La Grong asylmottak fortsette

oYo6cOIMPySkhuMBJoHQKQCpKvgc-k7fUyKxOp0BgpWw.jpgI forbindelse med nedleggelsen av Grong mottak, 2017    

Innbyggere i Grong kommune og beboere ved Grong mottak vil på det sterkeste protestere mot det vi karakteriserer som et skammelig vedtak av UDI. UDI har fattet dette vedtaket på et økonomisk grunnlag. Dette er feilslått. Men la oss snakke økonomi, i håp om å nå fram med argumenter som UDI vil høre om. Dette er kortsiktig og dermed korttenkt økonomisk tenkning. Å legge ned 20 mottak i Norge vil ikke være god økonomi på sikt. Et veldrevet mottak som Grong desentraliserte mottak, har gjennom 19 års drift bygget opp en verdifull kompetanse som nå går tapt når 8 ansatte rammes og drøyt hundre beboere skal flyttes som brikker i et spill. Grong kommune vil miste millioner i statlige inntekter. Rundt 30 boligeiere vil miste hundretusener i leieinntekter og kommunen må nå redusere ansatte både i skole og barnehage.   Det er også korttenkt å legge ned et mottak som har bidratt til å bygge gode holdninger til et flerkulturelt samfunn i Grong. Det er god samfunnsøkonomi å investere i at folk møter folk og får og mottar forståelse for hverandres kultur, bakgrunn og livssituasjoner. Vanskelig å måle i kroner når det fungerer godt, sørgelig lett å  måle i kroner når ting ikke fungerer. Integrering er et begrep som synes å ha mistet sin verdi slik Norge blir styrt med dagens regjering. Dette vil være dårlig økonomi på lang sikt.   Selvfølgelig handler dette også om mer enn økonomi. Det er mennesker det er snakk om. Og menneskeskjebner. Føleri? Nei. Det menneskelige aspektet slipper ikke UDI unna. UDI har et stort ansvar her. Beboere som har levd på vent i årevis, barn som vokser opp og kjenner seg som norske, bortsett fra denne skyggen som hviler over de voksne i familien: Er vi ikke ønsket her? Hva må vi gjøre for å bli godtatt- for å få «positivt»? Hvor traumatisert må vi være for å være kvalifisert til beskyttelse? Voksne folk med uendelig mange gode ressurser trår vannet i velstands-Norge mens de venter på å få en sjanse – en jobb, å få leve et hverdagsliv i trygghet. Mange opplever å bli flyttet fra mottak til mottak, gjerne med tre måneders intervaller. En vanskelig livssituasjon blir enda mer uoversiktelig.   Og sist, men ikke minst: NEDLEGGELSE av norske mottak!? Vi gjør et poeng av å gjøre Norge til et uegnet land å søke seg til i nøden. Innvandrings- og integrerings-minister Listhaug sier tommel opp. Dette er moralsk forkastelig i lys av følgende tall: Nøden er større enn noengang, og vi tatt imot kun 75.000 mennesker på flukt i Norge, mot Sveriges 326.000 og Tysklands 736.000. ( FNs tall) Det er skammelig. Vi kan ikke være bekjent av å la være å forholde oss til det enorme behovet for hjelp. Vi må ta vår del av et internasjonalt ansvar. Svaret er IKKE å legge ned Grong Mottak.