Initiativ for folkelig kontroll av politi og påtalemyndighet.

  Initiativ for et folkelig kontrollorgan for politi og påtalemyndigheten.  

Politi og påtalemyndighetene har ikke vist seg i stand til å rydde opp i egen ukultur. Det er åpenbart behov for en løpende folkelig kontroll og korrektiv, slik at myndighetsutøvelsen vil skje bedre i tråd med borgernes forventninger og rettssikkerhetsbehov.  

I ulike saker den senere tid er det avdekket at ansvarlige ledere både hos politi og aktorat har sviktet. 

Situasjonen fremstår ikke bare som en generell tillitskrise, slik som VG har påpekt. http://www.vg.no/nyheter/meninger/narkovarselet/vg-mener-svekker-vaar-generelle-tillit-til-politiet/a/23846287  

Det fremkommer og saker som viser klare og tydelige brudd på rettssikkerheten, jamfør her for eksempel Monika Sviglinskaja saken. http://www.ba.no/kriminalitet-og-rettsvesen/dette-gjorde-politiet-feil-i-monika-saken/s/5-8-17485  

Ledelsen ved politiet i Bergen bruker ord som prioriteringer – nyttekalkyler – måltall – effekt og modeller – når de skal redegjøre for situasjonen som har oppstått.   

Skal vi som borgere akseptere at politiet og aktoratets ledere går på akkord med faglige og etiske krav for å vise ”budsjettansvarlighet” og oppfylle sine forpliktelser om definerte ”måloppnåelser” ?  Skal vi akseptere dette?   

Bør vi ikke nå reagere og si fra at vi ikke vil ha et politi som skal styres av ”effektive målstyringsrutiner”, men som skal nytte seg av lovverk, etikk og moral….og litt sunn fornuft hadde gjort godt.  

Rettsikkerheten er det viktigste vernet vi som borgere skal ha. Den skal ikke bare beskytte oss, men også sikre oss de rettigheter vi har krav på etter loven. Den skal gi oss forutsigbarhet, idet vi som borgere aldri skal behøve å være på vakt mot overgrep eller avgjørelser som vi ikke forventer og som det ikke finnes grunnlag for i rettsreglene.    

Vår rettsikkerhet legger blant annet fire prinsipper til grunn:  

1:  Prinsippet om at den tiltalte har rett til å vite hva han/hun er tiltalt for, å se alle bevis og  relevante dokumenter, å uttale seg, og hele tiden kjenne motpartens anførsler og å kunne opponere mot disse.  

2:  Prinsippet om bevisumiddelbarhet: At parter og vitner skal forklare seg direkte for den dømmende rett og at andre bevis blir ført direkte for denne.  At retten ikke skal legge vekt på andre forhold enn de umiddelbare bevis.  

3:  Prinsippet for at enhver skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist.  

4:  Prinsippet om muntlighet: At bevismateriale som skal fremføres for den dømmende rett har en overveiende muntlig form. At tekniske bevis skal forklares og beskrives muntlig    

Disse grunnleggende prinsippene vil politi og aktorat selvfølgelig nikke bekreftende til og bemerke at dette jo er de prinsippene vi alle arbeider etter. Men….er det slik det oppleves av oss? Hvem er ”oss”? Det er de som er ofre for en forbrytelse, deres pårørende, det er den som opplever en påtale og deres pårørende, det er vitner og jurister og oss bisittere som kun leser aviser og ser/hører på nyhetene.   I dag er det noen som kan fremlegge saker som beviselig viser at politiets og aktoratets måte å etterforske og fremlegge saker på kan stå til stryk med tanke på rettsikkerhet.   Og som om svikten av rettsikkerhet ikke er nok så kan den vanlige borger knapt  regne med å nå fram til noen ”vesen” som helst med sine klager på en eventuell mangelfull, ja endog feil bevisførsel i en sak. For….å få en sak gjenopptatt finnes det ikke ”midler til”  – finnes det ingen interesse for, ja det oppleves direkte ”utidig” av den dømmende makt.  

For prinsippene – de fire ovennevnte – er jo alle fulgt….i prinsippet, eller?   Det synes som om at uansett hva som legges frem av faktum, så vil politi – aktorat og dernest domstol holde på sine prioriteringer, prinsipper og tidligere avgjørelser, og arbeide utrettelig mot rettssikkerhetens undergang.  

I dag har vi ”Spesialenheten” som skal etterforske saker hvor det er mistenkt begått uregelmessigheter eller feil av politiet. Veien til ”Spesialenheten” er lang.

Veien til ”Gjenopptakelseskommisjonen” er enda lengre og vanskeligere. Uttalelser i juristkontakt sier at kommisjonen som skal hindre justismord gjør mangelfulle undersøkelser og at terskelen for å få gjenopptatt pådømte straffesaker er for høy.  (http://www.juristkontakt.no/i/2015/9/juko-2015-09b-22)  

Heldigvis er veien til Statsadvokat og Riksadvokat kort. Man skriver kun et brev om gjeldende sak. Svaret man forventer tar dog tid….lang tid.  Det til tross for at det finnes et lovverk som foreskriver hvor lang tid et svar skal ta.  Lovskriverne bryter sine egne lover. Hvordan kan de gjøre det?  Tja…hvor skal du nå henvende deg ?.....til Justisministeren?  

Det å påvise konkrete misforhold i et politidistrikt, på hvilken som helst arbeidsplass, etat eller miljø - ja på hvilket som helst nivå -  må bli akseptert som en etisk, moralsk og juridisk riktig handling av både deg og meg – også av våre ”vesener” og ”direktorater”. Når de som har sitt arbeide innenfor politiet, aktorat, kommisjon, statsadvokat/riksadvokat embete ikke evne og løse de påpekte utfordringene/interne motsetningene, er det behov for at andre kommer inn og gir dem ett folkelig korrektiv.   

I dag oppleves rettsikkerheten som sterkt nedjustert (fraværende?) både for offer, den påtalte/dømte, pårørende, vitner og jurister. Politi og påtalemyndighetenes prioriteringer og utførelse/utøvelse av oppgavene synes i mange tilfeller å stå i motstrid til vanlige folks rettferdighets- og rettsoppfatning.  Hvor det måtte være grunnlag for å reagere mot kritikkverdig myndighetsutøvelse, det være seg tvilsom inngripen, eller unnlatelse av inngripen hvor dette burde ha skjedd, kan myndighetene vel lettvint henvise til mangelfulle ressurser som følge av begrensete bevilgninger mv. fra Stortinget. Kritikkverdige forhold som blir gjenstand for intern varsling, vil gjerne bli behandlet av det samme maktapparatet som egentlig er under granskning. Systemets selvoppholdelsesdrift er så sterk at det er nærmest fåfengt å ta kampen.  Men ties det har vi tapt.     

Som borgere at dette land verken kan, vil eller skal vi godta at enkeltpersoner med sviktende dømmekraft skal true vår møysommelig opparbeidede rettsikkerhet. Til det er den for viktig. Husk at enkeltpersoner kan erstattes. Det kan ikke vår rettsikkerhet.  

Den manglende tillit mot eksisterende system og myndighetsutøvelse, som har bygget seg opp over lengre tid, kan etter vår mening bare gjenopprettes med at det opprettes et folkelig kontrollorgan med følgende mandat.  

OPPRETTING AV SIVIL/FOLKELIG KONTROLLORGAN  

1.      Hvert kontrollorgan skal fungere som selvstendige myndigheter med rådgivende myndighet på linje med Sivilombudsmannen overfor hver embetsinstans det være seg politidistrikt, statsadvokatembete eller riksadvokatembete.

2.      Kontrollorganet mottar og behandler klager fra borgere, fra organisasjoner, eller fra interne varslere.

3.      Kontrollorganet avgjør selv hvor den måtte gå inn og evaluere, kontrollere og granske, med ubegrenset innsynsfullmakt.

4.      Kontrollorganene skal bestå av lekfolk, og kan selv opprette granskningsutvalg ved behov, herunder å engasjere ekstern kompetanse. 5.      Kontrollorganenes medlemmer for hvert politidistrikt utnevnes av lokale politiske myndigheter eller velges ved direkte valg fra borgerne.  Kontrollorganet for Riksadvokaten utnevnes av Stortinget.    

Lykkes vi med dette, kan vi med stor sikkerhet si at vi vil ikke bare styrke rettssikkerheten, men tilliten til det viktige arbeidet som den enkelte politimann utfører vil og øke.  

Gi din tilslutning til å opprette et folkelig kontrollorgan, ved din underskrift. Da kan vi få gjenopprette den tillit og rettsikkerhet som vi bør, må og skal kunne forvente av en rettsstat.  

Hilsen Svein Olav Nordlien og Klaus Knag  

Videre bakgrunnsinformasjon/referanser            

Organisasjoner trenger sterkere ledere som ikke lett lar seg vippe av pinnen. Men når følelse av styrke slår over i uovervinnelighet og misforstått stolthet, sløves evnen til å oppdage berettiget kritikk. Det kan gå like galt som det gikk ved politikammeret i Bergen, skriver redaktør Magne Lerø. Songstad mener en misforstått stolthetskultur har preget politiet i Bergen. De har vist stahet når det gjelder å klare seg selv http://www.dagensperspektiv.no/2016/misforstatt-lederstolthet  

Politiet i Bergen kan ha brutt norsk lov, mener to uavhengige jussprofessorer. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/narkovarselet/professorer-mener-bergen-politiet-bryter-loven/a/23843889/#xtor=CS6-6-[23843889%20professorer_mener_bergen_politiet_bryter_loven] .    

Grov tjenesteunnlatelse mener leder Hadia Tajik (Ap) i justiskomiteen på Stortinget. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/narkovarselet/ingen-kommentar-fra-justisministeren/a/23845736/    

Leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad reagerer sterkt på VGs avsløring. – Dette er krise. Det er direkte pinlig. http://www.aftenposten.no/norge/Fagforeningsleder-om-ny-avsloring--Dette-er-krise-Det-er-direkte-pinlig-608906b.html  

– Det har hengt en ukultur i veggene på politikammeret i Bergen så lenge som jeg kan huske. Jeg tviler ikke på at politifolk og politijurister der har gode hensikter. Men når gode intensjoner pares med inkompetanse og overdreven tiltro til sin egen fortreffelighet, da er det livsfarlig. Man kan jo spørre seg hvorfor jeg har bistått som privatetterforsker i flere saker i Bergen enn noen andre steder i Norge, sier Thune. https://www.nrk.no/hordaland/_-det-henger-en-ukultur-i-veggene-pa-politikammeret-i-bergen-1.13203115  

52 siders varsler rapport der en betrodd politioverbetjent tar et knallhardt oppgjør med  Bergens politiet http://www.vg.no/spesial/2016/narkovarselet/  

Uforståelig kåring av Norsk rettssikkerhet http://www.advokatsylte.no/barn/uforstaelig-karing-av-norsk-rettssikkerhet    

Systemet og tillit   https://www.youtube.com/watch?v=yZltu55X1kU  

Kan vi stole på politiet og statsadvokatembete i Hordaland? http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/kan-vi-stole-p%C3%A5-politiet-og-statsadvokatembete-i-hordaland-1.797858   

Svein Olav Nordlien og Klaus Knag    Kontakt personen bak underskriftskampanjen