Nei til reservasjonsrett for fastleger

Retten for en kvinne til å velge fritt når det gjelder abort er befestet for lenge siden. Alt annet hører ikke lenger til i et moderne samfunn, men til middelalderen. De legene som mener de burde ha rett til å reservere seg mot henvisning til abort, fordi dette kolliderer med deres personlige overbevisning (eller rettere sagt mot deres kristne tro, fordi det er det dette egentlig handler om), har misforstått en viktig ting: at når de fungerer som leger, så er de på jobb, med alle plikter det innebærer.

En brannman kan ikke slukke branner selektivt, basert på om vedkommende liker eieren av huset som brenner eller ikke. En kelner kan ikke nekte å servere deg en rett som han selv ikke liker. Hvem hadde akseptert dette? Hvorfor skal man da akseptere at noen (om de er leger eller hva som helst) skal ha rett, via sin posisjon, til å indirekte tvinge sin personlige tro eller meninger på andre?

Fra man tar ed til å fungere som lege, så har man forpliktet seg til å yte all hjelp han/hun kan som er til pasientens beste. Hjemme, som privatperson, kan man mene hva man vil. På jobben styres arbeidsoppgavene av et felles regelverk som ikke alltid nødvendigvis harmoniserer med egen overbevisning.

Det er helt absurd i våre dager, og ikke minst i Norge, at skal man blande tro og yrkesrelatert aktivitet.

Christos Avgerinos