Stopp rivingen av Heimvernshytta i Avgrunnsdalen

Kjære Asker kommune,

Vi er svært skuffet og motsetter oss sterkt at kommunen har offisielt søkt om å rive huset i Avgrunnsdalen. 

Etter å ha kommet til enighet med brannvesenet i Asker om å finne en inspeksjonsdato for den kommende uken, har aktivistene i Avgrunnsdalen fått beskjed om kommunens riveplaner. Huset skal ikke rives fordi det er nødvendig, men fordi kommunen ønsker å fjerne aktivistene. Hvordan henger det ellers sammen at kommunen først hevder de ønsker å ta vare på aktivistenes og andres trygghet når det gjelder brannsikkerhet, for så å bestemme seg for å rive huset uten hverken vurdering eller offentlig begrunnelse?

Motstanden mot våpenfabrikken er mangfoldig, og huset er et viktig symbol for å beskytte skogen, fjorden og arbeidet for fredelige løsninger. 

Det aktivistene har fått til av engasjement og samhold i Avgrunnsdalen er svært viktig og representerer en stor del av lokalbefolkningen, samt et bredere sterkt internasjonalt ønske der folk ser livsnødvendigheten i å ta vare på naturen som står i en av våre eksistensielle kriser.

Sivil ulydighet er dessuten en ikke-voldelig, demokrati-bevarende og bredt akseptert protestform i Norge.

Vi mener kommunen ikke viser respekt for denne viktige praksisen.

Delegeringsreglementet til Asker kommune sier:

«8.4 Kommunedirektørs myndighet etter plan- og bygningsloven

Kommunedirektør har myndighet til å treffe enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell betydning, så langt det ikke framgår av lov eller vedtak at kommunestyret selv skal fatte vedtak i saken, eller kommunestyret har vedtatt å legge myndigheten til et annet organ.»

Rivetillatelsen i denne spesielle saken er klart av prinsipiell betydning. Kommunedirektøren bør derfor ikke kunne treffe vedtak i saken. Som et minimumskrav burde Kommunedirektøren oppgi en grunn for at kommunen søker om rivning av bygget.

Saken reiser spørsmål langt utover de rent bygningstekniske forholdene. Den berører blant annet kommunens håndtering av demokratisk protest, ytringsfrihet, tilliten til kommunen, kommunens rolle som både eier og offentlig myndighet, og forholdet mellom administrativ eiendomsforvaltning og politisk styring. Det er uhørt å skulle gå til det irreversible skrittet å rive, før det er tatt endelig stilling til framtidig bruk av området.

Vi ønsker også at Stener Sørensen AS viser ansvar og avstår fra å ødelegge dette symbolet på motstand som har til hensikt å verne Hurummarka – uten at det engang foreligger en offisiell begrunnelse for dette.

Videre stiller vi følgende spørsmål:

- Hvordan kan et kommunestyre, som hevder å være bærekraftig, rive et fullt funksjonelt hus som etter aktivistenes innsats har lyktes å bli et positivt samlingspunkt for publikum, skole- og universitets-utflukter og andre sosiale arrangementer?

- Hvilken verdi har argumentet om å forsvare demokratiet med stadig mer eksplosiver, når det er slik kommunen behandler en legitim protest?

Et annet eksempel på kommunens inkonsistens er kravet de la frem for sine tidligere leietakere om beskyttelse av det kulturelt verdifulle maleriet fra den lokale maleren Rolf Røskestad (1962), som de nå er villige til å ødelegge i stillhet. Dette viser et sitat fra forrige leiekontrakt utstedt av kommunen:» Veggene i hovedhuset er malt av en lokal kunster, direkte på veggen, og ivaretas etter beste evne. Det samme gjelder peisen i hovedhuset.

Gitt hvordan den demokratiske protesten til aktivistene blir håndtert av kommunen, oppfordrer vi alle innbyggere til å være årvåkne og frittalende i alle kommende skritt for å muliggjøre Chemrings nye våpenfabrikk i verneverdig naturskog, som vil frata folk viktige friluftslivsområder og føre til alvorlig forurensning av luft, jord og vann. 

Selv Statsforvalteren uttrykker bekymring for risikoen forbundet med å bruke kaia på Tofte som utskipningskai, på grunn av nærheten til tettbygde områder.

Okkupantene fra Knus Krigsmaskinen, holder motet oppe og vil fortsette sin kamp for Hurum. Vi som signerer dette oppropet støtter dem helhjertet. 

Vi vil ha en verden der fremtidige generasjoner, i stedet for å drukne i en stadig mer fryktdrevet, kaotisk, egosentrisk og krigshissende verden, kan leve i trygghet, med verdier som fellesskap, selvbestemmelse, omsorg, ekte demokrati og ansvarlighet i sentrum.