Innspill til høring om kommunedelplan Kabelvåg - Tiltak på Rækøya
Dette innspillet er sendt inn på vegne av en gruppe beboere i Kabelvåg. Innspillet gjelder forslaget om å omregulere friluftsområdet på Rækøya til masseuttak og næring/industri. Våre hovedbekymringer knytter seg til tiltakets konsekvenser for trafikksikkerheten i Kabelvåg sentrum og forringelsen av et av få gjenværende sjønære frilufts- og rekreasjonsområder i Kabelvåg.
Rækøyas verdi som friluftsområde i strandsonen
Kabelvåg har en unik beliggenhet med tilgang til rekreasjonsområder i marka og langs sjøen. For oss er dette en av Kabelvågs aller viktigste kvaliteter, og avgjørende for at vi ønsker å bosette oss her. Dagens forslag til arealplan vil redusere allmenhetens tilgang til rekreasjon langs sjøen betydelig. Rækøya er et av få gjenværende sjønære rekreasjonsområder i Kabelvåg sentrum. Bare de seneste årene har det vært gjort inngrep i friluftsområder i Åvika, Kreta og Ursvika. Den foreliggende planen foreslår også ytterligere inngrep i områder på Urstabben. Selv om man på plankartet kan se flere grønne områder langs sjøen er det viktig at kommunen er klar over at mange av disse områdene har en topografi som er svært bratt og utilgjengelig. På Rækøya kommer man seg enkelt opp på et åpent platå med store områder tilgjengelig for lek og telting med flott utsikt over havet, og tilgang til sjøen for bading og fiske. Når kommunen avgjør hvilke deler av Kabelvåg som skal vernes som friluftsområder er det derfor svært viktig at tilgjengeligheten og topografien i de ulike områdene er tilstrekkelig kartlagt, slik at viktige formål for planen ikke går tapt.
Skjærgården og innerleia på yttersiden av Rækøya er et yndet område for småbåt, kajakkpadling og annen sjøaktivitet. Det foreslåtte tiltaket, og særlig den foreslåtte moloen, vil ødelegge den naturlige skjermingen på denne værutsatte strekningen. Det er lite tvilsomt at det i praksis vil hemme store deler av rekreasjonspotensialet i sjøen utenfor Kabelvågs skjærgård som følge av støy og sjenanse. Dette vil gjelde begge de forespeilede alternativene i planen, men det er klart at skadevirkningene er størst ved alternativ 1, som følge av at moloen stenger den trygge passasjen. Dette vil ha særlig negativ effekt for barn og unges mulighet til sikker ferdsel i sjø fra våg til våg rundt Kabelvåg. Molo og økt skipsaktivitet vil også med stor sannsynlighet ødelegge badeplassen i Ursvika som er hyppig brukt av barn og unge.
Både alternativ 1 og alternativ 2 vil etter vårt syn forringe verdien av Rækøya betydelig. Det er klart at alternativ 1 er et verre scenario, men også alternativ 2 vil ha uforholdsmessig stor påvirkning på det resterende friluftsområdet, både fordi det tar over 50 % av strandlinjen mot havet, men også fordi det vil være dominerende og synlig fra store deler av øya.
Infrastruktur og trafikksikkerhet
Økt masseuttak og aktivitet på Rækøya vil automatisk medføre økt trafikk av tungtransport gjennom store deler av Kabelvåg sentrums boligområde. Uavhengig av om man bygger molo vi begge alternativer føre til en betydelig økning i tungtransport til og fra området. Den naturlige kjøreveien går i dag forbi to barnehager. Veien benyttes som skolevei for mange barn og den leder til fotballbanen og idrettshallen som samler mange barn og unge hver ettermiddag. Strekningen har dermed et betydelig antall myke trafikanter. Ved åpning av nye Kabelvåg skole vil trolig enda flere barn benytte deler av veien som skolevei. Særlig krysset ved Villaveien-Myrveien vil bli et naturlig krysningspunkt for mange av barna. Dette er i dag et uoversiktlig kryss og både dagens omfang av tungtransport, og den økningen som må påregnes ved den foreslåtte utvidelsen, vil utgjøre stor risiko for trafikkuhell med alvorlige konsekvenser.
Trafikksikkerhetsaspektet er etter vårt syn et problem som kommunen må ta på alvor. Dersom planen gjennomføres og masseuttaket på Rækøya oppskaleres står man overfor flere tiår med omfattende tungtransport gjennom dagens boligområde. Det er lite tvilsomt at dette vil forringe bokvaliteten i Kabelvåg sentrum betydelig, og er svært lite forenlig med planens formål om å gjøre Kabelvåg til et ettertraktet boligområde. Etter vårt syn er det ikke mulig å forene kommunens ønske om å utvikle Rækøya som masseuttak, og samtidig sikre et godt og trygt bomiljø i de områdene som berøres av tungtrafikken. I følge Nordconsults rapport består Rækøya av 5,8 millioner tonn steinmasser. Dette utgjør over 50 lastebillass hver dag i minst 20 år (dersom ett lass utgjør 15 tonn). Det er uforståelig at kommunen kan anse det forsvarlig at dette skal dele trase med Kabelvågs skolebarn. Etter vårt syn er det ikke mulig å redusere risikoen for en fatal ulykke til et forsvarlig nivå. Masseuttak bør etter vårt syn etableres i områder som ikke medfører like stor konflikt med boligområder.
Arbeidsplasser og behov for bygningsmasser
Kommunens hovedargumenter for å utvide området for masseuttak og industri på Rækøya synes å være behov for masser til lokal byggeaktivitet, og et ønske om å tilrettelegge for arbeidsplasser i Kabelvåg ved at arealet som frigjøres brukes til næring. Vi er enige i at Vågan kommune har behov for både steinmasser og arbeidsplasser i fremtiden. Vi er likevel sterkt uenig i at det beste for Vågan kommune er å hente disse massene på Rækøya. Vi har også vanskelig å se at de to foreslåtte planalternativene i særlig grad er egnet for å sikre nettopp disse interessene for kommunen.
For det første synes det å være klart at formålet med den foreslåtte moloen skal være å øke uttakskapasiteten betraktelig, og videre selge store deler av massene utenfor Vågan kommune. Slik vi oppfattet det opplyste grunneier på allmøte om kommunedelplanen 15. juni 2021 at moloen ville muliggjøre en firedoblet uttakskapasitet, slik at massene trolig kunne tas ut betraktelig raskere, - kanskje så raskt som i løpet av 15-20 år. En slik drift vil i liten grad sikre kommunen nødvendig steinmasser i fremtiden, og det vil da i løpet av relativt kort tid bli behov å finne nye områder for masseuttak.
Størrelsen på området som avsettes til næring/industri er heller ikke proporsjonalt med antall arbeidsplasser man kan forvente der i fremtiden. Både alternativ 1 og 2 åpner for et enormt område til næring og industriformål. Dette kan teoretisk sett gi plass til tusenvis av arbeidsplasser, men vil nødvendigvis avhenge av hvilken type industri som etableres. Med dagens regulering vil man frigjøre et område på 120 daa når alle masser er tatt ut. På dette arealet vil det kunne etableres virksomheter med et betydelig antall arbeidsplasser dersom arealet utnyttes bærekraftig. Dersom man beholder dagens regulering er det estimert at tilgjengelige masser vil tas ut i løpet av 10 år. Området vil da bli tilgjengelig for industri/næring som vil kunne gi kommunen et betydelig antall nye arbeidsplasser i relativt nær fremtid.
Det er også viktig å påpeke at rundt 90 % av arbeidsplassene som befinner seg på Rækøya i dag hovedsakelig knytter seg til Betong og Entreprenørsenteret, som er en av Kabelvågs største arbeidsgivere. De har opplyst at de ikke benytter seg av råvarer fra masseuttaket på Rækøya i sin produksjon. De vil dermed uproblematisk kunne fortsette sin drift med dagens regulering.
Merknader til plangrunnlaget
I underlagsmaterialet til kommunedelplanen er det flere av dokumentene som sterkt fraråder å utvide masseuttaket på Rækøya. Den kulturhistoriske stedsanalysen legger til grunn at Rækøya er av stor kulturhistorisk verdi og bør vernes som hensynssone c i plan- og bygningsloven § 11-8. Konsekvensutredningen fraråder også både alternativ 1 og 2 for Rækøya som følge av de overveldende negative konsekvensene begge tiltak medfører. Det må bemerkes at konsekvensutredningen ikke har vurdert trafikksikkerhetsaspektet ved alternativene på Rækøya, noe som etter vårt syn gjør at den totale negative konsekvensen er enda sterkere for lokalsamfunnet.
Norconsults rapport fra januar 2021 synes å være det eneste dokumentet som taler for en utvidelse av masseuttaket på Rækøya. Etter vårt syn er denne liten grad egnet som tilstrekkelig grunnlag for en opplyst vurdering. Verken trafikksikkerhetsaspektet eller hensynet til Rækøya som friluftsområde er forsvarlig vurdert i rapporten. Tvert imot synes den å være basert på et uriktig premiss om at Rækøya som masseuttak byr på få konflikter. Det fremgår at rapporten er utarbeidet uten at det er gjennomført befaring. Dette synes særlig å ha gitt utslag i punkt 3.8 som gir en oppsummering av konsekvenser og verdier for andre interesser i de alternative områdene. Dette punktet er tynt og det fremgår ikke hva som er grunnlaget for de vurderingene som er gjort. Det fremgår av tabellen på s. 32 et det er lagt til grunn at tiltakets forringelse av friluftsinteresser er begrenset. Videre fremgår det at infrastrukturen knyttet til tiltaket er «god». Etter vårt syn er begge konklusjoner helt uriktige.
Avslutningsvis må det bemerkes at det fremstår uforståelig at kommunen ønsker å sprenge bort store deler av skjærgården rett i grensen av hva som er avsatt som et viktig verneområde for kulturminner av nasjonal interesse. Grensen for hva som foreslås regulert til masseuttak følger i praksis grensen for det som foreslås særlig vernet som hensynssone etter plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Tiltaket er også svært lite forenlig med den planlagte storsatsningen i SKREI-prosjektet. Prosjektets formål er blant annet å «fremme identitet og stolthet rundet historien om lofotfisket og betydningen det har og har hatt for Norge. SKREI skal være en arena der kulturminner og kulturarv i vid forstand tas i bruk for økt trivsel, bolyst og verdiskaping.» Det foreslåtte tiltaket på Rækøya vil innebære å sprenge bort store deler av det som var en avgjørende forutsetning for etableringen av bosetning i Storvågan. Skjærgården utenfor museumsområdet vil fremstå som en kulisse. Støy fra masseuttaket vil trolig også bli et problem for museumsaktiviteten i 20-40 år frem i tid. Planlagt investering i SKREI ligger på rundt 400 millioner kroner, og vil trolig bidra til et ikke ubetydelig antall arbeidsplasser i seg selv, men også indirekte som følge av sekundæretableringer.
Planforslaget utgjør et massivt og ugjenkallelig inngrep i skjærgården som får svært stor betydning for Kabelvågs karakter sett både fra sjøen og fra land. Etter vårt syn er forslaget helt uforståelig og i sterk motstrid til det som er formulert som viktige formål i planprogrammet om å sikre bokvalitet og Kabelvågs sentrale grønnstruktur. Vågan, – og særlig Kabelvåg, er et av få steder i Nord-Norge med positiv befolkningsvekst de siste årene. Det er ingen selvfølge at dette vil fortsette.
Vågan kommune er en del av strategien «Lofoten De Grønne Øyene 2030» som blant annet tar sikte på en «framoverlent strategi» der «næringsliv og politikere skal ta ambisiøse grep for å sikre grønn vekst i Lofoten». Det er mildt sagt et paradoks hvis politikerne i Vågan vedtar å sprenge bort 300 daa av natur og kulturminneverdig skjærgård i Kabelvåg for å legge til rette for nettopp denne bærekraftige, grønne veksten.
Vi håper politikerne i Vågan kommune ser at de negative konsekvensene ved både alternativ 1 og alternativ 2 i betydelig grad overveier de positive og lar reguleringen på Rækøya forbli slik den er i gjeldende plan.
Pernille Birkelund Kontakt personen bak underskriftskampanjen
Forfatteren har lukket dette oppropet. |