La barna gå på skole der de bor - ja til brakkerigg!

For Tromsøskolen og ungene våre sin skyld: Vi krever at det blir satt opp en midlertidig brakkerigg på Bymyra. Det vil lønne seg økonomisk for kommunen, og barna kan gå trygt til nærskolen - sammen med vennene sine.

De neste årene skal opp mot 200 flere elever enn i dag bruke Dramsvegen og veiene som leder dit som sin skolevei. Mange av disse veiene er trafikkfarlige, må rustes opp, og vil koste betydelig mer enn å etablere brakkerigg på Sommerlyst. Elevene vil ikke få gå på nærskolen sin, og trygge oppvekst-, lærings- og fritidsmiljø blir splittet.

Politikerne må finne en varig løsning

Vi mener dette er helt feil, og oppfordrer politikerne til å ta ansvar. Den eneste varige løsningen er at Tromsø kommune tar planleggingen av framtidig skolestruktur på alvor og starter arbeidet med å etablere en ny nærskole på Sør-Tromsøya. Mens kommunen jobber for å ta over Mellomvegen 110, vil gjenoppføring av brakkerigger på Bymyra være en midlertidig løsning som sikrer at barna får gå på nærskolen sin.

Millioner å spare på å etablere brakkerigg

Fagfolk FAU har vært i kontakt med har budsjettert kostnadene til 20-25 000 kroner per kvadratmeter for etablering av brakkerigger på Sommerlyst. Da har man tatt i betraktning at oppstillingsplass, vann, strøm og avløp allerede er på plass. Tre klasserom vil da ligge på 6-7 millioner kroner. Brakkene kan selges eller gjenbrukes etterpå, de reelle kostnadene vil derfor bli langt lavere. Tilsvarende er kostnadene med å gjennomføre sikkerhetstiltak på de nye skoleveiene vurdert til 15-20 millioner kroner. Man kan sette opp ganske mange brakker innenfor rammene av en slik kommunal investering.

Trygge oppvekst- og læringsmiljø blir satt strek over

Nærskoleprinsippet er vesentlig, og derfor lovfestet i Opplæringsloven. Forslaget til nye kretsgrenser for ungdomsskolene på Tromsøya tøyer de juridiske tolkningene om nærskolen. De nye delingslinjene splitter opp flere oppvekstmiljø og forringer læringsmiljøet for et stort antall elever, som skal gå på en ny skole med noen få – eller helt uten – medelever fra sin gamle skole. Dette har potensielt store følger for elevenes trivsel og sosiale læringsmiljø. I tillegg motvirker det kommunens tiltak, mål og planer på områder som trafikk, miljø og integrering.

Kommunen må ruste opp skoleveien

En splitting av skolekretsen vil resultere i at skoleveiene mot Grønnåsen må rustes opp med fortau og gatebelysning, slik loven krever. Det nye forslaget medfører at elever fra nordlige del av Prestvannet og Gyllenborg skolekrets skal gå på Grønnåsen ungdomsskole. Avstanden til skolen gir ikke rett til busskort, selv om skoleveien tar opptil 50 minutter til fots. Det er flere forhold som gjør sikkerheten dårlig: Det er stor trafikk og mangler gangvei, fortau og overganger på mange av veiene som fører til Dramsvegen – som allerede er overbelastet som sykkel- og bussvei. Og bussene er allerede så fulle at elever vil måtte risikere å stå over avganger. Dette vil føre til krav om sikring av skoleveien, noe som tidligere pekt på vil koste langt mer enn midlertidige brakkerigger. I tillegg vil løsningen med stor sannsynlighet bidra til økt biltrafikk, som forverrer trafikksikkerheten og gir et negativt miljøbidrag. Politikerne risikerer altså å redusere effekten av investeringen de har gjort i byutviklingsprosjektet Tenk Tromsø. Et regnestykke som bare teller utgiftene til skoleskyss, som i saksdokumentet fra administrasjonen, er derfor altfor snevert.

De nye skolegrensene splitter miljøene våre

Skolekretser er ikke tilfeldige. De sammenfaller med andre naturlige inndelinger og utgjør helhetlige oppvekstmiljø som er støttet av trafikale løsninger og nærmiljøprosjekt. Skolekretser som bygger på oppsplitting av barneskolemiljø, vil bryte med disse naturlige grensene og svekke de fellesskapene som bygges rundt idrettslag, fritidsaktiviteter og bydelstiltak. Ordet “nær” i “nærskole” handler ikke bare om geografisk avstand, det handler også om tilknytning og nærmiljø.

Vi ønsker forutsigbarhet

Tromsø er en by i vekst, og bydeler vil fortsette å vokse raskt - ikke minst de områdene som blir rammet av at Sommerlyst skole er for trang. Hvis en nå åpner for å splitte barneskoler ved overgang til ungdomsskole, vil det føre til flytende skolegrenser som endrer seg ved behov. Dette er det motsatte av den forutsigbarheten politikerne har tatt til orde for i tidligere behandling av kretsgrensene.

Sett barna først!

Løsningen med midlertidige brakkerigger vil sette barna først og sikre at de får gå på skole nær der de bor. Den vil unngå at vi lager et lappeteppe av oppvekstmiljøene til barna våre, som samtidig reduserer verdien på de investeringene kommunen gjør i oppvekst og miljø! 

Foreldre ved Prestvannet og Gyllenborg skoler    Kontakt personen bak underskriftskampanjen