Krev uavhengig gransking av sentralstyret i Dyrebeskyttelsen Norge
Vi som signerer denne underskriftskampanjen, krever at det gjennomføres en fullstendig og uavhengig ekstern gransking av sentralstyret og den administrative ledelsen i Dyrebeskyttelsen Norge.
Bakgrunnen er en lang rekke alvorlige spørsmål knyttet til organisasjonens styring, økonomiske disposisjoner, behandling av lokalavdelinger, bruk av interimstyrer, bruk av innsamlede midler og omfattende juridiske prosesser.
Dyrebeskyttelsen Norge er en landsdekkende medlemsorganisasjon som er avhengig av tillit fra medlemmer, frivillige, givere, offentlige myndigheter og befolkningen. Når denne tilliten svekkes, er det ikke tilstrekkelig at sentralstyret gransker seg selv eller selv forklarer sine egne handlinger.
Det er derfor behov for en uavhengig gjennomgang der granskerne ikke har noen tilknytning til dagens sentralstyre, administrasjon eller organisasjonens faste juridiske rådgivere.
Granskingen må blant annet undersøke:
1. Suspensjon og overtakelse av lokalavdelinger
Det må undersøkes hvordan sentralstyret har brukt vedtektene til å suspendere lokalstyrer, oppnevne interimstyrer og overta kontrollen over lokalavdelinger.
Det må avklares:
– om vedtektene er blitt fulgt
– om lokalavdelingenes medlemmer har fått reell innflytelse
– om pålagte møter og valg er blitt gjennomført innen vedtektsbestemte frister
– om registreringer i offentlige registre bygger på gyldige vedtak og korrekt dokumentasjon
– om sentralstyret har brukt sin myndighet på en forholdsmessig og forsvarlig måte
2. Situasjonen i Dyrebeskyttelsen Norge Hordaland
Dyrebeskyttelsen Norge Hordaland har ikke avholdt ordinært årsmøte siden mars 2023.
Lokalavdelingen har over lengre tid vært styrt av personer oppnevnt av sentralstyret. Flere av de samme personene har samtidig hatt roller både i sentralstyret og i interimstyret i Hordaland.
Det må undersøkes hvordan en lokalavdeling som hadde betydelige midler tilgjengelig i juni 2024, senere kunne få store underskudd og opparbeide seg et lån på omkring 8,6 millioner kroner fra hovedorganisasjonen.
Dette gjelder forøvrig også Dyrebeskyttelsen Norge Drammen og omland, samt mange andre tidligere driftede lokalavdelinger.
Det må også undersøkes:
– hvem som godkjente lånet
– hvem som vurderte lokalavdelingens interesser
– hvordan habilitet og interessekonflikter ble håndtert
– om lånet og de juridiske kostnadene var forsvarlige
– om disposisjonene hadde nødvendig medlemsmessig og organisatorisk forankring
– hvordan lånet var forventet tilbakebetalt
3. Bruken av organisasjonens penger
Det må gjennomføres en detaljert gjennomgang av organisasjonens bruk av penger på advokater, rettssaker, konflikter og prosesser mot lokalavdelinger, stiftelser, tidligere tillitsvalgte, ansatte og frivillige.
Granskingen må vise:
– hvor mye som samlet er brukt på juridiske prosesser
– hvilke organer som har godkjent kostnadene
– hvilke vurderinger som ble gjort før sakene ble startet
– hvilke økonomiske risikoer organisasjonen tok
– hvor mange saker organisasjonen har vunnet, tapt eller avsluttet
– om givere og medlemmer har fått tilstrekkelig informasjon om pengebruken
Penger som gis til Dyrebeskyttelsen Norge, blir gitt i tillit til at de skal brukes til dyrevelferd. Derfor må det være full åpenhet om hvor store beløp som i stedet er brukt på interne konflikter og rettsprosesser.
4. Behandlingen av lokalavdelinger og frivillige
Det må undersøkes om lokalavdelinger, medlemmer, frivillige, ansatte og tillitsvalgte er blitt behandlet på en forsvarlig og rettferdig måte.
Det må blant annet gjennomgås:
– hvor mange lokalavdelinger og tillitsvalgte som er blitt suspendert eller ekskludert
– hvilke begrunnelser som er gitt
– om de berørte har fått kontradiksjon og mulighet til å forsvare seg
– om reaksjonene har vært forholdsmessige
– om kritikk og varsling er blitt møtt med represalier eller juridiske trusler
– om sentralstyret har bidratt til å løse konflikter eller til å eskalere dem
5. Årsmøter, landsmøter og demokratisk kontroll
Det må undersøkes om organisasjonens vedtekter og demokratiske regler er blitt fulgt.
Dette gjelder blant annet:
– om reviderte årsregnskaper er blitt fremlagt innen fristene
– om landsmøtene har fått nødvendig dokumentasjon før behandling og vedtak
– hvem som formelt har godkjent årsregnskapene
– om lokalavdelinger har fått delta på like vilkår
– om sentralstyret har gitt fullstendige og korrekte opplysninger til delegatene
– om viktige økonomiske beslutninger er blitt behandlet av riktig organ
6. Roller, habilitet og maktkonsentrasjon
Granskingen må kartlegge situasjoner der de samme personene har hatt flere roller samtidig, eksempelvis som sentralstyremedlemmer, interimstyremedlemmer, långivere, låntakere eller beslutningstakere i konflikter mellom organisasjonsledd.
Det må vurderes om:
– habilitetsreglene har vært tilstrekkelige
– inhabile personer har deltatt i beslutninger
– makt har vært konsentrert hos for få personer
– det har vært tilstrekkelig uavhengig kontroll med sentralstyret og administrasjonen
Hvem bør gjennomføre granskingen?
Granskingen bør gjennomføres av et uavhengig revisjons-, gransknings- eller advokatmiljø som ikke tidligere har representert Dyrebeskyttelsen Norge eller sentralstyrets medlemmer i de aktuelle sakene.
Eventuelt en offentlig instans.
Granskerne må få full tilgang til:
– styreprotokoller
– møtereferater
– regnskaper og bilag
– låneavtaler
– advokatfakturaer
– e-poster og annen relevant kommunikasjon
– vedtak om suspensjon og interimstyrer
– dokumentasjon sendt til offentlige registre
– relevante avtaler og risikovurderinger
Berørte lokalavdelinger, tidligere styremedlemmer, ansatte, frivillige, varslere og andre sentrale vitner må få anledning til å forklare seg direkte til granskerne.
Granskingsrapporten må offentliggjøres
Det er ikke tilstrekkelig med en intern rapport som bare sentralstyret får lese.
Hovedfunnene, konklusjonene og anbefalingene må offentliggjøres, med nødvendige hensyn til personvern og taushetsplikt. Medlemmer, givere og offentligheten må få vite hva som har skjedd, hvem som har hatt ansvar, og hvilke endringer som er nødvendige.
Våre krav
Vi krever at:
1. Dyrebeskyttelsen Norges landsmøte beslutter en uavhengig ekstern gransking.
2. Dagens sentralstyre og administrasjon ikke alene får utforme mandatet eller velge granskerne.
3. Lokalavdelinger og medlemsrepresentanter får delta i utformingen av mandatet.
4. Granskingen omfatter både økonomi, organisasjonsstyring, habilitet, behandling av lokalavdelinger og bruk av juridiske prosesser.
5. Relevant dokumentasjon sikres og ikke slettes før granskingen er gjennomført.
6. Granskingsrapportens hovedinnhold offentliggjøres.
7. Personer som varsler eller avgir forklaring, beskyttes mot represalier.
Hvorfor bør du signere?
Dette handler ikke om å forhåndsdømme enkeltpersoner.
Det handler om å få fakta på bordet.
Dersom sentralstyret har handlet korrekt og forsvarlig, vil en uavhengig gransking kunne dokumentere dette. Dersom det er begått alvorlige feil, vedtektsbrudd, uforsvarlige økonomiske disposisjoner eller maktmisbruk, må dette avdekkes og følges opp.
Dyrebeskyttelsen Norge skal bruke sin kraft og sine ressurser på å hjelpe dyr – ikke på langvarige interne maktkamper, lukkede prosesser og kostbare konflikter.
En organisasjon som ber befolkningen om tillit, medlemskap, gaver og testamentariske midler,
må også tåle å bli kontrollert.
Signer dersom du krever åpenhet, ansvarlighet og en reelt uavhengig gransking av sentralstyret i Dyrebeskyttelsen Norge.