Nei til nedlegging av kultur/idrettstilbudet ved Lillehammer VGS

Lillehammer VGS har, etter sterk etterspørsel fra elever og foreldre i Lillehammer-regionen, bygget opp et kultur - og idrettstilbud for elever med studiespesialisering. Dette tilbudet har blitt en stor suksess fordi det har et helsefremmende fokus med trivsel, faglig kvalitet, individualisering og mestringsfokus som naturlige bærebjelker. Effekten viser seg gjennom et godt læringsmiljø og økt skolemotivasjon i en utfordrende teoretisk skolehverdag. Elever som får stimulert et bredere spekter av sine evner, presterer bedre på skolen. Fra høsten 2015 dekker disse tilbudene i underkant av 200 elever.
Kultur -og idrettstilbudet gjenspeiler også Lillehammersamfunnets behov og egenart. Dermed utgjør kultur -og idrettstilbudet et tydelig og meningsfullt bindeledd mellom skole og lokalsamfunn. Disse tilbudene foreslår Fylkesopplæringssjefen å legge ned, med logisk uholdbar og inkonsistent argumentasjon, og totalt fravær av konsekvensanalyser. VI MÅ STOPPE FYLKESPOLITIKERNE FRA Å VEDTA HANS FORSLAG!

FYLKESOPPLÆRINGSSJEFENS ARGUMENT 1: Kulturtilbudet ved Lillehammer VGS stjeler søkere fra musikk, dans, drama ved Vinstra og Gjøvik VGS. Derfor må kulturtilbudet ved Lillehammer VGS legges ned.

VÅRT SVAR: Vi vet at dette ikke stemmer fordi vårt kulturtilbud er tilpasset et vesentlig lavere faglig nivå enn det elever med ambisjoner om å bli musikere/studere musikk trenger. Vårt kulturtilbud er kun 5 uketimer i musikk/dans. Det er tilpasset vanlige SSP-elever som ønsker en mer variert skolegang enn ordinær studiespesialisering gir og samtidig ha muligheten til å ta programfag (fysikk, kjemi, historie & filosofi, geofag, sosialkunnskap ++). Våre kulturelever oppgir i en omfattende spørreundersøkelse at de ville valgt tradisjonell studiespesialisering dersom vårt kulturtilbud ikke eksisterte. Musikk, dans, dramalinje har aldri vært aktuelt for dem fordi dette er et fundamentalt annerledes utdannelsesløp. Nedlegging av Lillehammer VGS sitt kulturtilbud vil derfor ikke øke søkningen til Vinstra og Gjøvik. Det eneste man oppnår er mindre skolemotiverte elever ved studiespesialisering. Det bør bekymre elevene, foreldre og fylkesopplæringssjefen. Sistnevnte har jo et uttalt mål og ansvar for at flest mulig elever består videregående opplæring med best mulig karakterer. Høyest mulig skolemotivasjon er helt avgjørende for å nå det målet.

FYLKESOPPLÆRINGSSJEFENS ARGUMENT 2: "Enkelte skoler (les: Lillehammer) har lagt opp til et forholdsvis bredt og spesialisert løp innen idrett og musikk/dans/drama i samarbeid med eksterne aktører. Slike tilbud gjør det også uoversiktlig for elev, foreldre/foresatte og andre å forstå hva som faller inn under opplæring i videregående opplæring og hva som ikke inngår. Dette har ført til en uoversiktlig situasjon for eleven/foresatte
som skal velge utdanningsprogram"

VÅRT SVAR: Dette er et usant og inkonsistent argument.
Potensielle søkere/foreldre til idrettstilbudene ved LVGS deltar i forkant av den offentlige søknadsprosessen på omfattende informasjonsmøter, hvor bl.a. forskjeller og likheter mellom et idrettsfaglig studieretningstilbud og et tilbud med studiespesialisering m/toppidrett langrenn/fotball presiseres nøye. Videre informeres potensielle søkere/foreldre til Basistreningstilbudet (Basis) om forskjeller og likheter mellom studiespesialisering m/toppidrett, idrettsfaglig studieretning og Basis. Her framgår det tydelig at Basis ikke er et programfag, men et ekstra treningstilbud hvor elevene benytter sine fritimer til trening og helsefremmende aktivitet. Elevene informeres i 9.klasse, 10.klasse, og i forkant av søkeprosessen. I tillegg blir elevene aktivt bedt om å innhente informasjon gjennom tilbudenes hjemme- og facebooksider, og de blir aktivt bedt om å innhente informasjon fra nåværende elever. Det presiseres at informasjonen elevene får er betydelig mer omfattende enn det som er vanlig for en elev som søker ordinær videregående opplæring, nettopp for å sikre at elevene har oversikt over hva som faller inn under de enkelte tilbud. Fylkesopplæringsjefens argumentasjon er dermed usann og inkonsistent.
Et vesentlig kriterium for å tilby kultur -og idrettsfag er at fagene samhandler med lokalsamfunnet rundt. Dette oppfyller både idrett - og kulturlinjen ved vår skole har vi hevdet i vårt svar til fylkesopplæringsjefens argumentasjon. Kulturelevene samarbeider med miljøbehandlingsprosjektet i Lillehammer kommune. Her holder musikkelever huskonserter på pleiehjem. Hensikten er å gi økt livskvalitet og motvirke ensomhet og demens hos eldre. Fotball-, ski-, basis- og kulturelevene innehar roller som utøvere, ledere, trenere, dommere, funksjonærer osv. i en rekke idrettslag, foreninger og arrangementer i Lillehammer og omegn. Faktisk er fotball-/ski-/kultur-/basislinjenes eksistens av avgjørende betydning for mange av de samme idrettslag/foreninger. Slik er fylkesopplæringsjefens forslag ikke bare et angrep på Lillehammer VGS, men også på hele lokalsamfunnet i Lillehammerregionen. Herunder kulturliv, idrettsliv og eksempelvis eldreomsorg. Dette er viktig for oss at politikerne er orientert om dette, når de skal ta sine beslutninger.

EKSEMPLER PÅ AT ANDRE SKOLER OGSÅ RAMMES NEGATIVT:
-Gjøvik mister en SSP klasse til Raufoss. Det svekker Gjøviks mulighet for å gi et bredest mulig fagtilbud til sine elever, uten at Raufoss kan gi et bredere fagtilbud til sine SSP-elever. Det fører til at de svakeste/minst motiverte SSP-elevene ikke lenger kommer inn på Gjøvik VGS, men må reise til Raufoss. Det er ingen oppskrift på økt motivasjon og gjennomføring.
-Helse og oppvekstfag på Mesna VGS har i dag en meget velfungerende fagenhet som kan vise til meget gode resultater. Denne avdelingen er foreslått splittet i to. En del på Lillehammer og en del i Gausdal. Dermed raseres et høyt kompetent fagmiljø og kvaliteten på opplæringen vil da unektelig svekkes på begge skolesteder.
-Kort sagt: Fylkesopplæringssjefens forslag skal være faglig baserte, ikke politiske. Til tross for dette er forslagene hans sterkt preget av distriktspolitiske målsetninger ved å spre utdanningstilbud tynt utover i distriktene, uten at forslagene hans har vitenskapelig belegg eller konsekvensanalyser. Det vil gå hardt ut over kvaliteten på elevenes utdanning i hele fylket, både i byområder og bygder. Distriktshensyn går på bekostning av kvalitet i opplæringen uten at distriktene vinner, da forslagene svekker fagmiljøene fremfor å styrke dem. Det er et svik mot alle elevene i fylket.