Høringssvar - endring av skulekringsgrenser i Klepp kommune

Dette er et opprop mot rådmannens nye forslag om endring av skulekrinsen i forbindelse med bygging av Kleppeloen skule. Det ble først vedtatt at området som ligger øst for Boreringen ble flyttet til Kleppeloen skulekrins, men på grunn av feil i beregninger av elevantall har rådmannen nå sendt ut nytt forslag om at området rundt Storrvegen blir flyttet over til Kleppe skule.

Vi ønsker at kommunestyret står fast på vedtaket om at området øst for Boreringen blir flyttet over til Kleppeloen skulekrins. Vi mener rådmannens nye forslag bryter med flere lover og regler og vil påføre våre barn unødvendige påkjenninger.

Vis din motstand mot forslaget og bli med å gi et tydelig signal til våre politikere om at vi ikke vil akseptere Storrvegen ekskluderes fra Sørhellet og nye Kleppeloen skulekrets!

Vi ber dere lese igjennom høringssvaret under, ved å signere dette oppropet sier du deg enig i teksten.

Høringssvaret:

Kommentarer og innspill til høringsbrevet om krinsgrenser i Klepp kommune  

Til:
Jan Harald Forsmo, skolesjef

Kopi til:
Sylvia Gjersdal, rektor Kleppe skule
Mette Johnsen Monge, rektor Bore skule
FAU Kleppe skule
FAU Bore skule
Medlemmene av Hovedutvalget for barn og unge

Fakta
Om få år vil Kleppeloen skule stå ferdig. Dette fører til at krinsgrensene må endres. Kommunestyret behandlet 02.09.2019 rådmannens tilrådning om at «områda som i dag ligg aust for Boreringen vert flytta over til Kleppeloen skulekrins. Boreringen vert såleis grense mellom Bore skulekrins og Kleppeloen skulekrins», og denne tilrådningen ble vedtatt. På grunn av feil i beregninger av elevtall har rådmannen sendt et nytt forslag til krinsgrenser ut på høring. Det nye forslaget går ut på at «området rundt Storrvegen blir flytta over til Kleppe skule».

Vårt overordna standpunkt
Vi er sterkt kritiske til rådmannens nye forslag. Vi ønsker at kommunestyre står fast på vedtaket om at «områda som i dag ligg aust for Boreringen vert flytta over til Kleppeloen skulekrins.».

Begrunnelse for vårt standpunkt
Vi mener rådmannens nye forslag bryter med flere lover og retningslinjer, samtidig som det vil påføre våre barn unødvendige påkjenninger.

Nærskoleretten
Opplæringsloven sier at «grunnskuleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til» (Opplæringsloven, 1999, § 8-1). Fylkesmannen i Rogaland understreker dette, og sier at målet med nærskoleretten er at «alle barn skal få gå på grunnskole med sine søsken og dei andre barna frå sitt nærmiljø, og føle tilhør til skolen i det nærmiljøet» (Fylkesmannen i Rogaland, 2020). Videre sier fylkesmannen at skolekretser skal være med på å sikre at barn fra det samme området får gå på samme skole.

Slik vi ser det bryter rådmannens forslag med opplæringsloven og fylkesmannens retningslinjer på følgende måter. ·        

  • Storrvegen sokner til i dag til Bore barneskule. Barna i Storrvegen går i Voll idrettslag. De spiller i Bore skulekorps. De blir døpt i Bore kirke. På grunn av dette ser vi på det som en selvfølge at Storrvegen sokner til en av skolene i Verdalen, altså Kleppeloen eller Bore skule. Vi sokner på ingen måte til Kleppe skule. Dersom våre barn blir nektet å gå på Kleppeloen eller Bore skule, vil dette være i konflikt med opplæringsloven.
  • Fylkesmannen sier at alle barn skal få gå på skole med barna i sitt nærmiljø. Rådmannens forslag forhindrer barna våre denne retten.
  • Fylkesmannen sier at elevene skal ha tilhør til skolen. Beboerne i Storrvegen føler ingen tilhørighet til nærmiljøet rundt Kleppe skule.

  • Nærskoleretten skal sikre at barn fra samme nærmiljø får gå på samme skole. Rådmannens forslag ekskluderer våre barn fra vårt nærmiljø.

Barnas psykiske helse og trivsel
Vi er bekymret for at rådmannens forslag vil ha negative konsekvenser for våre barns psykiske helse og trivsel. Skolebytter vil alltid skape en usikkerhet og utrygghet hos elevene. Denne påstanden finner vi belegg for i både nasjonal og internasjonal forskning. Her blir det blant annet pekt på at skolebytter

  • Kan være en medvirkende årsak til skolevegring (Havik, 2016).

  • Ofte øker sjansen for atferdsproblem (Vacca, 2007; Sullivan, Jones og Mathiesen, 2009).

  • Påvirker elevene både akademisk, sosialt og psykisk. De har lavere selvtillit, har ofte problem med å passe inn sosialt, og blir sjeldnere inkludert i fritidsaktiviteter (Rumberger et.al, 1999).

Rådmannen påpeker også at vi helst bør unngå skolebytter i det første høringsnotat angående krinsgrensene: «Elevane på 7. trinn får halda fram på Bore skule skuleåret 22/23 då dei berre har eitt år att på barneskulen og slepp å brytast opp og skifta miljø to år på rad». Krinsgrensene som er vedtatt fører til at elevene i Storrvegen må foreta ett skolebytte. Men da gjør de det sammen med alle elevene fra Sørhelle. Rådmannens nye forslag kan i verste fall føre til følgende scenario for flere av barna i Storrvegen:

  • Enkeltelever må som eneste elev starte opp i ny klasse på Kleppe skule.

  • De samme elevene må forlate klassekameratene de har fått på Kleppe skule og starte opp helt alene på Bore ungdomsskule.

Vi mener at rådmannens forslag behandler Storrvegen som en kasteball mellom skolene på Klepp, samt gambler med barnas psykiske helse og trivsel. Samtidig som det strider mot lover, læreplan og forskning.

Prinsippet om barnets beste (grunnloven, menneskerettighetsloven og FNs barnekonvensjon)

  • «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn» (Barneombudet, 2020).

  • Barnets beste er å få høre til det nærmiljøet barnet er oppvokst i, spesielt med tanke på barnas psykiske helse og trivsel. Dette blir det ikke tatt hensyn til i det nye forslaget.

Retten til et trygt og godt skolemiljø.

  • Opplæringsloven sier at «alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring» (Opplæringsloven, 1999, § 9 A-2).

  • I det nye læreplanverket står det at om «elevene føler seg utrygge, kan det hemme læring» (Utanningsdirektoratet, 2020).

  • Klepp kommune framhever også trivsel og trygghet som viktig, og sier at «alle elevar har rett til å ha eit trygt og godt skulemiljø som fremmar helse, trivsel og læring» (Klepp kommune, 2020).

  • For barna som bor i Storrvegen og spesielt med tanke på de som mister alle sine klassekamerater ved et skolebytte, kan det få en negativ virkning på barnets helse, trivsel og trygghet. Dersom disse faktorene ikke blir ivaretatt, vil det gå utover barnets læring.

Forslag til løsning

I de vedtatte skolekrinsene sokner Sørhelle, Kleppevarden, Haugabakka og Horpestad til Kleppeloen. Av disse boligfeltene sokner Kleppevarden og Haugabakka nå til Kleppe skule. Det vil være en mindre inngripende løsning å la elever fra disse boligfeltene få fortsette på Kleppe skule. Fordeler med denne løsningen:

  • Haugabakka og Kleppevarden har tradisjonelt soknet til Kleppe skule.

  • Elevene det gjelder slipper å bytte skole.

  • Elevene får gå på en skole der de allerede har opparbeidet et sosialt miljø.

  • Elevene får gå på en skole der klassekameratene tilhører samme idrettslag og kirke.

  • Elevene får i neste omgang gå på samme ungdomsskole som klassekameratene. 

Konklusjon

Slik vi ser det er rådmannens forslag uakseptabelt. Forslaget ekskluderer Storrvegen fra resten av nærmiljøet, det bryter med lover og regler, samtidig som det gambler med våre barns psykiske helse og trivsel. Videre ser vi at det finnes alternative løsninger som ivaretar både lovene og barnas psykiske helse og trivsel. 

Foreldrene i Storrvegen kommer ikke til å godta rådmannens nye forslag til krinsgrenser. Vi ønsker at elevene skal få gå på samme skole som resten av barna i Sørhelle, og håper at både rådmannen, skolesjefen og Hovedutvalget for barn og unge støtter oss i dette synet.  

Referanser

Barneombudet. (2020, 03.04.). Artikkel 3 – Barnas beste. Hentet fra https://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-3/artikkel-3-barnets-beste-fulltekst/

Fylkesmannen i Rogaland. (2020, 01.04.). Rett til å gå på næraste skole. Hentet fra https://www.fylkesmannen.no/nb/Rogaland/Barnehage-og-opplaring/Grunnskole-og-videregaende-opplaring/Rett-til-a-ga-pa-naraste-skole/

Havik, T. (2016). Elever som frykter skolen. Hentet fra https://utdanningsforskning.no/artikler/elever-som-frykter-skolen/

Klepp kommune. (2020, 01.04.). Skulemiljø. Hentet fra https://www.klepp.kommune.no/skole-og-barnehage1/skule-og-sfo/mobbing/

Opplæringsloven. (1999). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Hentet fra                 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Rumberger, R. W., Larson, K.A., Ream, R.K. & Palardy, G.J. (1999). The Educational Consequences of      Mobility for California Students and Schools. Research Series. Policy Analysis for California   Education, University of California, Berkeley & Stanford University

Sullivan, M.J., Jones, L. & Mathiesen,S. (2009). School change, academic progress, and behavior               problems in a sample of foster youth. Children and Youth Services Review, 32(2), 164–170.

Vacca, J.S. (2007). No child left behind…except the foster child. Relational Child & Youth Care Practice., 20(1): 67–72.


Lill Christine Vien & Gaute Hovtun    Kontakt personen bak underskriftskampanjen




Facebook