av villtorsk.
Havforskningsinstituttet skriver blant annet følgende:
«c) Kunnskapen om effekten av genetiske interaksjoner mellom domestisert oppdrettstorsk og villtorsk er i stor grad manglende. Vi har imidlertid mye kunnskap om negative effekter av rømt oppdrettslaks. Risikoprofilen for torsk antas å være høyere, spesielt for svake bestander av kysttorsk, og vil avhenge av hvor stort presset fra oppdrettspopulasjonen er i forhold til størrelsen på lokale bestander, samt grad av domestisering og genetisk avstand til villtorsken. I tillegg både rømmer og gyter oppdrettstorsk i merd, og det finnes ikke barrierer mellom generasjoner hos en rein marin art som torsk. Ved å bruke steril torsk i oppdrett elimineres risikoen for genetiske interaksjoner, og vi anbefaler at bruk av steril torsk utredes.
d) Rømt torsk kan også spre sykdom til villfisk, eller påvirke økosystemene på andre måter (for eksempel konkurranse om beiteområder eller predasjon). Det er også en rekke parasitter, bakterielle og virale agens som kan bli utfordrende ved økt oppdrett og levendelagring av torsk. Vi anbefaler at problemstillinger og kunnskapshull knyttet til sykdom og smittespredning hensyntas og tettes, inkludert flytting av fisk med ukjent smittestatus. I tillegg kan torskeoppdrettsanlegg føre til endringer i vandringsmønster, adferd, fysiologi og reproduksjon hos vill torsk som igjen kan påvirke overlevelse, vekst og rekruttering. Enkelte av disse faktorene har også paralleller til effekter av lakseoppdrett på vill torsk. Slike faktorer bør inkluderes som mulige risikofaktorer i den planlagte risikovurderingen.»
«For å kunne gi mer presise risikoråd i henhold til forvaltningens behov, planlegges en helhetlig risikovurdering av miljøeffekter av torskeoppdrett i 2022»
«Teoretisk vil en fullført gytesesong fra et matfiskanlegg på 500 tonn med lik kjønnsfordeling kunne produsere mellom 150 og 200 milliarder egg hvis all torsken blir kjønnsmoden, og 50 til 65 milliarder egg om kun en tredjedel av torsken kjønnsmodner.»
(Alt hentet fra Havforskningsinstituttets rapport: Kunnskapsgrunnlag for mulig påvirkning fra oppdrettstorsk og levendelagret torsk på villtorsk, Havforskningsinstituttet (hi.no))
Hvis vi tar det minste estimatet på 50 milliarder egg og det største estimatet på 200 milliarder egg, og ganger dette opp til det planlagte anleggets biomasse, blir det snakk om 234-936 milliarder torskeegg. Dette vil trolig utgjøre et vesentlig press på lokal villtorsk.
Tiltaket vil i tillegg føre til negative virkninger for friluftsliv og bruk av sjøen og strandområdene til aktiviteter og rekreasjon. Bygda Holm følger i stor grad fjorden. Det meste av bebyggelsen med både bolighus, gårdsbruk, hytter og naust er nær fjorden og har utsikt mot fjorden, så de aller fleste som bor og ferierer i bygda vil bli berørt av anlegget. Forurensning, støy, lys og lukt fra driften vil forringe områdets verdi, både som friluftsområde, feriested og som bosted for lokalbefolkningen. I tillegg til disse negative fysiske belastningene, er anlegget veldig stort, og vil bli et visuelt dominerende element i fjordlandskapet.
Vi anmoder folk om å protestere mot planene og gi uttalelse til Rauma Kommune innen høringsfristen søndag 24 april 2022.
Vi setter også pris på om du viser din støtte ved å signere dette oppropet. Del det gjerne videre. Husk at din signatur må godkjennes på e-post, så sjekk søppelposten og bekreft.
Oppropet med alle underskrifter og kommentarer blir sendt inn til Rauma kommune innen høringsfristen.
OPPROP OG BEKREFTEDE UNDERSKRIFTER TIL OG MED LØRDAG 23.04.2022 KL 20.35 BLE SENDT RAUMA KOMMUNE SAMME KVELD, SIDEN HØRINGSFRISTEN ER 24.04 2022. VI VELGER Å LA UNDERSKRIFTSKAMPANJEN FREMDELES VÆRE TILGJENGELIG FOR SIGNERING EN STUND TIL, FOR Å LA DE SOM ØNSKER VISE SIN MOTSTAND.
Bak dette oppropet står følgende grunneiere i Slemmen:
- Svein Arne Hendset - Ole Per Mork - Johnny Mork - Anders Slemmen - Alf Magne Slemmen og Aud Alice Slemmen - Kari Janne Gjøen og Steinar Rydjord - Kjellaug Holm og Gunn Solveig Moen - Anniken Solli-Mork og Per Egil Solli-Mork - Helene Hanset Willa og Jan Einar Willa - Anne Berit Slemmen - Randi Grønvik
Helene Hanset Willa Kontakt personen bak underskriftskampanjen