Med min underskrift sier jeg ja til å:
- Bevare Fryal og Odnes barneskole
- Bevare det forebyggende støtteapparatet for barn/ungdom
- Bevare Trevatn barnehage
Bakgrunn:
Politikerne i Søndre Land avgjør fremtidens skolestruktur den 19.oktober 2026.
Søndre Land står overfor reelle økonomiske og demografiske utfordringer. Barnetallet synker og antallet eldre er økende. Utgiftene er store, og dette må tas på alvor.
Kommunedirektøren foreslår å legge ned Trevatn barnehage og slå sammen Odnes og Fryal skole fra skoleåret 2027/28. Dersom Odnes skole består, er det laget et premiss om at det forebyggende arbeidet som utføres av et ikke-lovpålagt tverrfaglig støtteapparat for barn/ungdom da avvikles.
Vi er uenige i at tiltaket mot synkende barnetall og raskt økende antall eldre skal være å legge et lokk over potensiell vekst i kommunen. Dette ved å legge ned Odnes skole, og fylle Fryal med alle barna i kommunen. Vi mener det mer enn noen gang er både aktuelt og viktig å bevare to robuste barneskoler og Trevatn barnehage. Med en industrisatsing i regionen uten sidestykke, vil det være mulig for Søndre Land å skaffe innflyttere som vil generere bedre økonomiske rammer for alle innbyggerne i Søndre Land. Fra de yngste og til de eldste. Vi kan ikke akseptere at rapporten baserer sin anbefaling på historiske barnetall, dette uten å reflektere over at regionen nå befinner seg i en helt annen situasjon enn for kun få år siden.
Vi er heller ikke enig i premisset som er lagt. Vi kjemper for å bevare skolestrukturen i Søndre Land samtidig som at det tverrfaglige støtteapparatet opprettholdes.
Skoler og barnehager er mer enn en utgiftspost. De påvirker barnas barndom, reisevei, lokalsamfunn, bosetting og hvor attraktiv kommunen er for framtidige innbyggere. Slik kan man argumentere for at skoler og barnehager er en av hovednøklene for økonomisk vekst i kommunen.
Vi mener altså at kommunen ikke bør tilpasse tjenestene til en negativ utvikling, men tvert imot arbeide aktivt for å motvirke den: Hvordan beholder vi barnefamiliene som allerede bor her? Hvordan får vi flere til å flytte hit? Og hvordan sørger vi for gode og attraktive oppvekstmiljøer i hele Søndre Land? En skole eller barnehage som først er lagt ned, er vanskelig å bygge opp igjen. Beslutninger med så langsiktige konsekvenser bør derfor vurderes opp mot bolyst, tilflytting, familienes hverdag og framtidig utvikling i kommunen.
Vi ber derfor kommunen om å si nei til nedleggelse av Odnes skole og Trevatn barnehage, og i stedet arbeide for løsninger som ivaretar barna, lokalsamfunnet og muligheten for framtidig vekst i hele Søndre Land.
- Bevar Odnes skole og Trevatn barnehage. Prioriter barna og framtida!
---------
Enkelte av de praktiske konsekvensene ved nedleggelser:
Søndre Land har flest arbeidende utenfor egen kommunegrense. Infrastrukturen i ytterkantene, som er spesielt sentrale for husing av disse arbeidstakerne, er derfor vesentlig.
- Nedleggese avTrevatn barnehage:
Barn fra 1-6 år må kjøres nær en time daglig.
Foresatte to timer. I tillegg kommer kjøreveg til arbeidssted (for mange i motsatt retning Gjøvik/Raufoss), som kan gi opp mot 2,5-3 timer daglig kjøring.
- Nedleggelse av Odnes skole:
Skoleskyss vil i følge rapporten ta 30 minutter for de fleste barna, og regnes som akseptabel.
Det er problematisk at rapporten har utelatt å konsekvensutrede foreldregruppen som er i arbeid, og som er avhengig av å levere/hente på SFO. Dette vil for mange gi opp imot 10 mil kjøreveg daglig. I tillegg til kjøreavstand til arbeidssted. Barn ned i 5-årsalder vil få svært lange dager.
- Nye arbeidsplasser i regionen er beregnet til 1500. I media kommer det frem at 85% av disse er bosatt i regionen. Dette er ikke ensbetydende med at store deler av denne massen vil kunne komme til å flytte på seg innad i regionen for å komme nærmere arbeidssted. Det er nettopp da Søndre Land må stå klar med et apparat for oppvekst som appellerer og har kapasitet til vekst. Søndre Land er en kommune av lange avstander, og distriktspolitikken som føres bør ta hensyn til dette. Barnefamilier i ytterkantene av kommunen kan bli presset til å vurdere om smertegrensen er passert for at det reelt sett er mulig å fortsatt være bosatt/bosette seg.
- Vi ber om at politikerne veier disse punktene tungt, i motsetning til rapporten der det er begrenset utredet eller desverre totalt manglende.