En overflødig fleinsopp-advarsel
[Dette oppropet ble først publisert hos Vårt Land 11/09/2023 https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2023/09/11/en-overflodig-fleinsopp-advarsel/]
Nylig kunne vi lese på NRK om politiets advarsel mot å spise fleinsopp. Advarselen var blant annet basert på én manns dårlige opplevelse med fleinsopp, risikoen for å gjøre noe risikabelt under påvirkning, og risikoen for å plukke sopper som er svært giftige. Vi mener at politiet bør la være å advare mot de minst risikable rusmidlene.
Iblant oppstår det spesielle situasjoner der det er viktig at folk lytter til politiets advarsler, som når det dukker opp nye dødelige rusmidler eller det selges falske piller i Norge. Politiet risikerer at folk ikke lytter hvis de fortsetter å publisere advarsler mot fleinsopp. Fleinsopp er lite giftig og ikke vanedannende.
Uforståelig kriminalisering
Da spiss fleinsopp kom på narkotikalisten i 1981, var det uten at man hadde gjort noen vurdering av skadepotensialet. I dag fremstår kriminaliseringen av en norsk sopp som gror fritt i naturen, ulogisk og uforståelig. I Nederland får man kjøpt trøfler med psilocybin, virkestoffet i fleinsopp, over disk. Politiet trekker frem at det er økt risiko for å utsette seg selv for fare under påvirkning, men såkalte «magiske» sopper som fleinsopp har blitt kategorisert blant de aller tryggeste rekreasjonelle rusmidlene. Folk havner ekstremt sjelden på legevakten under påvirkning av fleinsopp.
Det er flott at politiet informerer om at det fins svært giftige sopper i norsk natur, men det er også viktig at de gjør folk oppmerksom på at det fins ulike grader av giftighet. Her hadde NRK en gyllen mulighet til å samarbeide med en soppkyndig om å lage en bildeoversikt over den spisse fleinsoppens forvekslingsarter og de dødelige soppene som vokser i Norge.
Økende interesse for fleinsopp
Tusenvis av nordmenn er interessert i fleinsopp. En norsk fleinsopp-gruppe på Facebook vokser hvert år, og har nå over 7000 medlemmer. På Netflix snubler man ikke sjelden over TV-serier der noen prater om eller inntar magiske sopper. Denne etablerte interessen for fleinsopp innebærer at media bør føle et ansvar for å bidra til tryggest mulig bruk.
Når politiet advarer hele befolkningen mot fleinsopp på grunn av potensialet for en negativ opplevelse, blir det som om de skulle ha advart alle mot alkohol, fordi noen drikker så mye at de roter seg bort, eller koffein, fordi noen kan få søvnproblemer.
Viktig med gode råd
Det er bedre å snakke om rusvett fremfor for å advare mot all bruk. Politiet har ikke spesielt gode kunnskaper om rusmidler, så de bør ikke gi rusfaglige råd. Men de kan benytte slike anledninger til å be folk om å lese seg opp på rusopplysningen.no/psilocybin. På nettsiden lærer man for eksempel at:
- det er tryggest å begynne med svært lave doser, for eksempel 0,05-0,1 gram tørket fleinsopp.
- ved inntak av høye doser er det større sjanse for å oppleve forbigående angst og forvirring.
- uerfarne brukere bør ha en venn til stede som er erfaren og helst edru.
Skremselspropaganda
Mange har antagelig fått med seg at psilocybin kan ha en del positive egenskaper. Noen er interessert i fleinsopp blant annet fordi soppen kan gi en følelse av mer nærhet til naturen, gi økt evne til empati, gi en mer åpen personlighet, og frembringe såkalte mystiske opplevelser. Selv om man også kan oppleve forbigående forvirring og angst, er ikke bruk av psykedelika som fleinsopp forbundet med forverret mental helse. Studier stiller nå spørsmål om hvorvidt psilocybin og andre psykedelika kan bidra til positive livsstilsendringer.
Når NRK velger å skrive en sak om én persons negative rusopplevelse og mulige uønskede effekter man kan få av et rusmiddel, uten å nevne noen positive egenskaper, risikerer NRK at innholdet i saken blir avfeid som pinlig skremselspropaganda.
Vi tror at fleinsoppen er blant de ti rusmidlene i verden man skal være minst bekymret for at folk bruker.
Signaturer:
Ane Ramm, pårørende
Anne Helene Tveit, psykolog
Bea Flygel, hjemmeboende
Bengt Waldow, jurist
Camilla Ysland, trebarnsmor
Cathrine Elisabeth Howells, pensjonist fra trikken, Sporveien
Christian Øie, ruspolitisk aktivist
Christoffer Schjelderup, komiker og podcaster
Dag Andreas Torp, aktivist
Dag Wollebæk, statsviter
Daniel Gunnesmæl, ruspolitisk aktivist
David Nutt, professor ved Imperial College London, forfatter av “Psychedelics - The revolutionary drugs that could change your life - a guide from the expert”
Emil Bjørnstad Belgau, styreleder i Tryggere Ungdom
Ester Nafstad, religionshistoriker
Grete Antona Nilsen, miljøarbeider og bestemor
Hege Røsåsen, småbarnsmor
Heidi Hagen, advokatsekretær
Henrik Hays, forsker og miljøterapeut
Håkon Mathias Sterling Danielsen, jurist
Ina Roll Spinnangr, daglig leder av Tryggere Ruspolitikk
Iren Magnussen, sosionom
Lena Solli Sal, etterlatt og nestleder av Vestfold og Telemark Tryggere Ruspolitikk
Joachim Strandberg, ruspolitisk aktivist
Jon-Ove Flovik Olsen, forfatter av “Politiet og narkotika”
Jørn Kløvfjell Mjelva, styreleder i Psynapse
Ketil Lund, jurist, tidligere styreleder i ICJ Norge
Knut Røneid, pårørende og etterlatt
Liese Recke, psykolog
Linda Vidala, artist
Live Sevaldson, barnevernspedagog
Marion Westli Johannesen, sosionom
Mikkel Ihle Tande, redaktør
Mohammed Basefer, komiker
Nikolai Berglihn, a.k.a. NI-TECH
Peder Støre, veterinær
Rebekka Lossius, psykolog
Roar Mikalsen, leder i AROD (Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk)
Tania Randby Garthus, politioverbetjent
Thomas Kjøsnes, pårørende, trebarnsfar, skribent
Trond Birkedal, politisk kommentator
Wenche Wærner, pårørende og rusreformaktivist
Øystein Langeland, lokalpolitiker, aktivist og tidligere lærer
Hege Røsåsen Kontakt personen bak underskriftskampanjen