NEI til sprengstoffabrikk i Hurummarka

HØRINGSUTTALELSE: PLANPROGRAM FOR STATLIG AREALPLAN – PRODUKSJONSANLEGG FOR MILITÆRE EKSPLOSIVER I HURUM

Mottaker: Forsvarsbygg og Kommunal- og distriktsdepartementet via reguleringsplan.hurum@norconsult.com
Egen sending til: Statsforvalteren i Oslo og Viken via sfovpost@statsforvalteren.no
Kopi til: Statsminister Jonas Gahr Støre, Stortingets representanter, og postmottak@kdd.dep.no
Uttale fra: Undertegnede i denne underskriftskampanjen (se vedlagt navneliste)
Dato: Juni 2026

1. Innledning og overordnet krav

Vi som undertegner dette høringsinnspillet, representerer et bredt lag av befolkningen som krever en fullstendig gjennomgang av den statlige planprosessen som foreligger nå. Innbyggerne i Hurum, hytteigere, grunneiere, gårdbrukere og rettighetshavere vil bli direkte skadelidende ved en realisering av det planlagte anlegget i Hurummarka.

Vi anerkjenner den sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for styrket nasjonal beredskap. Likevel kan ikke dette gå på bekostning av eksisterende og fremtidig matproduksjon, folkehelse, sikkerhet, private næringsinteresser samt uerstattelige natur- og friluftsområder. Forslaget til planprogram mangler en tilfredsstillende utredning av kritiske faktorer:

• Miljøgifter og utslipp: Mangelfull kartlegging av risikoen for akutt og langsiktig forurensning av sårbare vannkilder, vassdrag, brønner/grunnvann, Rødbyvann og Oslofjorden.
• Sikkerhetsrisiko: Utilstrekkelig vurdering av faste og mobile sikkerhetssoner ved og rundt kaianlegget på Tofte samt transportveiene. Konsekvensene av uhell, lekkasjer, terror og krigshandlinger i et område der en sjettedel av Norges befolkning bor rundt Oslofjorden, er ikke tilfredsstillende belyst.
• Økonomiske tap og forringelse av eigendommer: Manglende utredning av verdiforringelse på boliger, hytter, landbrukseiendommer og private verdier.
• Fravær av alternativutredning: Prosessen fremstår som låst til Tofte og Hurummarka uten en reell, vitenskapelig vurdering av mindre sårbare, allerede nedbygde industriområder («grå områder») andre steder i landet.

Vi viser til det formelle innspillet fra sivilingeniør Arnulv Eskeland, som krever at prosessen må gjennomgå ordinære kvalitetssikringsfaser (KVU, KS1, forprosjekt og KS2) i tråd med Finansdepartementets rundskriv R108 og R109 for store statlige investeringer. Videre viser vi til det offentlige debattinnlegget fra uavhengig kommunestyrerepresentant i Asker, Line Johansen, publisert i Dagsavisen, der hun kritiserer staten for å overstyre lokaldemokratiet og ta beslutninger før konsekvensutredningene er klare. Vi støtter også de faglige innvendingene reist av lege Nora Christine Lund Sørbøe vedrørende spredning av miljøgifter, og Tora Synnøve Østrem vedrørende de uakseptable konsekvensene for lokalt landbruk og matproduksjon.

Fabrikken mottok høsten 2025 over 66 millioner euro gjennom EUs ASAP-midler og statlig medfinansiering for å mer enn doble produksjonen på Sætre. Som omtalt i Dagbladet Børsen, har staten i tillegg bevilget 235 millioner kroner til prosjektets fase to før planprogrammet i det hele tatt er fastsatt. Dette innspillet er ikke et argument mot behovet for økt forsvarsproduksjon i den vestlige verden, men et absolutt krav om at de massive lokale miljø- og samfunnskonsekvensene ikke overskygges av forsvarspolitiske hastevedtak.

2. Rettslige mangler, brudd på utredningsplikten og overkjøring av lokaldemokratiet

Det planlagte arbeidet reiser en rekke alvorlige juridiske, forvaltningsrettslige og menneskerettslige problemstillinger. I tråd med faglige vurderinger fra Naturvernforbundet, foreligger det en utilstrekkelig konsekvensutredning som bryter med konsekvensutredningsforskriften (KU-forskriften) og plan- og bygningsloven § 4-2. Planprogrammet slik det foreligger, strider mot sentrale rettsprinsipper og lovbestemmelser:

• Grunnloven § 112 (Miljøparagrafen): Bestemmelsen fastslår at innbyggerne har rett til et miljø som sikrer helsen, og at naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar etterslekten. Å gjennomføre et massivt naturinngrep uten fullverdige konsekvensutredninger av akutt giftavrenning bryter direkte med myndighetenes opplysnings- og handlingsplikt.
• Grunnloven § 102 og EMK Artikkel 8 (Retten til privatliv og hjem): Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art. 8 og Grunnloven § 102 beskytter retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem. Etableringen av en omfattende sprengstoffabrikk med uforutsigbare sikkerhetssoner, eksplosjonsfare, støy og tungtransport i umiddelbar nærhet til boliger og hytter, utgjør et uforholdsmessig inngrep i naboenes eiendommer og livskvalitet.
• Grunnloven § 105 og oreigningsloven (Ekspropriasjonsretten): Etablering av sikkerhetssoner og ekspropriasjon av råderett over eiendom utløser krav om «full erstatning» etter Grunnloven § 105. Planprogrammet mangler fullstendig en utredning av de enorme økonomiske forpliktelsene staten pådrar seg overfor berørte grunneiere etter ekspropriasjonserstatningsloven.
• Grunnloven § 100 (Innsyn og demokratisk medvirkning): Den statlige reguleringsplanen bærer preg av en forsert prosess der midler bevilges før høringsfrister og utredninger er ferdigstilt. Dette innskrenker realiteten i innbyggernes rett til medvirkning i prosesser som berører deres eget livsgrunnlag.
• EMK Artikkel 2 (Retten til liv): Å lokalisere produksjon og frakt av enorme mengder høyeksplosiver i et tettbefolket område langs Oslofjorden, utfordrer statens positive plikt til å verne om borgernes liv og sikkerhet mot industrielle katastrofer og sabotasjemål.

På denne bakgrunn krever vi at planprogrammet trekkes. Vi oppfordrer Statsforvalteren til å ivareta sin embetsplikt ved å vurdere lovligheten i denne prosessen og bruke sin innsigelsesmyndighet til å legge ned veto mot forslaget.

2.1. Våre konkrete krav til Statsforvalterens embetsførsel og innsigelsesmyndighet

Selv om denne prosessen er underlagt statlig planmyndighet jf. plan- og bygningsloven § 6-4, fritar ikke dette Statsforvalteren fra sin selvstendige plikt til å påse at nasjonale og regionale miljø-, landbruks- og samfunnssikkerhetsinteresser ivaretas. Statsforvalteren må bruke sin faglige autoritet og innsigelseskompetanse overfor departementet.

Vi krever at Statsforvalteren i Oslo og Viken reagerer på følgende punkter:

1. Kreve stans og uavhengig KVU/KS1: Statsforvalteren må kreve at planprosessen stanses inntil det foreligger en fullstendig, uavhengig Konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS1) etter Finansdepartementets retningslinjer. Det må kreves at de alternative lokaliseringene utredes reelt, slik at Hurummarka ikke feilaktig blir stående som eneste mulige alternativ.
2. Fremme formell innsigelse mot mangelfull konsekvensutredning: Statsforvalteren må varsle formell innsigelse (motsegn) på bakgrunn av at forslaget til planprogram bryter med konsekvensutredningsforskriften. Konsekvensene for verdiforringelse av bolig, hytter og eiendom, de-sertifisering av økologisk landbruk, giftavrenning til Rødbyvannet og bisfenol-eksponering for barn i Oslofjord-regionen er ikke utredet på en vitenskapelig og tilfredsstillende måte.
3. Ivareta den statlige samordningsplikten for Oslofjorden: Statsforvalteren er satt til å lede arbeidet med den helhetlige planen for Oslofjorden. Planene om massive utslipp av nitrogen og miljøgifter fra sprengstoffabrikken strider direkte mot statens egne mål om å redde Oslofjorden. Statsforvalteren må kreve nulltoleranse for nye miljøgiftutslipp i dette sårbare vassdraget.
4. Vurdere lovligheten av de asymmetriske sikkerhetssonene: Statsforvalteren må kreve en fullstendig juridisk og sikkerhetsmessig redegjørelse for hvorfor sikkerhetssonene er lagt asymmetrisk (kortere mot sør, tettere på bebyggelse og kaianlegg). Statsforvalteren må påse at innbyggernes rett til liv og helse (EMK art. 2 og Grunnloven § 102/105) ikke settes til side i en forhastet industrietablering.
5. Overprøve brudd på offentlighetsloven og sikre innsyn: Vi viser til at Statsforvalteren den 13. april 2026 opphevet deler av Asker kommunes ulovlige innsynsavslag i denne saken, etter klage fra Naturvernforbundet. Siden hemmeligholdet rundt utslippstillatelser og prosesser fortsatt svekker lokaldemokratiet, krever vi at Statsforvalteren aktivt overvåker at offentlighetsloven og Grunnloven § 100 (innsyn og ytringsfrihet) etterleves fullt ut av Forsvarsbygg og departementet.

3. Akutt miljøgifttrussel mot vann, landbruk og folkehelse

Etableringen og den planlagte produksjonsøkningen utgjør en uakseptabel risiko for lokalmiljøet og drikkevannskildene på Hurumhalvøya. Prosessen bærer preg av at hastverk i forsvarspolitikken overstyrer grunnleggende miljøkrav og vitenskapelige risikovurderinger.

Vi krever at følgende miljøaspekter utredes fullstendig og uavhengig før planprogrammet kan godkjennes:

• Forurensning av Rødbyvannet, grunnvann/brønner og lokale vassdrag: Rødbyvannet og de tilstøtende elvesystemene er biologisk sårbare. Utslipp av nitrogen, tungmetaller og kjemiske biprodukter fra sprengstoffproduksjonen vil føre til akutt eutrofiering (algeoppblomstring) og uopprettelig skade på ferskvannsøkologien og private brønner.
• Trussel mot matproduksjon og økologisk landbruk: Hurumhalvøya har viktige landbruksarealer. Som påpekt i faginnspill fra det lokale landbruksmiljøet, vil fare for luftbårent partikkelnedfall og grunnvannsforurensning true matberedskapen. For økologiske produsenter i nærområdet vil risikoen for kjemisk eksponering medføre umiddelbar fare for de-sertifisering og påfølgende næringsforbud.
• Eksponering for miljøgifter og folkehelse: 
• Miljøgifter og PFAS (se eget innspill jf. høringsinnspill fra lege Nora Christine Lund Sørbøe).
• BPA - Sprengstoffproduksjon og tilhørende industrielle prosesser involverer og frigjør stoffer som kan være hormonforstyrrende og kreftfremkallende, herunder bisfenoler og beslektede kjemiske forbindelser. Langtidsvirkningene av akkumulerte miljøgifter i jordsmonn, bær, sopp og vilt i Hurummarka – samt i marine organismer i Oslofjorden – er overhode ikke kartlagt i det foreliggende planprogrammet.En omfattende rapport fra Folkehelseinstituttets Miljøbiobank (MoBa, 2023) avdekket at over 99 % av testede barn og ungdommer (7–14 år) hadde nivåer av Bisfenol A (BPA) i urinen som overskred trygghetsgrensene til den europeiske matsikkerhetsmyndigheten (EFSA). Bivirkningene inkluderer hormonforstyrrelser, fertilitetsvikt og skader på fosterutviklingen. Konsulentselskapet Norconsult har ikke lagt frem tilfredsstillende vurderinger knyttet til helseskadelige bisfenoler i denne prosessen:
  • Militær bruk: BPA og kjemiske varianter (derivater) brukes i stor grad i militærteknologi som bindemiddel i fast rakettbrennstoff for å stabilisere de energirike partiklene, samt i beskyttelsesutstyr, emballasje og tennmekanismer.
  • Lokal risiko: Under produksjon forekommer ren BPA ofte som et fint pulver. Dersom dette pulveret blandes med luft i lukkede rom, oppstår det en akutt fare for støveksplosjoner ved den minste gnist. Dette utgjør en uakseptabel risiko for et anlegg plassert nær tette populasjoner.

4. Alvorlig verdiforringelse og båndlegging av privat eiendom og næring

4.1. Juridisk uavklarte sikkerhetssoner og naboulemper

Etableringen av sprengstoffabrikken vil påføre nærliggende eiendommer et massivt økonomisk tap. Rolf Langeland, takstmann med over 30 års erfaring innen landbrukseiendommer, slår fast at dette «helt åpenbart ville ha en prisdempende effekt ved eventuelle salg».

Juridisk sett vil etableringen av sikkerhetssoner fungere som en rådighetsinnskrenkning. At sikkerhetssonen er påfallende kortere mot sør (hvor kaianlegg og sprengstoffrakt skal foregå) enn mot nord, fremstår som vilkårlig og rettslig uholdbart. Innbyggerne i sør blir liggende som nærmeste nabo til en fabrikk med permanent eksplosjonsrisiko, økt tungtransport, støy og visuell forsøpling. Dette vil i praksis gjøre eiendommene uomsettelige i markedet. Dette utløser erstatningsrettslige krav for ulemper etter naboloven (grannelova) § 2, da tålegrensen for støy, ulempe og fare overskrides.

4.2. Rettstridig båndlegging av skog-, landbruks- og produksjonsarealer

Verdien av en gård- eller skogseiendom er direkte knyttet til dens langsiktige produksjonsevne og ressursutnyttelse. Dette gjelder også jaktkoier, hytter, eneboliger, fritidsboliger og andre eiendommer. Når store deler av Hurummarkas arealer beslaglegges eller underlegges strenge sikkerhetsrestriksjoner, faller verdien, bruksfriheten og næringsgrunnlaget for tradisjonelt skogbruk og landbruk bort.

Dersom staten gjennomfører en slik båndlegging, må det gjøres formelt ved ekspropriasjon etter oreigningsloven § 2. Etter ekspropriasjonserstatningsloven (vederlagsloven) har grunneiere krav på erstatning basert på enten salgsverdi, bruksverdi eller gjenanskaffelsesverdi – der den høyeste verdien skal legges til grunn. Tapet av produksjonsarealer for skogbruket, vanningsforsyninger til landbruket og de-sertifiseringen av det økologiske landbruket på grunn av giftavrenning vil barbere bort de reelle verdiene av landbrukseiendommene og øvrige eiendommer på Hurum. Statens planprogram har overhode ikke utredet de økonomiske rammene for disse uunngåelige erstatningsutbetalingene.

5.    Ulovlige asymmetriske sikkerhetssoner - Risiko ved kaianlegget på Tofte:

Transport av råvarer og ferdig sprengstoff over det eksisterende kaianlegget på Tofte utgjør en betydelig lokal risikofaktor. (Henviser til eget høringsinnspill fra Espen Syvertsen om ulykker i utlandet). Planprogrammet mangler en tilfredsstillende redegjørelse for hvorfor sikkerhetssonene rundt anlegget og transportkorridorene fremstår som asymmetriske – med kortere sikkerhetsavstander mot sør, tettere på eksisterende befolkning, skjærgård og kaianlegg. Lasting, lossing og skipstransport av store mengder høyeksplosiver i den trange Oslofjorden øker faren for katastrofale ulykker og akutte utslipp til sjø. Dette vil lamme den lokale skipstrafikken, true det sårbare marine miljøet og sette lokalbefolkningens liv og helse i direkte fare uten at avbøtende tiltak eller alternative havneløsninger er utredet.

·            Kritikk: Sikkerhetssonene er presset tettere mot bebyggelse og kaianlegg i sør.

·            Argument: Det må bevises at asymmetrien skyldes reelle tekniske barrierer, og ikke er et økonomisk kompromiss på bekostning av naboers sikkerhet. Myndighetene har en positiv sikringsplikt for innbyggernes liv og helse etter EMK art. 2 og Grunnloven §§ 102 og 112.

5.1 Mangelfullt utredningsgrunnlag (Norconsult-rapporten)

·            Kritikk: Avgjørelsen om å legge anlegget til Hurummarka bygger på en foreløpig lokaliseringsvurdering fra Norconsult.

·            Argument: Norconsult skriver selv i rapporten at studien ikke tilfredsstiller kravene til en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Staten kan ikke vedta en plan basert på et dokument som erklærer seg selv som utilstrekkelig.

5.2 Tidsnød går foran sikkerhet

·            Kritikk: Regjeringens krav om rask etablering har vært styrende for tomtevalget.

·            Argument: Hastverk øker risikoen for feil og snarveier i risikovurderingene. Kommersielle mål eller forsvarspolitiske tidskrav fritar ikke myndighetene fra å utrede risiko grundig.

5.3 Sårbar topografisk skjerming

·            Kritikk: Norconsult forsvarer plasseringen med at Hurummarkas kuperte terreng (fjellvegger) demper eksplosjoner.

·            Argument: En slik antakelse krever ekstremt nøyaktige og uavhengige tredjepartsanalyser før planene godkjennes, spesielt fordi sonen i sør ligger farlig nær sivil bebyggelse.

5.4 Flaskehalsen og risikoen på Tofte kai

·            Kritikk: Transport og omlasting av militært sprengstoff (klasse 1.1) på kaia på Tofte utgjør den største fysiske risikoen.

·            Argument: På kaia og over vannet finnes det ingen naturlig topografisk skjerming. Eksplosjonsbølger vil bevege seg fritt. Sikkerhetssonene vil klype seg langt inn over Tofte sentrum, noe som utgjør en uakseptabel grupperisiko som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) etter regelverket ikke kan godkjenne.

6. Konklusjon og krav

Vi kan ikke akseptere at staten bruker den sikkerhetspolitiske situasjonen til å hastebehandle en industrietablering av dette omfanget på bekostning av lovfestede miljørettigheter, lokaldemokratiet og innbyggernes trygghet. Forsvaret av landet vårt må ikke skje ved at vi ødelegger den naturen og de lokalsamfunnene vi er satt til å beskytte.

Vi krever derfor:

1. At det foreliggende forslaget til planprogram avvises eller trekkes tilbake.
2. At det gjennomføres en reell og uavhengig Konseptvalgutredning (KVU) hvor alternative, allerede industrialiserte og mindre sårbare lokaliseringer i Norge vurderes på lik linje.
3. At Statsforvalteren i Oslo og Viken benytter sin innsigelsesmyndighet for å stanse planene inntil samfunnssikkerheten, folkehelsen og miljøkonsekvensene for Oslofjorden og Hurummarka er utredet i tråd med lovens strengeste krav.

Med vennlig hilsen,
Undertegnede i denne underskriftskampanjen
(Se vedlagt liste med [X] antall signaturnavn og adresser)