Ivareta naturen og friområdet ved Øygardsvatnet på Ålgård. Nei til Dagsturhytte og Frisbee-golfbane!

INNBYGGERFORSLAG:

Bakgrunn: Gjesdal Kommune har vedtatt å bygge en ubetjent Dagsturhytte samt Frisbee-golfbane i det veletablerte natur- og friområdet ved Øygardsvatnet på Ålgård. Da saken var oppe i Utvalg for kultur og samfunn i juni, ble det nedstemt å utsette saken for å gjøre en grundigere analyse og involvere andre brukerinteresser, som blant annet Øygardsvatnet og Nesjane barnehage.

Det ble vedtatt å bygge hytta på Fjermestadneset med planlagt oppstart i november i år, og det ble ikke stilt krav om å utrede for bro og parkering for bygging.

Den planlagte broen vil krysse over vannet i sundet der hvor barnehagene har flåten sin idag, og det økte behovet for parkeringsplasser skal etter planen betjenes av parkeringsplassen ved Nesjane barnehage.

Bekymring fra de nærliggende barnehagene omhandler trafikksikkerhet i forbindelse med økt trafikk som følge av parkering ved barnehagene, sikkerhet ellers, og rekreasjon for barna.

Det stilles videre spørsmål til vedlikehold og rydding på og ved selve hytte- og frisbeegolf-anlegget, hvor det er uttrykt bekymring for både økonomi og forsøpling. I forbindelse med etablering av frisbeegolfbane rettes bekymringen mot barnas sikkerhet, parkeringsmuligheter og naturverdier.

Et viktig punkt i denne underskriftskampanjen mot kommunens hasteavgjørelse, er spørsmålet om kommunen her arbeider i tråd med visjonen om et bærekraftig samfunn.

Oppstykking av naturen vår er en av de viktigste årsakene til utfordringer vi står i når det gjelder bevaring av natur og økosystem. Verdien av at barn og voksne har et stykke uberørt natur til disposisjon for allsidig bruk i nærmiljøet bør veie tungt fremfor å tilrettelegge området for snever benyttelse, områdeslitasje, belastning på dyre- og insektsliv, og potensiell ekskludering av ulike gruppers mulighet for å ta området i bruk. (Det vil eksempelvis være utfordrende å gå på tur/ trene i et område med konstant flyvende frisbeedisker.)

Innsendt klage: Er det utarbeidet en konsekvensutredning etter naturmangfoldloven?

Naturmangfoldloven kapittel 2 kommer inn i alle saker der det fattes vedtak som berører naturmangfold, og vurdering etter bestemmelsene i naturmangfoldlovens §§ 8-12 skal foreligge.

Er hensynet til naturmangfold hensyntatt, og er området vurdert av fagkyndig? Inkluderer vurderingen lokale rådyrstammer og småsalamander (som er i tilbakegang), som er registrert i området? Øygardsvatnet er yngleplass for flere arter øyenstikkere, og av 50 registrerte øyenstikkerarter i Norge, står 46 på rødlista for arter som står i fare for å dø ut. Er disse sårbare arter og naturtyper kartlagt?

Ved å se på 28- hullsbanen i Liarlund utenfor Kopervik i Karmøy kommune, er det tydelig hvor mye slitasje en slik bane påfører naturen.

Er tiltakene søknadspliktige jfr. plan- og bygningslovens § 1-8 Byggeforbud i hundremetersbeltet langs sjø og vassdrag? I hundremetersbeltet langs sjø og vassdrag skal kommunen ta særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Etter plan og -bygningslovens § 1-6 første ledd, defineres frisbeegolfbane som et "tiltak" dersom banen også omfatter skilting. Skilt er søknadspliktige, og skal være i tråd med bestemmelser i plan- og bygningsloven og reguleringsplanen. En frisbeegolfbane vurderes også til å utgjøre et “anlegg”, jfr. Kommunal- og moderniseringsdepartementets tolkningsuttalelse av 31.07.20141. Anlegg omfattes også av lovens byggesaksbestemmelser jfr. plan- og bygningslovens § 20-1 første ledd bokstav a.

Videre stilles det spørsmål til om etablering av frisbeegolfbane og dagsturhytte er tiltak som krever dispensasjon fra formålet i planen - er området satt av til idrett i reguleringsplanene? Frisbeegolf er en undergren av disksport, og faller dermed innen kategorien idrett 2.

I en lignende sak i Randaberg kommune ble det nylig krevd en lovlighetskontroll av lignende frisbeegolfbane (sak 13/22, Hovedutvalg for nærmiljø og kultur)3. Her ble vedtaket om etablering opphevd som ugyldig, på bakgrunn av blant annet manglende konsekvensutredning etter naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven.

I Gjesdalbuen av 04.06.20224 pekes det også på at banen kan utgjøre en fare for turfolk. I samme artikkel vises en skisse over bane med 20 hull. For at det skal være trygt for barn og voksne å ferdes i området, og for at naturverdier skal ivaretas, bes det om en ny vurdering hvor plan- og bygningsloven og konsekvensutredning etter naturmangfoldloven ligger til grunn.

En frisbeegolfbane må også skaleres til omkringliggende naturverdier og behov, og i dette tilfellet for eksempel begrenses til et mindre område etter at en vurdering som beskrevet over er gjennomført. Det bes også om at interessenter som barnehagene involveres i prosessen.

1. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-20-1---tilbakemelding-pa-anmodning-om-tolkingsuttalelse---pbl-- 20-1-1.-ledd-bokstav-a---anlegg/id2609600/#_ftn1
2. https://amerikanskeidretter.no/disksport/
3. https://opengov.360online.com/Meetings/randaberg/Meetings/Details/263641?agendaItemId=201221
4. https://www.gbnett.no/sjur-og-tjol-vil-i-gang-a-bygge-frisbeebane-men-fagansvarlig-har-innsigelser-kan-varetil-fare-for-turfolk/s/5-102-365197

Skrivsak fra bruker av naturområdet:

Me som bor på Ålgård og i omegn har mange fine områder me enkelt kan nå ut te for turgåing, bading, og andre fine, små gleder i naturen.

Rett nerfor der eg bor, har me et turområde som e møje brukt av voksne og barn, og tilogmed av ungdommen vår. Dette området e allerede tilrettelagt med grusvei og lykter, og e te stor glede for både vanlige folk og de merr treningsentusiastiske.

På vinteren har kommunen lagt istand med skiløyper og skøytebaner på vannet, og på sommarstid rekke de deilige gledeshvinene fra glade, badende barn heilt opp te terrassen her hos meg.

Det kan spelas fotball og sandvolley, det kan grillas,- og det kan ruslas i stille fred kun akkompagnert av foglakvitter og humlesus. Området favne folk flest, og sånn har det vært i årasvis.

Me har tilogmed ein egen, heilt naturlige rensepark i vannkanten, og ein plakat slått opp ved aurebekken som fortelle deg någen småfakta om fiskelivets gang.

Og på våren e det froskaegg og seiling med hjemmelaga trebåtemner, små barnehender med håv og glass og skrekkblanda fryd. Du finne bær og urter, sopp og småkryp. Naturen oppfordre te nysgjerrighet og utforskning, og dele gladeligt med adle som vil. Dette området vårt e et spektakels når høstfargene sette inn, og sjarmeranes på sitt vis gjønå adle årets faser.

Naturområdet vårt e med andre ord te stor glede for de som bruge og de som bor.

Men av ein eller aen grunn har kommunen tenkt å forbedra dette området nå. «Forbedring» som i å kjøra inn maskineri og verktøy for å setta inn ei splitter nye dagsturhytta og laga frisbee-golfbane. Vel og merka med intensjon om offentlig benyttelse og te allemanns glede. Det e ingenting å sei på akkurat det.

Men så lure jo eg på koffår. -For eg meine jo at naturen og området e fantastisk som det allerede e. -Men så e jo eg kanhenda bare hu der sirompa surpompen som ska diskutera og krangla på absolutt alt…

Utfordringen e bare at eg tror ikkje folk har fått med seg ka det e som holde på å skje. Eg har jo utsikt te dette området: akkurat der den nye dagshyttå og golfbanen ska ligga, -men eg har ikkje fått någe varsel fra kommunen om at arbeidet sko settas igang. Så eg lure jo på kem som har fått varsel, og på ka måte det har blitt varsla.

Og då eg sjøl prøvde å finna fram te klagesiå hos kommunen itte lokalavisskriveriet som gjorde meg oppmerksom på saken; va det alt aent enn lett tilgjengeligt.

Så då e jo spørsmålet om saksgangen i dette egentligt har blitt fulgt som an ska. -Eller e det sånn at någen bare har bestemt at det ska komma hytta, og så har alt det andra blitt gjort litt onna radaren sånn at det gjekk folk flest hus forbi?

Eg tror nemligt at hvis folk fekk et realistisk bilde på ka «etablering av dagsturhytta» egentligt vil innebæra av ødeleggelser, støy, og endringer av det området mange e så glae i: så hadde prosjektet møtt flerne motrøster enn det late te at det har møtt te nå.

Me snakke tross alt om konstruksjon av bro øve vatnet og større parkeringsplass, med merr trafikk av både folk og bil.

For ikkje å snakka om at ei sånnei hytta vil kreva vedlikehold og gode løysninger for å hindra benyttelse som forsøple. Har me tenkt på at ei sånnei hytta uti markå kan bli et ynda sted for de som vil ha ein plass å møtas for drikking og sjau?

Og ka med insektsliv og dyreliv når me ska forbedra det naturliga? Me har frosk og fisk og fugl og øyenstikkere i adle farger og størrelser. Ka med de? Vil de forsvinna når me rulle maskinane våre inn på området og forbedre det te vårt -visstnok åpenbare- forbedringsbehov?

Det virke på meg som om det e hopt bukk øve eindel retningslinjer for utbedring av naturlige områder, og at prosjektet bære preg av hyrten og styrten.

Og nettopp derfor må det vær lov å spørr. Og ikkje minst spørr kommunen om de har tenkt igjønå adle scenarioer og ligavel endt opp med at forbedring e nødvendigt.

Eg tror respekten for -og forståelsen for- naturen vår e i ferd med å svinna hen. Og så e det møje muligt at kommunen meine at ei dagsturhytta og ein frisbee-golfbane vil terettelegga for flerne brukere av nettopp naturen. At det e ein bra ting.

Men kor ska de gå på do? Og kem ska plukka snuspåser, søppel, sneiper og knust glass? Barnehagene som ligge rett ved; og som bruke dette området flittigt: ska de rydda?

E du imot folk, du Silje? Neida, eg e ikkje det. Men e det någe eg ser kver einaste bidige dag så e det kor blinde me e for vårt eget avtrykk på naturen me omgir oss med. Me bruge og kaste, forsøple og ødelegge. Og akkurat her: her går det så fint sånn som det e fra før. Det e det eg e redde for at vil ødeleggas når me bare ska «pynta det litt ekstra» med vår tilrettelegging.

Istedetfor et elska område med ein enorme variasjon av bruk og brukere i ein samklang som ivaretar og bevare: så e eg redde for at me e på vei te å laga oss et irritasjonsmoment med uvettig bruk, hærverk, støy og ødeleggelser. Og dersom me igangsette det uten at adle røster får bli hørt på ein skikkelige måte, og adle variabler blir konkretisert og diskutert; så e det ei fattige trøst om to år å stå og sei «ka va det eg sa».

Då e det jo allerede forseint ligavel, ikkje sant.

Silje Molvær    Kontakt personen bak underskriftskampanjen