Nei til én ungdomsskole på Lillehammer

Innspill til dimensjonering av den kommunale barnehagesektoren, grunnskolesektoren og omsorgstjenestene 2024-2040 i Lillehammer kommune Lillehammer kommune ønsker høringsinnspill om «morgendagens Lillehammer». Vi er en samlet gruppe som har sett på konseptutredningen som foreligger og har innspill til fremtidig ungdomsskolestruktur i Lillehammer kommune.

Konseptutredningen foreslår som hovedalternativ i konsept 1 og konsept 2 å kun ha en ungdomsskole på Åretta med mulighet for 900 elever. Vi mener det bør være flere enn en ungdomsskole i Lillehammer.

Lillehammer kommune er opptatt av å være en attraktiv kommune å bosette seg i. Tall fra statistikkbanken til SSB viser at 12-26% av dagens ungdomsskoleelever i Lillehammer ikke var født i kommunen. Konseptutredningen har tatt hensyn til såkalte «Bør-krav», som blant annet inneholder kravene «gode hverdagsliv» og «attraktiv kommune». Vi mener at hvis man går for en ungdomsskole vil Lillehammer bli mindre attraktiv for småbarnsforeldre og kommende foreldre å bosette seg i og bli boende i. Å ha ungdomsskole i nærmiljøet vil skape større trygghet og lokal tilknytning for ungdommer, dette er viktig for småbarnsforeldre som vurderer å flytte til Lillehammer.

Det å legge en felles ungdomsskole i ene enden av byen vil heller ikke føre til gode hverdagsliv for den bydelen som mister skolen. Det vil føre til økt tidsbruk for både barn og voksne med tanke på skyss til skole og en mer hektisk hverdag. Mange flytter til Lillehammer fordi det er enklere å bo her enn i større byer, det er kortere avstander til skole, jobb og fritid. Hvis deler av de positive sidene med å flytte og bli boende i Lillehammer fjernes vil det i så fall resultere i lavere fødselstall og færre skattebetalere til kommunen. Vi mener «Bør-kravene» ikke er oppfylt med én ungdomsskole slik konseptutredningen mener.

Nasjonal transportplan har som mål at 80% av barn mellom 6 og 15 år skal gå eller sykle til skolen. Helsedirektoratet anbefaler at barn er i fysisk aktivitet 60 minutter hver dag. Ungdommer som går eller sykler til skolen vil ha et klart helsemessig fortrinn fremfor dem som blir kjørt eller tar buss. Overgang til én ungdomsskole vil føre til økt bruk av skoleskyss, både i offentlig regi og privat. Målet om at 80% av ungdommene skal gå eller sykle vil være svært vanskelig å oppnå ved én ungdomsskole når omtrent alle som bor nord for elva Skurva vil ha krav på skoleskyss. I tillegg vil det føre til økte utgifter til skoleskyss, økt kø i bankgatekrysset for foreldre som kjører barna til skolen og miljømessig er det heller ikke en god idé.

I konseptutredningen er det viktigste argumentet for å gå for en ungdomsskole at de økonomiske beregningene viser at det er billigere for kommunen med én ungdomsskole. Vi mener innbyggernes meninger, barnas beste, gode hverdagsliv og det å være en attraktiv kommune er viktigere faktorer å ta hensyn til, i alle fall når de økonomiske beregningene viser små forskjeller, er usikre og ikke tar med samfunnsøkonomiske hensyn. Investeringskostnaden ved å ha to ungdomsskoler er beregnet til 141,6 millioner kroner, versus 353,6 millioner kroner for alternativet med en ungdomsskole. Vi mener det ikke er tydelig ut fra konseptutredningens vedlegg at denne differansen på 200 millioner helt klart vil gå i pluss etter hvert grunnet bedre drift og mindre vedlikehold. Det er heller ikke gjort samfunnsøkonomiske analyser i utredningen. Bl.a. økt bruk av skyss til skole, økt kø i bankgatekrysset, økt tidsbruk for foreldre og mer inaktivitet hos barna som bor langt unna skole vil være negative faktorer her.

Ved å signere oppropet samtykker du til at navnet ditt legges ved høringssvaret til kommunen. Frist for signering er 21.mars 2024.

 

Torstein Nakling og Ingeborg Eskerud